Omsorgssvikt og barnemishandling

Å få mistanke om at et barn er utsatt for omsorgssvikt eller mishandling, setter ofte et voksent menneske i et dilemma. Situasjonen er ubehagelig, og ofte er man ikke sikker på hva som egentlig foregår. Skal man gripe inn eller la være å gjøre noe?

Barnevernloven er laget for å beskytte barn. Barn er ofte ikke er i stand til å beskytte seg selv, og en viktig del av rettsvernet deres ivaretas ved at andre kan gripe inn. Hvis du vil, kan du gi anonym melding til barneverntjenesten i kommunen.

Helsepersonell har plikt til å melde mistenkelig forhold til barnevernet. Plikten inntrer når det er grunn til å tro at barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger alvorlig omsorgssvikt, eller når et barn viser vedvarende alvorlige atferdsvansker.

Barneverntjenesten har rett og plikt til å vurdere en melding om barnemishandling eller omsorgssvikt, og så eventuelt undersøke forholdene som barnet lever under. Barneverntjenesten kan iverksette ulike hjelpetiltak. Det kan dreie seg om ulike tiltak i hjemmet, skaffe avlastning, barnehage eller fritidstilbud, til å plassere barnet i fosterhjem eller på institusjon.

Barnemishandling kan forveksles med skader som har oppstått på grunn av faktiske uhell. Det finnes også sjeldne sykdommer som kan føre til spontane brudd og til blødninger.

SykdomstegnUndersøkelser i nærmiljøet til mishandlede barn viser at foreldrene (eller de som har omsorgen for barna) ofte selv har vært mishandlet eller svært strengt oppdratt. De er gjerne umodne, lever isolert og uten sosiale korrektiv, de har forventninger som barnet ikke kan innfri, eller de er rusmisbrukere eller har psykiske sykdommer.

Når foreldrene blir konfrontert med påfallende oppførsel eller skader hos barnet, kommer det gjerne fram usanne og usannsynlige forklaringer. Kanskje lar de være å søke lege for skader som trenger behandling. I noen tilfeller kan søsken kan ha tilsvarende symptomer og skader.

Tegn på omsorgssvikt og/eller psykisk mishandling:
Trakassering av barnet. Manglende evne til å skjønne, og til å følge opp, barnets behov. Barnet kan være passivt, innesluttet, trist, aggressivt eller ukonsentrert, og det kan ha dårlig utviklet språk. Det kan ha vanskelig for å komme overens med jevnaldrende. Unnvikende og ettergivende atferd eller plutselige forandringer i barnets atferd er også vanlige signaler. Barnet kan dessuten være skittent og ustelt. Hjemmet kan være skittent og vanskjøttet.
Tegn på fysisk mishandling:

  • Blåmerker og brudd. Ofte er det både gamle og ferske skader samtidig.
  • Brannsår. Kan være forårsaket av sigaretter, kokeplater og ovner.
  • Hodeskader. Kan føre til hjernerystelse eller større hjerneskade.
  • Langsom mental utvikling. Kan skyldes både psykiske skader og skader i hodet.
  • Skader i brystkassa og magen. Ribbeinsbrudd er vanlig.
  • Ribbeinsbrudd gir smerter i brystkassa, særlig ved bevegelse og pusting. Skadene kan være alvorlige og trenge akutt hjelp.
  • Drap.

BehandlingHvis situasjonen gir mistanke om at barnet blir mishandlet eller ikke får omsorg, må du melde fra til barneverntjenesten i kommunen. Fortell hva som gjør at du har fått mistanke om at noe er galt.

Ved akutte overgrep må du melde fra til politiet omgående. Politiets nødtelefon er 112.