Narsissisme blir ofte brukt synonymt med selvopptatthet i dagligtale.

Narsissismebegrepet slik det brukes i psykiatri og psykologi har en viktig tilleggsdimensjon, nemlig at personen ikke bare er opptatt av seg selv, men også nyter seg selv, sine egenskaper, evner, suksess og ytelser (produkter). Narsissisme skilles derfor fra egoismebegrepet, som begrenser seg til å omhandle tendensen til bare å tenke på seg selv og egen vinning, uten at den selvnytende, selvbeundrende kvaliteten som ligger i narsissismebegrepet, behøver å være til stede, ifølge Ulrik Malt til SML.no.

LES OGSÅ: Depresjon rammer de fleste en gang i livet

Oppsøker makt- og statusyrker

- Den mest moderne måten å se det på, er at de med narsissistisk personlighetsforstyrrelse regulerer seg selv gjennom å bli sett og lagt merke til av andre. Dette betyr veldig mye. Du regulerer selvfølelsen din gjennom speiling fra andre, og har mindre interesse for andres opplevelser når disse ikke dreier seg om en selv , forteller Øyvind Urnes, overlege og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri.

Urnes forteller at mennesker som oppsøker makt- og statusyrker har en viss grad av narsissisme.

- Advokater, politikere og leger vil ha en god del av disse personlighetsreferansene. For eksempel har en politiker et ønske om å stå fram og ha makt, da har man naturlig narsissistiske trekk. Det er ikke nødvendigvis negativt, grensen går når disse slår over til å bli rigide og nødvendige for å opprettholde en god selvfølelse, sier Urnes.

Han definerer narsissistisk personlighetsforstyrrelse på følgende måte:

”En evne til å opprettholde et positivt selvbilde gjennom en rekke selvregulerende prosesser som drives av behovet for å bli bekreftet og fremtrer gjerne som søken etter sosiale erfaringer som bidrar til å heve selvfølelsen”.

LES OGSÅ: - Alle kan utvikle en psykose

Symptomer og kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse

For å få diagnosen narsissistisk personlighetsforstyrrelse, må man ifølge Urnes ha et gjennomgripende mønster av grandiositet (i fantasi eller adferd), behov for å bli beundret, og manglende empati, angitt ved minst fem av følgende kriterier:

• En grandios oppfatning av egen betydning (overdriver egne prestasjoner og talenter, forventer å bli oppfattet som bedre enn andre uten at dette grunner seg på tilsvarende prestasjoner).
• Overopptatt av fantasier om ubegrenset suksess, makt, briljans, skjønnhet eller ideell kjærlighet.
• Tror at han/hun er ”spesiell” og unik og bare kan bli forstått av eller bør omgås mennesker (eller institusjoner) som er spesielle og har høy status
• Krever overdreven beundring.
• Har en følelse av å være særlig berettiget, f.eks urimelige forventninger om særlig gunstig behandling, eller at andre uten videre skal oppfylle hans eller hennes forventninger.
• Er utnyttende i mellommenneskelige forhold. Søker f.eks fordeler gjennom andre for å nå egne mål.
• Mangler empati: Er ikke villig til å anerkjenne eller identifisere seg med andre menneskers følelser og behov.
• Er ofte misunnelig på andre og tror at andre også er misunnelig på en selv.
• Viser arrogant, hovmodig adferd eller holdninger.

- Det er laget et spesielt intervju (SCID-II) ved diagnostisering. Det skal ha vedvart i hvert fall det siste året, og noen av disse problemene skal man ha hatt siden man var ung, sier Urnes.

Det finnes i dag to diagnosesystemer, ICD-10 (WHO) og DSM-IV (det amerikanske). I ICD-10 finnes ikke narsissisme som en selvstendig definert tilstand, men det gjør det i DSM-IV.

Urnes forteller at mye i vår kultur er narsissistisk, men det betyr ikke at man har en personlighetsforstyrrelse.

Normal og sunn narsissisme

- Det er et voldsomt fokus på utseende og det ytre. Det er viktig å skille narsissisme som fenomen og forstyrrelse, sier Urnes.

- Det å være opptatt av seg selv er normalt. Alle vil ønske å vise at man får til noe og at man ser bra ut. Men det blir sykelig når man føler man må ha slike bekreftelser hele tiden.

Ifølge Urnes er sunn narsissisme:

• Respekt for seg selv, egne behov og verdier
• Å henge sammen i og med seg selv (”self cohesion”)
• Opptatthet av eget omdømme, ikke grandios og arrogant, men heller ikke selvutslettende
• Evne til å ha høye ambisjoner og høye mål og kunne forfølge disse på en målrettet måte - ikke på bekostning av andre
• Selvopptatthet bør være balansert av opptatthet og respekt for andre, evne til å fungere som tilknytningsperson, kunne samarbeide med andre og respektere normer og regler

LES OGSÅ: Dette er symptomene på panikkangst

To former narsisissme

Ifølge Urnes skiller man mellom den kalde og den varme narsissisten.

• Kald: Den empatisvake formen. Åpenbar arrogant.
• Varm: Litt mer skjult, tør ikke helt å vise det. Vil ikke vise seg som arrogant.

- Selve diagnosen går i retning av den kalde narsissisten, sier Urnes.

Han forteller at man kan ha andre personlighetsforstyrrelser med narsissistiske trekk.

- For eksempel har personer med antisosial personlighetsforstyrrelse ofte en god del narsissisme. Det samme gjelder psykopati.

Hvorfor noen utvikler en personlighetsforstyrrelse er det ingen som har en klar forklaring på.

- Det er veldig sammensatte årsaker. Det er en blanding av genetisk sårbarhet og uheldige betingelser i oppveksten.

LES OGSÅ: Slik stilles en ADHD-diagnose hos barn

Behandling er vanskelig

Ifølge Oslo Universitetssykehus regner man med at 10-12 % av befolkningen har såpass store problemer med selvfølelse, egen identitet og forholdet til andre mennesker at det får betydelige sosiale og helsemessige konsekvenser, og derfor vil ha en personlighetsforstyrrelse. Narsissistisk personlighetsforstyrrelse forekom hos 0,8% av befolkningen i en norsk studie.

Urnes forteller at det kan være krevende og vanskelig å behandle mennesker med narsissistiske personlighetsforstyrrelser.

- Man må være motivert til behandling, men ofte ser ikke pasienten hvordan ens personlighet påvirker omgivelsene, sier Urnes.

- En person med narsissistisk personlighetsforstyrrelse vil fort føle seg krenket og kan avbryte behandlingen av den grunn.

Han forteller at interpersonlig terapi er mest vanlig, der man setter personlighetstrekkene inn i en mellommenneskelig sammenheng.

LES OGSÅ: Psykopati

Behandlingsmetoder for personlighetsforstyrrelser

Det finnes en rekke forskjellige behandlingsmetoder for personlighetsforstyrrelser:

Kognitiv adferdsterapi:
- Skjematerapi (J Young)
- Dialektisk atferdsterapi (M Linehan)

Psykodynamisk terapi:
- Overføringsfokusert psykoterapi, TPT (O Kernberg)
- Mentaliseringsbasert terapi, MBT (A Bateman)
- Psykoanalytisk orientert terapi
-Interpersonlig (metakognitiv) terapi (G Dimaggio)

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørsmål til en av våre leger.