Overspisingslidelse (tvangsspising)

Overspising er en relativt vanlig form for spiseforstyrrelse som rammer både kvinner og menn.

OVERSPISING: Overspisingslidelse karakteriseres av episoder med overspising og tap av kontroll over hvor mye man spiser. Maten er gjerne fet eller kaloririk. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
OVERSPISING: Overspisingslidelse karakteriseres av episoder med overspising og tap av kontroll over hvor mye man spiser. Maten er gjerne fet eller kaloririk. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er overspising?

Overspising, også kjent som tvangsspising, eller “binge eating disorder” på engelsk, er tenkt å være en egen spiseforstyrrelse. Overspisingslidelse innebærer perioder med overspising - raske inntak av større mengder mat, uten at man har kontroll over hvor mye man spiser. Disse episodene forekommer i snitt minst én gang i uken. Overspisingslidelse kan minne om om bulimi, men uten at man kaster opp maten for å kompensere for det store inntaket av mat. Hos en som overspiser står kontrollsvikt sentralt, både i følelser og atferd, og mange opplever en skam i forbindelse med overspisingen.

Det er viktig å huske på at de færreste med spiseforstyrrelser er undervektige - de fleste er normal- eller overvektige.

Årsak

Man vet lite om årsaken til hvorfor man utvikler overspisingslidelse. Man vet at flere risikofaktorer disponerer for at man kan få tilstanden. Episoder med overspising og det assosierte tapet av kontrollen, har blitt sett på som en slags form for å mestre stress og psykiske problemer. Noen ser på overspisingslidelse som beslektet til anoreksi og bulimi, og av og til som et mulig forstadium, eller en resttilstand, etter andre spiseforstyrrelser.

LES OGSÅ: Hva er overvekt?

Forekomst

Hyppigheten av overspisingslidelse synes å ligge på rundt 1-2% i befolkningen, og tilstanden er således vanligere enn de mer kjente spiseforstyrrelsene anoreksi og bulimi. Som ved øvrige spiseforstyrrelser sees overspising hovedsakelig hos kvinner, men kjønnsforskjellene er mindre uttalte enn ved anoreksi og bulimi. Tilstanden debuterer vanligvis i 20-årene. Omkring halvparten av de som overspiser er overvektige, noe som ikke avviker betydelig fra mengden overvektige i samfunnet for øvrig.

Risikofaktorer

Visse tilstander sees ofte sammen med overspisingslidelse, og øker sjansen for at man kan utvikle overspising. Til disse hører angstlidelser, depresjon, posttraumatisk stresslidelse og alkohol- og rusmisbruk.

FLEST OVERVEKTIGE: Lidelsen kan ramme både normal- og overvektige personer, men de fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
FLEST OVERVEKTIGE: Lidelsen kan ramme både normal- og overvektige personer, men de fleste som lider av overspisingslidelse vil over tid utvikle en overvekt Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer

Symptomer og tegn

  • Personen har episoder med overspising, som vil si inntak av unormalt store mengder mat over et begrenset tidsrom - for eksempel et par timer, der man opplever at man ikke lengre har kontroll på matinntaket. Maten er gjerne fet eller kaloririk.
  • Episodene med overspising er ofte karakterisert av rask spising, inntak av mat til man er ukomfortabelt mett, man spiser store mengder selv om man ikke er sulten, man spiser helst alene, og man føler en avsky for overspisingen.
  • Episodene skal ha en viss hyppighet, og forekommer i snitt minst én gang i uken.
  • Man har ingen kompenserende atferd som ved bulimi eller anoreksi, altså man kaster ikke opp, man har ikke perioder med fasting, og man er ikke svært fysisk aktiv.

LES OGSÅ: Alvorlig psykisk syke er mest utsatt for rusavhengighet.

Diagnostikk

For å stille diagnosen overspisingslidelse skal de nevnte symptomene være til stede, og symptomene skal ikke passe bedre med bulimi eller anoreksi. Videre utredning er også viktig med tanke på å kunne gi riktig behandling. Dette inkluderer psykiatrisk utredning, som holdninger til kropp, mat og selvbilde, samt avdekke eventuelle andre psykiatriske diagnoser. Fysisk utredning er også viktig, med mål på høyde og vekt, samt kartlegging av andre foreliggende tilstander som høyt blodtrykk, diabetes, hjerte-/karsykdom, med flere.

LES OGSÅ: Advarer mot foreldres overfokus på mat og matregler.

SKAMFULL: Stress og skyldfølelse etter å ha spist er vanlige tegn på spiseforstyrrelse. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock
SKAMFULL: Stress og skyldfølelse etter å ha spist er vanlige tegn på spiseforstyrrelse. Foto: NTB Scanpix / Shutterstock Vis mer


Lignende tilstander

De viktigste lignende tilstandene (differensialdiagnosene) som må utelukkes ved overspising, er bulimi, og vanlig overvekt og fedme som ikke oppfyller kriteriene for overspising. Bulimi kjennetegnes ved kompenserende atferd, som framprovosert oppkast, hard trening eller bruk av avføringsmidler.

Behandling

Behandlingen mot overspising prøver å rette seg mot både vektreduksjon ved overvekt, og mot hyppigheten av episodene med overspising. Man forsøker også å snakke om og dempe problemer man måtte ha vedrørende kroppsbildet, og ved behov samtidig behandle andre psykiatriske lidelser. Behandlingsalternativene inkluder egenbehandling, former for samtaleterapi, og eventuelt forsøk på medikamentell behandling.

Tiltak til egenbehandling:

  • Forsøk på vektreduksjon.
  • Bedre og faste mat- og spisevaner til forebygging mot overspising.

Samtaleterapi:
Flere former for samtaleterapi kan være aktuelt, blant annet kognitiv terapi, interpersonlig psykoterapi, og atferdsterapi. Støttegrupper kan også være til hjelp for noen.

Medikamentell behandling:
Effekten på medikamentell behandling av overspisingslidelse er svak, men antidepressive midler av typen SSRI, kan redusere hyppigheten av overspisingsepisoder i kombinasjon med samtaleterapi.

LES OGSÅ: Behandling mot overvekt og fedme - hva hjelper?

Prognose

Det finnes få studier med tanke på forløp og prognose ved overspisingslidelse. Mange opplever tilbakefall på kort sikt, men noen har god effekt av behandling. Den store mengden kaloririk mat som inntas i overspisingsepisodene gir en økt risiko for å kunne utvikle tilstander som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og fedme, samt kroniske smerteproblemer.

Intervju med psykolog

Asle Halvorsen, som psykolog og arbeider ved seksjon for spiseforstyrrelser på Haukeland Universitetssykehus, har tidligere uttalt seg til Lommelegen.no med tanke på overspisingslidelse:

– Det er viktig at folk får vite at det bare er en liten gruppe av dem med spiseforstyrrelser som er undervektige. De aller fleste er normalvektige, og en god del er overvektige. Felles for dem er at alle vil kontrollere hva de spiser. Mange tenker at de ikke har en spiseforstyrrelse fordi de ikke er undervektige. De opplever ofte at de ikke blir tatt på alvor og sier gjerne noe diffust til legen. Mange er skamfulle og redd for å ikke å bli møtt på en god måte fordi de ikke er tynne. «Unnskyld, jeg er ikke undervektig. Jeg har nok ikke et problem.», sier de. Mange tror de må være tynne nok for å få hjelp, men det er akkurat samme lidelse for alle - uansett vekt.

– Vi har gode behandlinger som fungerer bra. Det handler om å endre tankemønsteret. Vi er ikke så opptatt av hvorfor personen fikk spiseforstyrrelse, men fokuserer på det som opprettholder spiseforstyrrelsen i dag.

Kilder til revisjon

1) Mayo Clinic, Binge-eating disorder

2) Folkehelseinstituttet, Fakta om spiseforstyrrelser – anoreksi, bulimi og overspisingslidelse

Opprinnelig skrevet av Silje Ulveseth, journalist. Oppdatert 22.03.20. av Rune Erlandsen, lege.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer