«Münchausens syndrom by proxy» er en variant av det man kaller Münchausens syndrom. Det er tilstand der man oppgir falske symptomer eller påfører seg selv skader med den hensikt å få sympati og oppmerksomhet. «By proxy» betyr «ved stedfortreder» og er en situasjon der en foresatt påfører et barn eller en pårørende skade.

Årsaken er ofte at vedkommende selv ønsker oppmerksomhet/sympati eller andre goder. Dette kan være en mor som påfører barnet sitt alvorlige symptomer fordi hun ønsker oppfølging fra helsevesen og/eller annen type støtte for eksempel i form av offentlige økonomiske bidrag. Diagnosen er en kjent årsak til barnedrap.

Påfører barna sykdom

Personer med Münchausens syndrom tar kontakt med helsepersonell eller andre hjelpeinstanser for utredning, behandling og omsorg på falske premisser. Ved grunnlidelsen er det personen selv som søker slik behandling, mens ved «by proxy»-typen søkes slik oppmerksomhet for noen de har omsorg for, oftest eget barn. Det vil si at de enten forfalsker symptomer på alvorlig sykdom hos barnet, eller at de selv har påført barnet en skade eller sykdom, og opptrer villedende i kontakt med helsepersonell.

LES OGSÅ:

Omsorgssvikt og barne-mishandling

Usikkert hvor mange barn som er rammet

Å påføre et barn alvorlige symptomer, sykdommer eller lyve slik at de blir utsatt for unødvendige undersøkelser er en form for barnemishandling. Forekomsten av Münchausens syndrom by proxy er svært usikker, som ved andre former for mishandling eksisterer det antakelig mørketall. Forskning har anslått at 1 barn per 100–200 tusen er alvorlig rammet som følge av dette syndromet hos omsorgsgiver, men tallene er svært usikre. (2)

Tegn på Münchausens by proxy

Syndromet er beskrevet som et spektrum fra mild til alvorlig grad. Milde tilfeller kjennetegnes av omsorgspersoner som er i overkant dramatiske i forbindelse med barnets sykdom. De oppsøker ofte lege og krever behandling, selv i de tilfeller der den ikke er indisert. Et vanlig eksempel er foreldre som er fast bestemt på at deres barn trenger antibiotika selv om de har en virusinfeksjon. I slike tilfeller har ikke antibiotika effekt og gir kun bivirkninger. Et høyt forbruk av antibiotika bidrar også til resistensutvikling. Slike milde tilfeller er vanskelig å skille fra normal bekymring hos foreldre og blir nok i praksis sjeldent oppdaget eller beskrevet. I alvorlige tilfeller påføres barn symptomer eller sykdommer som er potensielt dødelige.

Mistanke og diagnose

At Münchausens syndrom by proxy kan være årsak til et barns helseplager blir ofte først mistenkt av en barnelege etter uvanlig langvarig eller alvorlig sykdom, som ikke passer et kjent sykdomsmønster. Som ved andre former for barnemishandling eller omsorgssvikt utløser en slik mistanke meldeplikt.

LES OGSÅ:

Personlighets-forstyrrelser

Følgende punkter kjennetegner diagnosen:

• Barnets sykdom er simulert eller påført av en forelder
• Omsorgsperson er svært pågående og ønsker undersøkelse og behandling
• Overgriper benekter først å vite noe om årsaken til barnets sykdom
• Symptomene avtar når barnet skilles fra overgriperen

Hvorfor påføres barna sykdom?

Psykiatrisk forskning har forsøkt å forstå hva som gjør at enkelte omsorgspersoner får Münchausens syndrom by proxy. Forskninger viser at svært mange av overgriperne er mødre som selv har blitt utsatt for overgrep som barn. I et utvalg med 67 mødre med bekreftet Münchausens syndrom by proxy hadde 46% blitt utsatt for traumatiske opplevelser som barn og 28% hadde opplevd voldtekt eller mishandling. Mange av mødrene hadde en personlighetsforstyrrelse, rusmisbruk og alkoholisme var også vanlig. Overgriperne hadde ofte vært mye syke som barn og flere hadde mistet en nær omsorgsperson.

Fremstår som gode foreldre

Mishandlingen barn blir utsatt for ved Münchausens syndrom by proxy er mer langvarig og kalkulert enn mye annen foreldrevold. Andre former for barnemishandling kan være et resultat av et kortvarig tap av kontroll. For eksempel et sinneutbrudd hos foreldre utsatt for langvarig stress og søvnmangel. Men ved Münchausens by proxy er det snakk om planlagt overgrep og løgn over en lengre tidsperiode. For helsepersonell kan disse mødrene fremstå som perfekte omsorgspersoner: De er ofte svært involvert i barnets behandling, beskyttende og blir godt kjent med leger, sykepleiere og andre foreldre med syke barn. Støtte og ros for sin morsrolle i forbindelse med barnets sykdom virker forsterkende, overgriper får en etterlengtet bekreftelse på at de er kjærlige og omsorgsfulle.

Det er uklart om det finnes effektiv behandling for Münchausens syndrom by proxy. I alvorlige tilfeller er det stor risiko for barnets liv og helse hvis det blir boende hos sin overgriper, resultatet vil derfor ofte være omsorgsovertakelse.

Kilder:

1. Torgalsbøen, A. Når behovet for oppmerksomhet og sympati overgår morsfølelsen: En litteraturgjennomgang av Münchausen syndrome by proxy. Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 45, nummer 4, 2008, side 421–430
2. Roesler, T. Jenny, C. Uptodate: Medical child abuse (Munchausen syndrome by proxy). 2018.