Når blir stress farlig?

Vi har alle kjent på stressende situasjoner eller stressende perioder i livet. Stress påvirker kroppen, og ulike former for stress påvirker kroppen vår forskjellig.

STRESS: Stress i dagliglivet er ikke uvanlig, og en stresset hverdag kan påvirke kroppen vår på flere måter. Foto: Prostock-studio / NTB
STRESS: Stress i dagliglivet er ikke uvanlig, og en stresset hverdag kan påvirke kroppen vår på flere måter. Foto: Prostock-studio / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er stress?

Stress i dagliglivet er ikke uvanlig, og enkelte typer stress kan faktisk være positivt for oss. Det er flere måter å definere stress på, men enkelt oppsummert er stress en respons fra kroppen, enten i form av en fysisk eller psykisk reaksjon, på en faktor som påvirker oss. Når en situasjon krever mer fra oss enn vi føler at vi kan takle opplever vi stress.

Hva som skaper stress er veldig forskjellig fra person til person. En situasjon som vil medføre høyt nivå av stress hos noen, trenger ikke å utløse stress hos en annen. Samtidig er det enkelte situasjoner som vil medføre stress hos de fleste av oss, dette kan være alvorlig sykdom, plutselig død hos noen som står oss nær og involvering i ulykker og naturkatastrofer.

Vi har alle forskjellige utgangspunkter i livet, med forskjellige erfaringer, ressurser, egenskaper og måter å håndtere ting på. Dette kan spille inn i vår håndtering av stress, og påvirke hva som gjør oss stresset. (1, 2, 3, 4)

LES MER OM: Stress!

Hvordan påvirker stress kroppen vår?

Stress kan påvirke kroppen vår på flere måter, og kan gi både fysiske og psykiske symptomer.

Når vi havner i en situasjon der vi føler stress vil kroppen reagere med sitt alarmsystem for å forsøke å håndtere situasjonen som har oppstått. Dette refereres til som kroppens "fight-or-flight" respons, altså om man skal flykte fra situasjonen eller bli å kjempe. I dette stadiet slipper kroppen ut forskjellige stress hormoner, og man opplever at kroppen er svært alarmert der pulsen og blodtrykket øker, man er våken og på vakt, og kroppen er i beredskap. Denne reaksjonen er gunstig for å kunne respondere raskt på en akutt stressende hendelse.

Eksempel på en akutt stressende situasjon, der kroppen bør være i beredskap, kan være at en kjele brenner på kjøkkenet. I en slik situasjon kan stress være gunstig, slik at vi reagerer raskt og håndterer den truende faren. Hvis man får kontroll over situasjonen, klarer å slukke brannen, vil den truende situasjonen være over og stresset vil forsvinne.

Men hvis den stressende situasjonen ikke går over, men bli værende, må kroppen fortsatt være aktivert og i beredskap. Eksempler på dette kan være en vedvarende situasjon hjemme og/eller på jobb der man hele tiden opplever manglende mestring og vedvarende stress. Stress som pågår over lang tid, uten pause, vil i stor grad kunne påvirke kroppen og slite oss ut, og man kan bli utmattet og syk av stresset. Du kan lese mer om kronisk stress lenger ned i artikkelen. (1, 2, 3, 4)

LES OGSÅ: Bekymring, stress eller angst?

STRESS I HVERDAGEN: Stress i hverdagen er en kjent problemstilling for de fleste. For mange har koronapandemien gjort hverdagen enda mer stressende, med blant annet hjemmekontor og stengte skoler. Foto: FamVeld / NTB
STRESS I HVERDAGEN: Stress i hverdagen er en kjent problemstilling for de fleste. For mange har koronapandemien gjort hverdagen enda mer stressende, med blant annet hjemmekontor og stengte skoler. Foto: FamVeld / NTB Vis mer

Symptomer på stress

Noen av symptomene man kan merke ved vedvarende stress er:

Positivt stress

Faktorer som påvirker oss og gjør oss stresset, er som regel noe vi opplever som negativt. Men enkelte typer stress kan være positive for oss. Eksempler på slik type stress er stress man føler på i forbindelse med en eksamen der pensum er utfordrende, men interessant, og der man har en følelse av mestring. Når man konkurrerer i en idrett føler man også gjerne på stress i forkant av konkurransen. Denne typen stress kan faktisk motivere oss, og få oss skjerpet, slik at vi presterer bedre.

Man kaller gjerne dette positivt stress, også kalt eustress. I slike situasjoner er stress til stede, men ofte i milde former. Men hvis man blir for stresset, eksempelvis i forbindelse med en konkurranse, kan dette føre til at stresset tar overhånd og man presterer dårligere. Da blir stresset negativt. Hvis vi klarer å takle stress blir dette en positiv opplevelse for oss, og vi får en følelse av mestring. Stress er, som mye annet i livet, en balansegang. Der litt stress i milde former kan være positivt for oss, mens for mye er negativt. (1, 2, 3, 4)

Kronisk stress

Kronisk stress er et annet ord for langvarig stress. Dette er stress som ikke går over slik som akutt stress, men blir værende. Eksempler på dette kan være vedvarende stress fordi man er arbeidsledig og har dårlig råd, eller man har vedvarende for stor arbeidsbelastning. Kroppen vår vet ikke helt hvordan man skal håndtere dette vedvarende stresset, men oppfatter at det er stress, og slår derfor ikke av alarmsystemet som er beskrevet ovenfor, og forblir derfor i beredskap. Dette kan medføre symptomene beskrevet ovenfor, og påvirke helsen vår negativt. (1, 2, 4)

Kan man bli syk av stress?

Det som kan skje ved langvarig stress er at både at vår psykiske og fysiske helse blir påvirket. Når kroppen blir værende i beredskap over lengre tid, som en konsekvens av langvarig stress, kan dette påvirke vår fysiske helse på flere måter.

Hukommelsen vår blir dårligere, og langvarig stress vil kunne påvirke utviklingen av fibromyalgi, diabetes type II, hjerte-/karlidelser og overvekt.

Psykiske påvirkninger av langvarig stress er redusert mental helse i form av blant annet angst, depresjon og nervøsitet.

Barn som blir utsatt for store stressende hendelser er ekstra utsatt for å utvikle sykdommer relatert til stress i voksen alder. (1, 2, 3, 4)

LES MER OM: Stress øker risiko for disse 12 sykdommene

AVSPENNINGSTEKNIKKER: Avspenningsteknikker kan være et nyttig verktøy for å håndtere stress, og det finnes mange ulike teknikker. Foto: fizkes / NTB
AVSPENNINGSTEKNIKKER: Avspenningsteknikker kan være et nyttig verktøy for å håndtere stress, og det finnes mange ulike teknikker. Foto: fizkes / NTB Vis mer

Stressmestring

Heldigvis finnes det hjelp for å takle stress. Stressmestring går ut på å lære seg måter å takle stresset på, og det er mange ulike måter å gjøre dette på. Første punktet i stressmestringen er å finne ut hva det er som trigger stresset hos akkurat deg. Er det jobben? Tidsklemma? Eller kanskje sykdom?

Når man har funnet ut hva det er som forårsaker stresset kan man finne strategier for å håndtere det. Det er mange ulike måter å håndtere stress på, og det er viktig å finne en løsning som passer for den enkelte personen og den enkelte situasjonen. Noen trenger hjelp fra profesjonelle for å håndtere stress og bearbeide stressende hendelser. Mens for andre er det kanskje tilstrekkelig å prioritere annerledes og lære seg avspenningsteknikker, – er det virkelig nødvendig å ta på seg en ekstra oppgaver på jobb? Og må man sitte i både FAU, 17-mai komiteen og være trener på fotballaget?

Det å snakke med noen om stress er ofte en god idé, dette kan være fastlege eller psykolog, men trenger ikke å være profesjonelle helsearbeidere. For mange kan det å snakke med de som står deg nær være minst like nyttig. Hvis man føler seg stresset hjemme fordi det er mye å gjøre kan man kanskje snakke med partneren sin om dette. Kan arbeidsfordelingen gjøres annerledes? Er det noe som kan nedprioriteres, som ikke er nødvendig? Er det andre familiemedlemmer som man kan snakke med dette om, slik at de kan hjelpe til i perioder der det er travelt og er mye å gjøre?

I tillegg til å vite hva som forårsaker stresset og finne måter å takle det på, er også en sunn livsstil med regelmessig aktivitet og sunt kosthold en god hjelper til å håndtere stress. Vår moderne hverdag inneholder mye stress, og for de fleste er det ikke mulig å fjerne det helt fra livene våre. Derfor er det viktig at vi har gode verktøy for å kunne takle og håndtere stresset vi opplever. (2, 3, 4, 5)

Kilder

1) Schneiderman, N., Ironson, G., & Siegel, S. D. (2005). Stress and health: psychological, behavioral, and biological determinants. Annual review of clinical psychology, 1, 607–628. https://doi.org/10.1146/annurev.clinpsy.1.102803.144141 2) Mayo Clinic, Stress basics 3) Mayo linic, Stress symptoms: Effects on your body and behavior 4) Helsedirektoratet, Stress og mestring 5) Mayo Clinic, Stress relief

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer