Hva er mobbing?

Det er ikke enkelt å gi en god definisjon av fenomenet mobbing. Selv om det kan foregå mobbing i alle aldersgrupper og helt fra barnehage og opp i arbeidslivet, vil denne artikkelen i hovedsak handle om mobbing i skolen.

Utdanningsdirektoratet har følgende definisjon:

– Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker med å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.

I Store norske leksikon står det: – Mobbing vert definert som aggressiv åtferd som vert gjentatt over tid og er karakterisert ved eit ujamt styrkeforhold. Det er vanleg å seie at det er mobbing når plaginga skjer kvar veke eller oftare, men for den som vert ramma, kan også plaging som skjer sjeldnare enn ein gong i veka, vere ei vesentlig belastning.

Mobbing kan være fysisk – som slag, spark, dytting og lignende, den kan være psykisk – som isolering, utestengning, stygge kommentarer m.m. og det kan også skje på sosiale medier eller gjennom digitale kanaler.

Slik hjelper du barn som har angst

To typer mobbing

Det er vanlig å dele inn mobbing i direkte og indirekte mobbing.

• Direkte mobbing skjer mellom den som mobber og den som blir mobbet, og den kan være både fysisk og verbal.
• Indirekte mobbing trenger ikke å skje direkte mellom to mennesker, men kan foregå gjennom å spre rykter og sladder.

Mobbing er ikke det samme som konflikt. Mobbing er en type overgrep.

Hvor vanlig er mobbing?

Mellom fem og ti prosent av alle skoleelever blir utsatt for mobbing. Omtrent 13 % er involvert i mobbing, og da regner man med dem som mobber.

Det har ikke lykkes norske skolemyndigheter eller andre å få til en varig nedgang i forekomsten av mobbing. Tiltak har virket, men har hatt forbigående effekt.

Mobbing skjer som tidligere nevnt helt ned i barnehagen og helt opp i arbeidslivet.

Å bli mobbet et er ganske jevnt fordelt mellom jenter og gutter, men blant dem som mobber er det mange flere gutter. Jenter bruker mindre fysisk mobbing, mens indirekte mobbing er jevnt fordelt mellom jenter og gutter.

Hvorfor forekommer mobbing?

Det er mange årsaker til at mobbing skjer, og det er vanskelig å gi en enkel forklaring. Det er vanlig å tenke at noe av årsaken ligger hos den som mobber – personlighetstrekk, atferdsmønstre – og at miljøet omkring kan forsterke eller dempe omfanget av mobbeatferden. Det har også vært vanlig å tenke at det er noe hos offeret som trigger den som mobber, enten for eksempel usikkerhet eller noe som oppfattes irriterende eller annerledes. Det betyr ikke at den som blir mobbet har noen skyld i det som skjer.

Mobbing må også sees på som et gruppefenomen. Hvis andre synes at den som mobber er kul og tøff, vil det forsterke mobbingen og øke «makten» hos den som mobber.

En annen forklaring, er at den som mobber opplever stress og frustrasjon, og at det å plage andre er en måte å få utløp for frustrasjonen på. Et miljø som reduserer stress og frustrasjon, vil da kunne minske risikoen for mobbing.

Hvorfor klarer noen barn seg godt, tross traumer og kriser

Det er ikke bare mellom jevnaldrende mobbing kan foregå. Voksne kan også mobbe barn. Voksne har alltid ansvaret i en relasjon mellom voksne og barn.

Det er skrevet mye om mobbing, og skal du få en dypere forståelse er ikke denne artikkelen nok. Forhåpentligvis viser teksten her at mobbing er et sammensatt problem, og ar det må satses mye og lenge på mange områder skal man få bukt med problemet.

LES OGSÅ: Posttraumatisk stresslidelse

Er utestenging mobbing?

Utestengning av noen behøver ikke å være et uttrykk for onde hensikter fra andre, men kan være et uttrykk for at noen er så oppsatt på å holde på sosiale relasjoner til noen at omkostning blir at andre igjen blir «til overs». Slike fenomener passer ikke inn i definisjonen for mobbing, men oppleves like vondt for den som ikke får være med.

Hva kan mobbing føre til?

Mobbing er en betydningsfull risikofaktor når det gjelder å utvikle psykiske helseplager, både som barn og helt opp i voksen alder. Risikoen er dobbelt så høy eller mer.

Det er høyest risiko for å utvikle psykiske helseplager hvis man har blitt mobbet systematisk og over lang tid. Det er også forskning som tyder på at risikoen øker også for å utvikle fysiske helseplager. Å bli utsatt for mobbing gjør at man går med en forhøyet stressreaksjon over tid, noe som virker inn på prosesser i kroppen.

Å bli utsatt for mobbing er vondt og skadelig for den psykiske helsa. Anne Kristine Bergen, psykiater

De vanligste psykiske helseplagene som oppstår på grunn av mobbing er:

• Depresjon og angsttilstander
• Lav selvtillit,
• Ensomhet
• Selvmordstanker
• Hodepine
• Magesmerter
• Vanskeligheter med å sove.
• Det er faktisk mulig å utvikle symptomer på psykose hvis man blir utsatt for tilstrekkelig mye mobbing.

Hva kan man gjøre for å hindre mobbing?

Det er utviklet flere programmer for å redusere mobbeproblemer i skolen. Et eksempel er et kjent program kalles Olweusprogrammet. Prinsippene i det programmet er

1. Skape et varmt og støttende skolemiljø
2. Sette klare grenser for hva som er akseptable atferd
3. Gripe inn på en ikke-fiendtlig og ikke-fysisk måte når mobbeatferd forekommer
4. Voksne på skolen og i hjemmet må være tydelige i sine roller som ansvarlige voksne

Tiltakene må gjennomføres både på skolenivå, klassenivå og på individuelt nivå, altså overfor den enkelte person som mobber.

Unicef har utviklet programmet Den Ene som skal oppmuntre voksne til å engasjere seg for barn og ungdom mot blant annet mobbing.

Søvnvansker hos barn

Hva skal jeg gjøre hvis jeg bli mobbet?

• Hvis du er skoleelev eller student, er det viktig at du sier ifra til en lærer eller en ansvarlig voksen om det du opplever. Det er ikke alltid voksne ser hva som skjer mellom barn og ungdom, og de er nødt til å vite om det for å kunne gjøre noe.
• Mange kan få hjelp og støtte fra foreldrene sine og hjelp til å si ifra for eksempel på skolen.
• Husk at det ikke er din skyld at du blir mobbet. Ingen har rett til å plage andre.
• Hvis du har muligheten til å velge, velg å være sammen med mennesker som er greie mot deg, selv om de som mobber kanskje er de «kuleste» på skolen.
• På ung.no kan du lese flere råd og tips om hva du kan gjøre dersom du opplever eller er vitne til mobbing
• På denne nettsiden kan du også skrive inn for å få råd og tips direkte til deg i din situasjon.
• Både skoler og arbeidsplasser har plikt til å gripe inn ved mobbing.

Vil du lese mer om mobbing?

• Store Medisinske Leksikon: Mobbing
• Regjeringen: Mobbing i fritidsmiljøene
• Udir.no: Mobbing og krenkelser
• FHI: Fakta om mobbing blant barn og unge

Trenger du noen å snakke med?

• Er det livsfare? Ring 113 (nødmeldesentral) eller 112 (politiet)
• Er du bekymret for en situasjon, kan du ringe politiets operasjonssentral på 02800
• Trenger du noen å snakke med? Mental Helses døgnåpne hjelpetelefon: 116 123
• Kirkens SOS’ døgnåpne hjelpetelefon: 22 40 00 40

Oppsummering:

• Mellom fem og ti prosent av alle skoleelever opplever å bli mobbet
• Mobbing kan være fysisk og / eller psykisk
• Direkte mobbing skjer mellom den som mobber og den som blir mobbet. Indirekte mobbing spres gjennom rykter og sladder
• Mobbing over tid er en betydningsfull risikofaktor når det gjelder å utvikle psykiske helseplager
• Mobbing er en betydningsfull risikofaktor når det gjelder å utvikle psykiske helseplager
• Det viktig at du sier ifra til en lærer eller en ansvarlig voksen hvis du opplever mobbing, de kan hjelpe deg.