Legeskrekk er en type spesifikk fobi der personen som er rammet opplever angst i forbindelse med å oppsøke lege, legeundersøkelsen, prøvetaking, behandling eller er redd for at legen skal avdekke alvorlig sykdom.
Les også: Ulike typer angst
Normal engstelse eller angst?
Det er viktig å skille mellom normal engstelse og angst. En legetime innebærer ofte direkte kommunikasjon om temaer vi i de fleste andre sammenhenger anser som private. Det kan være samtaler om kroppslige plager, ulike skavanker, symptomer relatert til avføring, urin eller menstruasjon, seksuell funksjon, psykiske belastninger eller alvorlig sykdom. Undersøkelsen kan innebære avkledning, blodprøver eller en finger i endetarmen.
Svært mange vil kjenne på et visst ubehag i forkant av slike samtaler eller undersøkelser, men vil på tross av dette oppsøke legen og gjennomføre undersøkelsen. De fleste erfarer da at besøket gikk langt enklere enn de hadde fryktet på forhånd. Noen opplever tanken på et legebesøk som så ubehagelig at de unngår å delta i nasjonale screeningprogram (Da ofte programmet for å avdekke livmorhalskreft), avstår fra eller utsetter et legebesøk på tross av symptomer på alvorlig sykdom. I slike tilfeller kan bekymringen omtales som legeskrekk, de potensielle konsekvensene er at alvorlig sykdom oppdages senere enn ellers og sykdommens prognose kan bli dårligere.
Gynekologisk undersøkelse
Hvorfor er noen redd for legen?
Det er mange ulike grunner til at noen opplever legeskrekk og utsetter legebesøk og undersøkelser. Her er noen vanlige årsaker:
- Frykt for sprøyter og blod er blant de vanligste fobiene. Noen få opplever også blodtrykksfall i forbindelse med denne frykten og kan besvime. Dette kalles vasovagal reaksjon.
- Enkelte pasienter er engstelige for en autoritær og streng lege som ikke lar deg komme til orde. Noen har kanskje hatt en dårlig erfaring med helsevesenet tidligere, som er vanskelig å glemme.
- En viktig gruppe er de som er redd for at legen skal oppdage en alvorlig sykdom han eller hun ikke visste om fra før – man er altså redd for å bli syk av å gå til legen! De fleste er selvfølgelig klar over at sykdommen ikke oppstår i det øyeblikket legen avdekker den. Sykdommen er der uavhengig av om den oppdages og hensikten med å oppdage den er nødvendig behandling og oppfølging. Men slik angst er ikke rasjonell eller logisk, det kan føles trygt å ikke vite. De fleste er kjent med uttrykket «Det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av», dessverre er det i denne sammenhengen helt feil.
- Redsel for kroppslige undersøkelser er heller ikke uvanlig. Gynekologisk undersøkelse kan produsere mye engstelse før en legetime, gjerne hos dem som aldri har hatt en slik undersøkelse før. Å kle av seg foran en ukjent person er ikke hverdagskost for folk flest.
- Angst for smerte forekommer også. Enkelte undersøkelser kan innebære ubehag eller forbigående smerter.
- Noen er engstelig for behandling eller medisinering – mange ønsker å klare seg uten medisiner lengst mulig. Listen over mulige bivirkninger er for de fleste effektive legemidler svært lang og gir mye engstelse hos mange. Husk at legen har gjort en informert avgjørelse om at risikoen for alvorlig sykdom er langt større uten medisinen enn med. Leger møter dessverre mange pasienter som for eksempel får et hjerteinfarkt noen år etter at selv bestemte seg for å slutte på effektive forebyggende medisin (Statiner).
- Mange er flaue og synes de har et «teit» problem, eller et symptom det kan være vanskelig å snakke om. Husk at for legen er disse problemene og undersøkelsene rutine og en helt vanlig del av arbeidsdagen.
Er det farlig med legeskrekk?
Det er i seg selv ikke farlig å være redd for legebesøk (heldigvis!). Problemet kommer når man unnlater å oppsøke legen dersom man er syk eller har symptomer som ikke går over av seg selv. Selv om vi her på Lommelegen kan hjelpe deg et godt stykke på vei med informasjon, kommer du ikke unna et legebesøk dersom du ikke blir frisk og trenger behandling. Mange sykdommer kan også med best resultat behandles tidlig i sykdomsforløpet, og det er derfor viktig å komme tidsnok til lege.
Snakk med legen din!
Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, sier til Gjensidige at pasienter med legeskrekk eller helseangst bør fortelle dette til sin fastlege:
– Er du en av de mange som har helseangst, og som er veldig bekymret for at du kan utvikle sykdom, ta det opp med legen din som et eget problem, og vær ærlig. Legen har god kompetanse og erfaring med å håndtere slikt, og kan hjelpe deg. Det viktigste du kan gjøre er å bli kjent med legen din og å bli vant til situasjonen når du er på legebesøk. Da oppdager de fleste at det går helt fint, og at bekymringen avtar, avslutter han.
Vasovagal reaksjon: Hvorfor besvimer noen av blodprøver eller sprøyte?
Slik bekjemper du legeskrekken:
Det første steget ved bearbeiding av all angst er å innse at frykten er nettopp det: angst. I denne realiseringen ligger det en forståelse av at frykten er irrasjonell og uhensiktsmessig. Da kan man forsøke å gjennomføre legebesøket, eller undersøkelsen, på tross av bekymringer eller kroppslige symptomer. Her er noen tips på veien:
- Finn en flink og hyggelig lege du føler deg komfortabel med. Det er fritt legevalg i Norge og du kan skifte fastlege to ganger i året uten at du må oppgi noen grunn. Sjekk hvilke leger som har ledig kapasitet på her.
- Bestill time tidlig på morgenen eller rett etter at legen har hatt lunsj. Sannsynligheten for forsinkelser er da minst, og du slipper å sitte på venterommet og grue deg lenger enn nødvendig.
- Fortell legen at du har legeskrekk. Han eller hun vil da ta kunne ta hensyn til dette under konsultasjonen. Hvis du har samlet opp en liste med flere plager eller kun ønsker litt lengre tid kan du på forhånd bestille en dobbelttime. Ofte må du informere om grunnen for å få dette.
- Ta med deg en støttende partner, mor, far, søsken eller en god venn. Det er du som bestemmer hvem du vil ha med for at du skal føle deg trygg!
- Flau for å fortelle hvorfor du kommer? Da kan du tenke på at legen garantert har opplevd enda rarere eller flauere problemstillinger før. Som regel er pasienten mye flauere enn legen – de fleste sykdommer og symptom blir diskutert på legekontoret med jevne mellomrom. Det er viktig å overvinne angsten slik at du får frem det du egentlig vil spørre om. Slik er du garantert den beste oppfølgingen.
- Er du redd for sprøyter eller nåler? Gi da beskjed om dette, og at dersom du må stikkes vil du komme tilbake en annen dag for å gjøre dette. Da slipper du usikkerheten foran hvert legebesøk hvor du lurer på om du må stikkes eller ikke. Ulempen er selvsagt at du da må komme tilbake en annen dag og grue deg til denne. Et annet alternativ er å gi beskjed til dem som skal stikke deg at du er veldig redd, slik at de kan ta hensyn til dette, eventuelt legge deg på en benk når de stikker. Hvis du tidligere har besvimt bør du ligge på benk. Spenningsøvelser (spenne muskulaturen i bryst og armer) kan redusere risikoen for ny besvimelse).
- Redd for gynekologisk undersøkelse? Be legen forklare deg i detalj hva han eller hun skal gjøre, og hvorfor. Husk at du kan selv si stopp dersom det gjør veldig vondt! Les mer om GU i denne artikkelen.
- Skriv en liste over det du vil spørre om. Dersom du har en veldig lang liste kan det være en idé å gi beskjed om dette når du bestiller time, slik at legen har tid nok til deg. Vis listen til legen, slik at du ikke hopper over viktige problem for å komme deg fort vekk.
- Unn deg selv noe godt når du har vært hos legen! Det trenger ikke være noe stort, kanskje noe godt å spise eller et nytt blad. På denne måten blir legebesøket også forbundet med noe positivt.
- Husk å gi deg selv ros etter besøket! Ikke fokuser på hvor unødvendig det var at du gruet deg, hvordan du så ut eller om du sa noe på feil måte. Du var kjempe flink som gjennomførte noe du gruet deg til!
Saken er opprinnelig skrevet av lege Siri Helene Hauge, publisert første gang i 2004. Oppdatert og utvidet av legestudent Brage Ulvmoen i februar 2019.