Parasittofobi er en sykelig frykt for bakterier og midd i huden

De fleste med parasittofobi er friske. Noen ganger kan overdreven fokus på parasitter være tegn på psykisk eller kroppslig sykdom. Hudlegene møter ikke rent sjeldent på disse pasientene.

DEMODEX: Denne midden trives godt i ansiktshuden hos voksne mennesker. Foto: Kalcutta /Shutterstock / NTB
DEMODEX: Denne midden trives godt i ansiktshuden hos voksne mennesker. Foto: Kalcutta /Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Alle kan vi kjenne på ubehaget ved å vite at vi og sengetøyet vårt er dekket av midd, for eksempel demodex eller husstøvmidd. Du må bare venne deg til tanken, og vite at slik er det med alt levende vev, enten det er i naturen ute, eller på huden din.

Hva er parasittfobi?

Verre er det når denne frykten blir irrasjonell og styrer livet ditt. Parasittofobi betegner en sykelig frykt for parasitter i form av bakterier og midd i huden.

Lett parasittfobi

Eksempel på lett parasittofobi er når du vasker hendene dine eller dusjer uten å trenge det altfor mange ganger om dagen, slik at du utvikler eksem.

Hudmessig er det typisk at pasienten har eksem på grunn av overdreven hygiene, eller klorer opp kvisene særlig rundt munnen, kjent som picker´s akne. Du har ingen bestemt oppfatning av hvilke bakterier eller midd som plager deg, du bare føler deg uren. Behandlingen består i den gode støttende samtalen med legen din, og du vil over tid realitetsorientere deg.

Lett parasittofobi er ikke uvanlig hos unge voksne. Fenomenet er oftest forbigående, men kan være ledd i en mer alvorlig tvangspreget personlighetsforstyrrelse.

Alvorlig parasittfobi

Alvorlig er det når du har vrangforestillinger om at det bor hvite ormer med sorte øyne i huden din som du må plukke bort, ved å skrape i stykker huden, med kloremerker og arr til følge. Det er bare du som ser disse ormene! I det siste tilfelle snakker vi om parasitt vrangforestillinger, eller parasittpsykose.

Alvorlig parasittofobi rammer gjerne kvinner i 50-60 års alderen (1). Typisk er det at legen får medbragt en pose eller fyrstikkeske som inneholder litt støv, tekstilfibre, brødsmuler eller hudfliker. Fenomenet kalles på engelsk the match box sign.

THE MATCH BOX SIGN: Tomme fyrstikkesker egner seg godt til oppbevaring av rusk og rask fra hjemmet. Foto: amasterphotographer / Shuttersdtock /NTB
THE MATCH BOX SIGN: Tomme fyrstikkesker egner seg godt til oppbevaring av rusk og rask fra hjemmet. Foto: amasterphotographer / Shuttersdtock /NTB Vis mer

Mange har et sterkt ønske om at legen skal mikroskopere dette, for å påvise de hvite ormene med sorte øyne. Behandlingsmessig er dette krevende og for hudelegen betyr en langsom og forsiktig tilnærming til pasienten, med håp om at han eller hun blir motivert til å henvises psykiater.

Noen tilfeller av alvorlig parasittfobi skyldes at det i utgangspunktet er noe galt i kroppen som skaper vrangforestillingene (2). Da snakker vi om organisk psykose. Her er noen eksempler på slike tilstander:

Når bør man oppsøke hjelp?

Hvis du kjenner på mye frykt og bekymring rundt dette med bakterier og parasitter som bor på huden din, bør du ta en prat med legen din. Personer med alvorlig parasittofobi nøler med å kontakte legen, av frykt for ikke å bli trodd. Hvis du derfor kjenner noen eller har noen i familien som viser sykelig opptatthet av parasitter, så snakk med vedkommende om det. Det er kanskje du som pårørende som kan hjelpe til med å få til et legebesøk

Hva hjelper?

Du kommer langt med en god samtale med legen din. Kanskje du trenger psykotetapi. Kun ved å møte frykten kan du få avvæpnet den. Ved alvorlige vrangforestillinger finnes det også tabletter og annen behandling som kan hjelpe deg.

Kilder:

1) Ncbi.nlm.nih.gov: Delusions of parasitosis, Indian Journal of Dermatology, 2013
2) Dermnetnz.org: delusions of parasitosis

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer