Hva er misofoni?
Misofoni er definert som en unormal og sterk reaksjon på lyder som kommer utenfra. Eksempel på vanlige triggerlyder er andre menneskers smatting, tygging, pust og snufsing. Reaksjonen kan være fysisk eller følelsesmessig, og kan lede til at man kjenner seg satt ut, hjelpeløs eller fastlåst i situasjonen.
Misofoni, eller misophonia på engelsk, kalles også selektiv lydsensitivitet (Selective Sound Sensitivity). Nedsatt lydtoleranse er en samlebetegnelse for tilstander med overfølsomhet for lyd som kommer utenfra, og misofoni er en slik tilstand.
LES OGSÅ: Bekymring, stress eller angst?
Hva skjer i kroppen hos en med misofoni?
Hos en med misofoni oppstår det ubehagelige reaksjoner på ulike lyder. Reaksjonene er såkalt betingede, det vil si at hjernen har «lært» å koble spesielle lyder sammen med ubehag. Både det limbiske systemet i hjernen og det autonome nervesystemet blir aktivert når man hører lydene. Det betyr at både følelsesmessige og fysiske reaksjoner utløses. Reaksjonene kommer automatisk og kan ikke styres.
Tegnene på PTSD
Triggere
Lydene som utløser eller trigger reaksjonene er som regel utløst av mennesker. Den underliggende oppfatningen av at lydene kan styres av viljen er noe av problemet ved misofoni. Ubevisst har man en oppfatning av at personen kan klare å la være å lage lydene, men «velger» å gjøre det. Det gjør lydene mer plagsomme for den som har misofoni.
Da vanligste triggerlydene er lyder fra munnen som:
- Tygging og smatting
- Pusting
- Snufsing og blåsing fra nesen
- Papirkrølling, penneklikking eller tromming på bordet med fingrene.
Symptomer og reaksjoner
De mest vanlige følelsesmessige reaksjonene er sinne, avsky og angst. Sinne forekommer hyppigst.
Sinne er en følelse som ofte dukker opp når man opplever seg invadert eller utsatt for regelbrudd eller urettferdighet. Sinnereaksjoner ved misofoni kan komme på grunn av opplevelsen av å bli utsatt for uakseptabel oppførsel. En med misofoni kan ubevisst oppfatte for eksempel snufsing eller tromming med fingrene på bordet som frekt eller tankeløst.
Avsky er en følelse som opprinnelig skal hjelpe oss å unngå noe som kan være farlig for oss, men ved misofoni kan reaksjonen komme hvis noen spiser med åpen munn, smatter eller snufser. Følelsen ledsages ofte av en sterk trang til å få personen til å slutte med det han eller hun gjør eller til å komme seg bort fra situasjonen.
Angst handler om forventningen om at noe fælt kan skje. Det er ikke lydene i seg selv som skaper angst hos mennesker med misofoni, men tanken på å måtte holde ut lyden og stresset knyttet til å måtte holde ut det følelsesmessige ubehaget som følger med.
Skolestart og sosial angst: Kjempevanskelig!
De fysiske reaksjoner som oppstår ligner på kamp/fluktreaksjoner (fight/flight). Hjertebank, rask pust, muskelspenning, skjelving, varmefølelse og svetting er ikke uvanlig. Reaksjonene oppleves plutselige og overveldende.
Hva er årsaken til misofoni?
Hos en med misofoni fungerer ørene og hørselen normalt. Problemet er knyttet til tolkningsprosessen av lyd som skjer i hjernen. Både mennesker med normal hørsel og nedsatt hørsel kan få misofoni.
Forskere har funnet at strukturen i pannelappen i hjernen er annerledes hos mennesker med misofoni. Det er også funnet særegenheter i hjernen når det gjelder følelseskontroll og reaksjoner på lyder.
Hvor mange mennesker har misofoni?
Det finnes ingen tall på hvor mange mennesker som har misofoni. Det er anslått at omkring 15 % av befolkningen har tinnitus, og at rundt halvparten av disse har nedsatt lydtoleranse i tillegg.
Er misofoni arvelig?
En del mennesker med misofoni forteller om minst én nær slektning med lignende symptomer, noe som kan tyde på en arvelig komponent.
Seks ulike søvnforstyrrelser
Hvordan er det å leve med misofoni?
Mennesker med misofoni er svært klar over sine unormale reaksjoner på lyder. De unngår ofte situasjoner hvor triggerlyder dukker opp, noe som kan føre til begrensninger sosialt og i familie- og arbeidsliv. I verste fall kan det medføre isolasjon. Noen opplever seg selv som vanskelige eller latterlige. Det er heller ikke uvanlig å bli møtt med manglende forståelse. Likevel ikke problemet mulig å overvinne på egen hånd.
Misofoni starter ofte allerede i barndom eller ungdomstid.
Det intense ubehaget knyttet til misofoni, særlig hvis den følelsesmessige reaksjoner er sinne eller irritasjon, kan by på utfordringer i kontakten med andre mennesker. For barn kan det være vanskelig både hjemme og på skolen fordi sinneutbrudd oppstår uten at en selv eller omgivelsene forstår hvorfor. Voksne kan oppleve problemer både på jobb, på offentlig transport og i nære relasjoner.
I intime forhold kan partner ofte føle seg kritisert og såret av kommentarer som handler om hvordan vedkommende spiser, drikker, puster eller snakker, mens den med misofoni blir såret over at partner ikke tar hensyn og kan oppleve at den andre gjør de ulike tingene med vilje eller for å plage.
Hører du din egen puls i øret? Det kan være pulssynkron tinnitus
Kan det være noe annet?
Tinnitus, langvarig støybelastning, traumatiske erfaringer, hodeskader, nedsatt hørsel, muskelspenninger, særlig i kjeveområdet og rundt ørene, langvarig stress og infeksjoner og øresykdommer kan gi symptomer som ligner på misofoni. Det samme gjelder bivirkninger av enkelte medisiner og noen medfødte tilstander, for eksempel ADHD og autismespekterlidelser. Andre tilstander med nedsatt toleranse for lyd kan også ligne på misofoni.
Finnes det hjelp?
Å unngå situasjoner hvor man blir utsatt for triggerlyder eller bruke ørepropper for å beskytte seg er en naturlig respons. En slik håndtering er ikke lurt i lengden, da følsomheten for lyd kan øke slik at tilstanden forverres.
For mange kan misofoni gå ut over livskvaliteten, så dersom plagene er sterke og/eller man ikke kommer i mål med selvhjelpstiltak, er det lurt å søke hjelp. Man kan kontakte fastlege først, og ev få henvisning til fagpersoner som arbeider med hørsel og hørselsforstyrrelser. Ofte kan både audiografer og spesialister i øre-nese-halssykdommer bidra i utredning og behandling. Audiopedagoger og kognitive terapeuter er blant fagpersoner som tilbyr støtte og behandling.
LES OGSÅ: Ulike typer angst
Hvordan foregår utredning og diagnostisering?
Misofoni er ikke en egen diagnose. Ettersom det finnes sykdommer og tilstander som kan gi lignende symptomer, er det viktig å utelukke andre årsaker til symptomene. Grundige fysiske undersøkelser og bildediagnostikk kan være nødvendig. Etter å ha utelukket andre årsaker til plagene, kan audiograf og øre-nese-halslege gjøre ulike undersøkelser for å kartlegge hørsel, hørselstap og ubehag knyttet til hørsel.
Lyder fra øret - hva kan årsaken være?
Hvordan behandles misofoni?
Det finnes ikke én behandling som hjelper for alle, med det finnes en del tiltak som kan være til hjelp for mange mennesker og deres familier. Det aller viktigste er å tilby informasjon om tilstanden slik at alle forstår hva som skjer. Rådgivning og veiledning om hva som er lurt å gjøre er nyttig både for hovedpersonen og for pårørende.
Andre tilbud kan være kognitiv terapi, atferdsendring eller desensitivisering. Mange trenger støtte over tid.
Behandlingen av misofoni går i korte trekk ut på å avlære de betingede responsene på lyder.
Råd til mennesker med misofoni og deres venner og familie
- Det er ikke personen med misofoni som er problemet. Misofonien er problemet. Ingen ønsker å ha misofoni og ingen ønsker å utløse ubehagelige reaksjoner hos andre. Å anerkjenne at det er slik, er det første og viktigste skrittet til å få et bedre liv for både den som har problemet og for dem omkring.
- Det er lurt å sette av tid til å snakke om misofonien innimellom. Når man snakker om tilstanden på en rolig måte i situasjoner hvor reaksjonene ikke er utløst, er det lettere å forstå hverandre.
- Det er en god idé å gjøre avtaler om hvordan en person med misofoni kan minne andre på lyder som trigger på en rolig måte. Det kan hjelpe for en person med misofoni å vite at de andre forsøker å redusere de verste lydene.
- Å bruke nonverbal kommunikasjon som en klem kan vise omsorg og kjærlighet når plager med lyder kan utfordre relasjonen.
- Toleranse for lyd er bedre når man ikke er stresset eller sliten, så stressreduserende tiltak er alltid en god idé.
- Ikke la misofoni være det eneste temaet i relasjonen, men finn hyggelige og morsomme ting å gjøre sammen.
- Hvis man klarer å puste rolig og roe seg ned, er det lettere å bruke kognitive teknikker til å overstyre den følelsesmessige responsen. Å si til seg selv «Det er bare en lyd, det er ikke egentlig en følelse. Dette håndterer jeg. Det går over» er til hjelp, og det er betydelig lettere å få til når man ikke er stresset.
- Man kan også øve på å høre plagsomme lyder i rolige situasjoner.
- Både avslapping, avledende lyder, musikk og flere andre ting kan være til hjelp.
- Det er alltid håp om at tilstanden og håndteringen av den kan gi bedring, og det kan ha stor betydning å unngå å komme inn i negative tankemønstre.
