Kramper oppleves ofte veldig dramatisk. Som regel dreier det seg om epilepsi, hvor det oppstår unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Andre ganger lider ikke pasienten av epilepsi, men av psykogene, ikke-epileptiske anfall (PNES).
Sykdommen er like alvorlig og belastende for pasienten som epilepsi, og det er viktig at man tar pasienten på alvor. Men hva er det egentlig? Og hvordan kan man få hjelp?
Hvorfor får man PNES?
PNES er en type epilepsilignende anfall hvor hjerneaktiviteten er normal. I motsetning til et epilepsianfall, skyldes anfallene altså ikke unormal elektrisk aktivitet i hjernen.
Psykogene, ikke-epileptiske anfall, kan ligne alle typer epileptiske anfall, fra små episoder med fjernhet til store krampeanfall som varer i flere timer.
Epilepsi - symptomer og behandling
Det finnes ikke én spesifikk årsak til at man utvikler PNES. Oftest handler det om en kombinasjon av medisinske tilstander, psykiske vansker og sosiale livsbelastninger. De fysiske symptomene kan dermed være en måte å reagere på ved følelsesmessig belastning, stress eller traumatiske opplevelser, og oppstår når totalbelastningen blir for stor.
Medvirkende faktorer
Medvirkende og utløsende faktorer kan være:
- Psykiske vansker
- Traumer
- Akutt stress
- Post traumatisk stress syndrom (PTSD)
- Mindre hodeskader
- Kognitive problemer
- Søvnproblemer
- Sykdommer som migrene, astma og epilepsi
- Smertetilstander
- Sosialt press
- Mobbing og sosial ekskludering
- Skolefaglige utfordringer
- Problemer i familien
Tegnene på PTSD
Forekomst
Hver femte person som blir innlagt på epilepsiklinikk har PNES. Tilstanden forekommer i alle aldrer, men hyppigst hos unge kvinner.
Hvordan vet man at det ikke er epilepsi?
Til å starte med vil man ofte mistolke anfallene som epilepsi, og en del pasienter starter med medisin mot epilepsi. Hvis medisinen ikke hjelper, eller hvis man har mistanke om PNES, vil man få tilbud om utredning ved en nevrolog og eventuelt henvisning til Spesialsykehuset for epilepsi.
Her vil man stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorien, opplysninger fra pårørende, hvordan anfallene arter seg og manglende epileptisk aktivitet i hjernen ved EEG-undersøkelse.
Noen ganger kan pasienten ha en kombinasjon av epileptiske anfall og psykogene, ikke-epileptiske anfall.
Behandling av depresjon - hva virker?
Er psykogene kramper farlige?
Nei, anfallene i seg selv er ikke farlige, og går over av seg selv. Tilstanden oppleves svært belastende for pasienten, og personen har ikke viljemessig kontroll over anfallene. Anfallene er med andre ord ufrivillige.
Hvordan behandles PNES?
Da årsakene til PNES varierer fra person til person, vil behandlingen gjøre det samme. Behandlingen tilpasses med andre ord den enkelte.
Undervisning og informasjon om sykdommen er særlig viktig, da det i seg selv kan medføre bedring av sykdommen. Mange føler det som en lettelse å få diagnosen, da man slipper angsten for å leve med en vanskelig regulerbar epilepsi og man slipper bivirkningene av antiepileptisk medisin.
Ved å forstå at det handler om en kompleks sykdom hvor mange faktorer spiller inn, kan man bedre forsøke å kartlegge hva som er årsaken til anfallene.
Psykoterapi kan for mange være en stor hjelp, da man her fokuserer på noen av de psykiske årsakene til anfallene.
Fastlegen kan være til god hjelp hvis man har søvnproblemer, smerter eller fysiske problemer som kan medvirke til sykdommen.
De sosiale forholdene kan spille en viktig rolle, især for barn og unge. Mistrivsel på skolen eller sosialt, samt faglige utfordringer kan være en del av årsaken. Hvis dette er tilfellet bør man snakke med lærerne og skolens rådgiver, så de kan bli informert om sykdommen og være med til å støtte pasienten.
Slik hjelper du barn som har angst
Pasienter opplever stigmatisering
Det er viktig å understreke at anfallene ikke er spill eller simulering, men oppstår gjennom ubevisste prosesser.
Personer som lider av PNES føler seg mange ganger misforstått og synes det er vanskelig å ha en diagnose som ikke er allment særlig kjent.
Manglende kunnskap om sykdommen medfører ofte mistro og stigmatisering, både i helsevesenet og ellers i samfunnet.
Hvordan kan man få hjelp?
Hvis man har mistanke om at man lider av psykogene, ikke-epileptiske anfall, bør man kontakte fastlegen. Fastlegen vil henvise til videre utredning hos en nevrolog, ofte på epilepsiklinikk. Hvis man får diagnosen PNES, kan fastlegen også henvise til psykolog eller psykiater ved behov.
Norsk Epilepsiforbund er en interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi og deres pårørende, og avholder flere kurs for mennesker med PNES.
