En psykisk krise vil si at et menneske har kommet i psykisk ubalanse på grunn av en hendelse eller opplevelse. Psykiske kriser oppstår når vi utsettes for påkjenninger som overstiger evnen vi har til å mestre vanskelige situasjoner. Påkjenningen som skal til for at dette skjer, varierer betydelig fra person til person.

LES OGSÅ: Depresjon

Ulike typer kriser

Det er vanlig å skille mellom livskriser, og traumatiske kriser, selv om reaksjonene på disse ofte ligner hverandre.

En livskrise er en kriseopplevelse som er utløst av hendelser som hører til det normale livet, som de fleste av oss en gang opplever. Det kan dreie seg om å flytte hjemmefra, begynne i en ny jobb, gifte seg, få barn, oppleve at barn flytter hjemmefra, eller å gå av med pensjon. Det kan også dreie seg om tap og sorg, for eksempel sykdom eller død hos en person som står en nær, egen sykdom, brudd i kjærlighetsforhold, økonomiske tap, tap av arbeid, eller tap av anseelse.

En traumatisk krise er en kriseopplevelse utløst av en plutselig, helt uventet og ofte en potensielt farlig hendelse. Det kan dreie seg om en ulykke, om mobbing, vold, overgrep, selvmordsforsøk eller krig.

LES OGSÅ: Posttraumatisk stresslidelse

Sorg kan gjøre deg syk – nå klassifiseres det som en egen diagnose

Symptomer

Mennesker reagerer forskjellig når de opplever en akutt krise. Reaksjonene kan være lette eller sterke, og som nevnt varierer det også hvor mye som skal til for å utløse en krisereaksjon hos enkelte - noen mennesker er mer sårbare, av ulike grunner.

Det er viktig å huske på at psykiske krisereaksjoner, som ved mange andre psykiske tilstander, ofte gir utslag i kroppslige symptomer i tillegg til psykiske. Disse kan for eksempel innebære hjertebank og brystsmerter, svimmelhet og skjelvinger, svette, pustevansker, rastløshet og søvnvansker.

Videre følger potensielle symptomer på lette og sterke krisereaksjoner, men det finnes ingen fasit på hvordan et menneske reagerer på en gitt påkjenning.

Lett krisereaksjon

Potensielle symptomer på en lett krisereaksjon: Til å begynne med kan man bli urolig og engstelig. Det er vanlig å få søvnproblemer, vonde drømmer og plager som tretthet, hodepine, svimmelhet, løs mage og smerter rundt omkring i kroppen. Etter hvert blir sinnsstemningen mer preget av tristhet eller sorg, man begynner å ta inn over seg det som har skjedd, og arbeidet med å tilpasse seg den nye situasjonen har begynt.

LES OGSÅ: Psykiske lidelser - oversikt

Sterk krisereaksjon - fire faser

Potensielle symptomer på en sterk krisereaksjon: En sterk krisereaksjon kan forsøkes deles inn i følgende fire faser, etter en modell av den svenske psykiateren Cullberg.

• Sjokkfasen kommer først og kan vare fra sekunder til dager. Man opplever indre kaos og nummenhet, og det som har skjedd føles uvirkelig. Den ytre atferden kan variere. Noen oppfører seg som de pleier, noen blir apatiske, mens andre blir sinte eller paniske. Opplevelsen av tid er ofte annerledes enn den pleier å være.
• Reaksjonsfasen kommer etter sjokkfasen. Den er preget av smerte, gråt, fortvilelse, angst, søvnforstyrrelser og mareritt. Man forsøker å se en mening med det som har skjedd, men forsvarsmekanismene er samtidig i høy beredskap. En vanlig forsvarsreaksjon er å benekte det som har skjedd. En annen er å forsøke å finne syndebukker. Noen trekker seg mer inn i seg selv og isolerer seg fra omgivelsene.
• Reparasjons- og bearbeidingsfasen kan vare fra noen uker opptil flere måneder. Man begynner å avfinne seg med det som har hendt, og bruker mindre tid til grubling. Forsvarsreaksjonene blir gradvis mindre framtredende.
• Nyorienteringsfasen karakteriseres ved begynnende overskudd til å engasjere seg i gamle interesser og nye utfordringer - «livet går videre».

Video: Slik foregår samtaleterapi

Behandling

Behandlingen av en psykisk krise må tilpasses den enkeltes behov. Den vil ofte kunne innebære støtte av medmennesker, både av pasientens familie, venner og øvrig nettverk, i tillegg til profesjonell hjelp ved behov som for eksempel kan bidra med informasjon, mestringsstrategier, samtaleterapi og eventuelt medikamentell terapi.

Hvor lenge man følges aktivt opp av helsevesenet vil variere og avhenger av omstendighetene, og utvikling av eventuelle senere komplikasjoner som posttraumatisk stresslidelse, angst eller depresjon. Om man selv er pårørende til noen som har kommet i en krisereaksjon, kan man være til stor hjelp ved å gi omsorg, trøst og nærhet.

Råd til deg som møter mennesker i krise

• Vær et medmenneske.
• Prøv å «se» hele personen.
• Vis omsorg.
• Sørg for beskyttelse, beroligelse, hvile, og også enkle ting som mat og drikke.
• Gi gjerne kroppskontakt, som å legge armen rundt eller stryke på vedkommende.
• Snakk. Spør om det som har skjedd. Hva var omstendighetene rundt hendelsen? Hva tenkte, følte og gjorde den som har det vondt? Ofte er det nødvendig å snakke om de samme tingene igjen og igjen.
• Aksepter følelser - gråt, sorg, fortvilelse, angst, hjelpeløshet, sinne og uvirkelighetsfølelse er helt vanlig.
• Forsøk å sette deg inn i situasjonen og gi uttrykk for forståelse.
• Kontakt lege ved sterke krisereaksjoner og dersom plagene varer lenge.

Kilder:

Revisjon av Rune Erlandsen, lege. April 2019. Kilde til revisjon: 1) Legevakthåndboken, Psykisk krise

Denne artikkelen baserer seg delvis på en eldre artikkel på Lommelegen, skrevet av Cecilie Arentz-Hansen og Kåre Moen, leger 29.01.2010.