Psykiske lidelser

Det finnes mange ulike psykiske lidelser. Her kan du lese om noen av de vanligste diagnosene i psykiatrien.

PSYKISK HELSE: En opplevelse av å ha det bra, kan være en forenklet forklaring på hva psykisk helse er. Sosial kontakt og god fysisk helse er også sterkt knyttet sammen med psykisk helse. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.
PSYKISK HELSE: En opplevelse av å ha det bra, kan være en forenklet forklaring på hva psykisk helse er. Sosial kontakt og god fysisk helse er også sterkt knyttet sammen med psykisk helse. Illustrasjon: NTB Scanpix/Shutterstock.Vis mer

WHO definerer psykisk helse som en tilstand av velvære hvor hvert individ kan realisere sitt eget potensial, kan mestre normale utfordringer i livet, kan jobbe produktivt og givende, og kan bidra til sitt samfunn. I WHOs konstitusjon er helse definert som en «tilstand med komplett fysisk, mental og sosial velvære, og ikke bare et fravær av sykdom eller skrøpelighet».(2)

Psykisk helse er det som pasienten opplever, mens psykiatri er den medisinske spesialisttjenesten som behandler mennesker med psykiske lidelser. Psykiatri betyr «den medisinske behandlingen av sjelen», fra det greske ordet psyche, sjel, og suffikset -iatri, fra de greske ordene iatrikos, og iasthai medisinsk/å leges. (1)

Hva er psykiske lidelser?

Det finnes mange forskjellige typer psykiske lidelser, og de deles inn litt forskjellig i forskning og i klinisk praksis. Dette er ikke en komplett liste, men noen av de vanligste typer tilstander som regnes som psykiske lidelser.

  • Angst/panikk lidelser, man føler angst eller panikk, eller har symptomer som gjør at daglige aktiviteter hemmes.
  • Affektive (stemnings) lidelser, man blir veldig oppstemt eller nedstemt i varierende perioder. Bipolar lidelse og depresjoner hører til i denne kategorien.
  • Psykotiske lidelser, man har en forvrengt virkelighetsoppfatning, og man kan hallusinere.
  • Spiseforstyrrelser, man har ekstreme følelser, holdninger og oppførsel rundt mat .
  • Impulskontroll og avhengighetslidelser, man kan ikke motstå impulser om å gjøre ting som kan skade seg selv eller andre
  • Personlighetsforstyrrelser man har ekstreme og ufleksibile personlighetstrekk som gjør livet vanskelig for seg selv og andre
  • Obsessiv-kompulsive lidelser, også kalt tvangslidelser. Man har tanker eller frykt for noe som fører til at man gjør visse ritualer og rutiner om og om igjen.
  • Post traumatisk stress lidelse, man har varige og fryktinngytende tanker og minner om opplevelser man har gjennomgått
  • Stressrespons syndromer, utvikling av følelses- eller atferdsendringer som respons til stress. I motsetning til PTSD går disse symptomene over innen seks måneder etter at stressfaktoren er over eller fjernet.
  • Dissosiative lidelser, man får forandringer i minne, bevissthet, identitet, eller generell oppfattelse av seg selv og omgivelsene
  • Forsterking av somatiske symptomer av psykiske årsaker eller viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer eller dysfunksjon, enten fysisk eller psykisk.
  • Seksuelle og kjønnsidentitetslidelser. Endret seksuell funksjon, er usikker på hvilket kjønn man er, eller utvikler parafili, seksuell attraksjon til objekter, eller andre personer, ting, situasjoner som ikke kan gjengjelde attraksjonen
  • Somatiske symptomslidelser, også kalt somatoforme lidelser, man opplever fysiske symptomer på en sykdom eller får smerte som er ute av proporsjon til det leger finner når man undersøkes. Kalles også hypokondri eller helseangst.
  • Kombinerte vokale og multiple motoriske «tics», Tourettes syndrom. Symptomene er ukontrollerte lyder eller bevegelser som ikke har noe formål og man kan ikke kontrollere disse handlingene
  • Noen regner også demens og visse søvnforstyrrelser som psykiske lidelser fordi de involverer hjernen. (6,7)

Hvor mange sliter med psykiske lidelser?

  • Ifølge WHOs 10 fakta om psykisk helse, begynner rundt halvparten av psykiske lidelser før fylte 14 år.
  • 20% av verdens barn og unge har en psykisk lidelse eller psykiske problemer. Disse lidelsene er blant de ledende årsakene til uførhet blant unge verden over og på tvers av kulturer.
  • Blant voksne og barn er 23% av alle år tapt til uførhet grunnet i psykiske lidelser og rusmisbruk.
  • 800 000 personer begår selvmord hvert år i hele verden, og selvmord er nummer to på listen over dødsårsak for unge mellom 15–29.
  • Samtidig tror man at for hver voksen person som klarer å ta sitt eget liv er det kanskje så mange som 20 som prøver og ikke gjennomfører det.
  • Krig og naturkatastrofer har en stor innvirkning på psykisk helse, og raten av folk med psykiske lidelser kan dobles etter nødssituasjoner.
  • Psykiske lidelser er en viktig risikofaktor for andre sykdommer, og også for utilsiktet og tilsiktede skader og ulykker.
  • Mennesker med psykiske lidelser har oftere diabetes, hjerte-kar sykdom, HIV og mennesker med disse sykdommene har også en høyere risiko for å få psykiske lidelser.
  • Vi vet at stigma og diskriminering mot personer med psykiske lidelser og deres familier ofte gjør at folk nøler med å få hjelp, eller i noen land blir satt på sykehus som er mer som oppbevaringshus enn steder for å leges. Det er også mange som tror at psykiske lidelser ikke kan behandles, og denne type feilinformasjon hindrer mange i å få effektiv hjelp.
  • WHO nevner også i sine 10 fakta om psykisk helse at mange personer med psykiske lidelser ofte mister sine menneskerettigheter, og at de behandles med tvang, både fysisk og medikamentell, at de isoleres, at deres grunnleggende behov ikke dekkes, og at de ofte nektes privatliv. Få land har lovverk som beskytter menneskerettighetene til pasienter med psykiske lidelser.

Globalt er det en stor ujevnhet i distribusjon av fagfolk som jobber med psykisk helse. I tillegg er det andre barrierer som manglende politisk vilje i form av offentlig helsepolitikk rundt psykisk helse, dårlig integrering med primærhelsetjenester verden over, manglende offentlig ledelse og dårlig organisering av helsetilbud for folk med psykiske lidelser. Det er også for lite penger som legges i budsjett verden over for psykisk helsebehandling. (2)

LES OGSÅ: Fobier er en form for angst

Fysisk og psykisk helse påvirker hverandre

Vi vet at fysisk helse og psykisk helse påvirker hverandre, men vet ikke akkurat hva mekanismene som ligge bak dette er.

LURER DU PÅ NOE?

Spør en av våre leger.
Brynjulf Barexstein

Brynjulf Barexstein

ALLMENNLEGE

Send inn spørsmål

Det er likevel klare nok sammenhenger til å kunne si at det å være fysisk aktiv, unngå røyking og spise sunt, kan hjelpe til å forebygge og behandle noen psykiske lidelser. Det er noe forskjell mellom menn og kvinner i studiene, men generelt kan vi si at det å være fysisk aktiv gir mer energi, bedre kroppsbilde, reduserer stress, gjør oss i bedre humør, gir mestringsfølelse, demper abstinens, bedrer søvn og reduserer særlig angst og depresjonssymptomer. (3,4) Det viser seg også at det å ha venner og et godt sosialt nettverk er viktig for psykisk helse. (5)

Kilder

1. psychiatryonline.org 2. who.int 3. sciencedirect.com 4. helsenorge.no/psykisk-helse 5. napha.no 6. helsedirektoratet.no 7. helsenorge.no