Münchausens syndrom

Denne psykiske lidelsen kjennetegnes av selvpåførte symptomer, og er ofte vanskelig å oppdage.

SJELDEN OG KOMPLEKS LIDELSE: Münchausens syndrom er en kompleks og fascinerende lidelse som har fått mye publisitet innen litteratur, film og tv-serier. I virkeligheten er diagnosen sjelden og vanskelig å diagnostisere. Foto: NTB / Shutterstock.
SJELDEN OG KOMPLEKS LIDELSE: Münchausens syndrom er en kompleks og fascinerende lidelse som har fått mye publisitet innen litteratur, film og tv-serier. I virkeligheten er diagnosen sjelden og vanskelig å diagnostisere. Foto: NTB / Shutterstock.Vis mer

Münchausens syndrom er en sjelden psykiatrisk lidelse som kjennetegnes ved selvpåførte symptomer på fysisk eller psykisk sykdom. I legenes diagnosemanual (ICD 10) beskrives sykdommen slik: viljestyrt produksjon eller simulering av symptomer eller dysfunksjon, enten fysisk eller psysisk.

Münchausen by proxy er en annen form for denne lidelsen. «By proxy» betyr «ved stedfortreder» og er en situasjon der en foresatt påfører et barn eller en pårørende skade. Du kan lese en egen artikkel på Lommelegen om Münchausen by proxy

Les også: Psykiske lidelser

Forfalsker og skader seg selv

Personer med Münchausens syndrom tar kontakt med helsepersonell eller andre hjelpeinstanser for utredning, behandling og omsorg uten at det er et reelt behov. Det vil si at de selv kan ha påført seg en skade eller sykdom, og opptrer villedende i kontakt med helsepersonell.

Det er lite kunnskap om årsakene til syndromet da det er vanskelig å forske på. Man antar likevel at personer med dette syndromet har et underliggende behov for oppmerksomhet, sympati og noen ganger vanedannende medisiner. De kan utsette seg for operative inngrep og smertefulle undersøkelser selv om det altså egentlig ikke er medisinsk grunnlag for det.

Les også: Selvskading

SKJULER SPOR: Ved å tappe seg selv for blod kan personer med Münchausens syndrom påføre seg selv en alvorlig blodmangel de deretter søker legehjelp for. Dette er en vei inn til omfattende utredning og oppfølging. Foto: NTB / Shutterstock.
SKJULER SPOR: Ved å tappe seg selv for blod kan personer med Münchausens syndrom påføre seg selv en alvorlig blodmangel de deretter søker legehjelp for. Dette er en vei inn til omfattende utredning og oppfølging. Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Svært mange ulike symptomer

Diagnosen er svært sjeldent påvist og er vanskelig å oppdage. Forekomsten er usikker og det eksisterer antakelig store mørketall. De fleste behandlere vil ha svært høy terskel for å beskylde pasienter for å forfalske symptomer, selv i tilfeller hvor det foreligger klar mistanke. En studie i Italia anslo at 0,1 % av befolkningen har lidelsen. Andre studier har indikert at diagnosen er noe vanligere hos helsearbeidere.

En grunn til at diagnosen er vanskelig å påvise er at svært mange medisinske symptomer kan forfalskes eller selvpåføres. Forskning har vist at personer med Munchausen beskriver en rekke ulike plager. Både akutte smerter, pusteproblemer og krampeanfall kan være blant symptomene de presenterer.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

OMSORG FRA HELSEPERSONELL: Kan en oppvekst preget av mishandling, kombinert med positive møter med helsepersonell, gi en tilbøyelighet for å utvikle Münchausens syndrom? Foto: NTB / Shutterstock.
OMSORG FRA HELSEPERSONELL: Kan en oppvekst preget av mishandling, kombinert med positive møter med helsepersonell, gi en tilbøyelighet for å utvikle Münchausens syndrom? Foto: NTB / Shutterstock. Vis mer

Hvorfor får noen Münchausens?

I likhet med majoriteten av andre psykiatriske diagnoser eksisterer det ikke en enkel forklaring på hvorfor noen får denne diagnosen. Det nærmeste vi kommer er ofte en såkalt biopsykososial modell, som betyr at sykdommen oppstår delvis på grunn av arvelige og biologiske faktorer, delvis på grunn av personlighetsmessige faktorer og delvis på grunn av individets erfaringer og livsopplevelser.

LES OGSÅ:
Omsorgssvikt og barne-mishandling

Omsorgssvikt og barne-mishandling

Forskning har vist en sammenheng mellom utviklingen av Münchausens syndrom og tidlig tap av viktige omsorgspersoner. Diagnosen er også assosiert med misbruk, mishandling og andre traumer i barndommen. En psykologisk teori innebærer at mishandling, kombinert med egen eller observert positiv oppmerksomhet i forbindelse med sykdom, gjør at de som er rammet ser på sykdom som en forsvarsmekanisme.

Hvordan stilles diagnosen?

Langvarig og dramatisk sykdom med uvanlige prøvesvar eller sykdomspresentasjon uten at forløpet "helt stemmer" med en tydelig sykdomstilstand, kan gi mistanke. Følgende faktorer styrker en slik mistanke:

  • Stort forbruk av helsetjenester. Pasienten er ofte i kontakt med lege og bruker svært mange forskjellige behandlere.
  • Holder informasjon skjult: Pasienten ønsker ikke å gi ny behandler tilgang til tidligere journal. Behandlere får heller ikke lov til å snakke med familie eller andre som kan gi nøytral informasjon om tidligere sykehistorie.
  • Mangler logisk forløp: Sykehistorien kan forandre seg helt fra gang til gang. Pasienten kan ha dramatiske symptomer som plutselig forsvinner uten forklaring eller samsvarende prøveresultater.
  • Takker ja til nesten alt: Personen ønsker all utredning og behandling velkommen uten bekymring, men ønsker ikke psykiatrisk vurdering.

Hva annet kan det være?

Som tidligere nevnt er det svært vanskelig å avdekke Münchausens syndrom. Det må naturlig nok bekreftes utover enhver tvil at personen ikke faktisk lider av noen av de fysiske eller psykiske sykdommene historien eller symptomene tyder på. Münchausens kan også minne om følgende tilstander:

LES OGSÅ:
Ustabil personlighets-forstyrrelse

Ustabil personlighets-forstyrrelse

  • Svindel: I noen tilfeller utgir noen seg for å være syk uten at det foreligger en psykiatrisk diagnose. Da er det vanligvis snakk om en form for kriminell handling, for eksempel forsikringssvindel eller trygdesvindel.
  • Konversjonslidelse: En psykisk lidelse der pasienten har symptomer på fysisk sykdom på grunn av underliggende psykisk sykdom. Disse pasientene er ikke selv klar over at deres symptomer er på grunn av psykisk belastning og påfører ikke seg selv symptomer.
  • Annen psykisk sykdom: Personlighetsforstyrrelser eller psykoser kan innebære både selvpåført skade, dramatisering eller uriktig fremstilling av tidligere hendelser. De skiller seg fra Münchausens syndrom ved at pasientene ikke har noen intensjon om å villede helsepersonell.

Diagnostiseres og behandles av psykiater

Münchausens syndrom diagnostiseres og behandles av psykiater (lege med spesialisering i psykiatri) med psykoterapi. Ofte vil psykiateren også forsøke å varsle andre behandlere slik at pasienten ikke blir utsatt for videre unødvendige og potensielt skadelige utredninger og behandlinger.

Husk at Münchausens syndrom er svært sjeldent og kun bør diagnostiseres av lege. Det er sjeldent korrekt, produktivt eller anbefalt å mistenke alvorlig psykisk sykdom hos bekjente basert på egne antakelser.

Bekymret? Snakk med en lege på video nå!

Våre leger sitter klare til å svare på akkurat det du lurer på. Alt du trenger er en mobil, et nettbrett eller en PC med kamera og BankID.

  • Ingen krav til program eller app
  • 100% anonymitet
  • Ingen ventetid
  • Betal med Vipps
Leger på vakt
Simen Brynildsen
Ledig nå
Harald Dobloug
Ledig nå
Kommersiell tjeneste Videokonsultasjon koster 350,-

Kilder:

  • Irwin, M. Burch, B. Uptodate: Factitious disorder imposed on self (Munchausen syndrome). 2019.
  • Malt, Ulrik. (2018, 23. juli). Münchausens Syndrom. I Store medisinske leksikon.