Noen mennesker nasker i butikker – noen gjør dette for materiell vinning, mens noen få gjør det grunnet en uimotståelig trang til å stjele, selv om gjenstanden i seg selv ikke har noen særlig verdi. Det sistnevnte er beskrivende for kleptomani, som er en sjelden, men alvorlig psykisk lidelse. Ordet kleptomani stammer fra de greske ordene klepto og mania, for henholdsvis “tyv” og “galskap”.

les også

Dyssosial personlighetsforstyrrelse

Kleptomani er ikke vanlig nasking

I Norge taper butikker millioner av kroner hver dag fordi kunder og ansatte stjeler. Det er et signifikant problem, og det er mange som blir tatt for nasking. Den aller største gruppen som blir anmeldt er ungdommer og unge voksne. Mange ungdommer har venner eller bekjente de vet har nasket i butikker. De aller fleste stjeler for vinningens skyld, men noen få lider altså av kleptomani, som driver dem til å gjøre det.

Hva er kleptomani og hvordan arter det seg?

Kleptomani er en psykisk lidelse karakterisert av en uimotståelig trang til å stjele ting man ikke trenger eller som vanligvis er av liten materiell verdi. Ungdommer som nasker stjeler stort sett merkeklær, sminke, smykker og parfyme. Dette er dyre ting som ikke alle har råd til å betale selv, og et stort klespress gjør for eksempel at enkelte prøver å skaffe seg de nyeste klærne ved å stjele i butikker. Dette er noe som skiller vanlig nasking fra kleptomani.

De som er kleptomane stjeler ting de ikke trenger. Det de stjeler blir gjerne stuet bort i huset, gjemt, glemt, eller gitt bort til noen andre. Det er selve stjelingen som er det viktige. Kleptomane har gjerne en spenningsfølelse i kroppen i forkant, og helt til tyveriet blir begått. Etter å ha stjålet får de en følelse av glede og lettelse. Vanlige butikktyver vil nok være spente de også, men det er ikke disse følelsene som er viktigst. Det som betyr noe er at de kommer seg ut av butikken med nettopp den tingen de hadde tenkt å ta.

For kleptomane er selve tingen egentlig uvesentlig. Det er heller ikke vanlig at de planlegger å stjele, slik de som nasker vanligvis gjør. For den kleptomane er det noe som skjer helt impulsivt, og dette kjennetegner tilstanden. Noen tror at kleptomane stjeler alt de kommer over, men slik er det ikke. Det kan gå så lenge som flere måneder mellom hver gang en kleptoman tar noe. Tyveriet utføres som regel av personen alene, uten hjelpere. Etter tyveriet er det vanlig at den kleptomane føler en stor skyld, skam, og frykt for å bli tatt. Seinere kommer trangen til å stjele på nytt tilbake igjen.

Les også

Dataspillavhengighet er nå en diagnose

Hva er årsaken til kleptomani?

Selve årsaken til kleptomani er ikke helt forstått. Noen teorier foreslår at underliggende forandringer i hjernen kan være årsaken til kleptomani, men her må det mer forskning til. Kleptomani kan kanskje være forbundet med ubalanse vedrørende noen av hjernens signalstoffer og hjernens belønningssystem. Noen teorier legger mer vekt på dårlige oppvekstforhold som barn. Det som er sikkert er at kleptomani er en psykisk lidelse, og den hører til blant de impulsive lidelsene.

Behandling

Symptomene ved kleptomani inkluderer skam og frykt for å bli tatt, og det kan derfor være utfordrende for de rammede å i det hele tatt søke helsehjelp. Tilstanden er likevel vanskelig å hanskes med alene, og uten behandling blir det ofte et varig problem med potensielt store konsekvenser som emosjonelle, arbeidslivsmessige, finansielle eller familiære problemer. Kleptomani er også assosiert med andre psykiske tilstander som for eksempel spilleavhengighet, alkohol- og stoffmisbruk, depresjon, bipolar lidelse, med mer. Behandlingen av kleptomani innebærer hovedsakelig medikamenter og psykoterapi, eller begge deler, selv om det finnes lite forskning på dette området. Forsøk på medikamentell behandling vil være avhengig av enkeltsituasjonen og for eksempel andre samtidige tilstander. Aktuelle medikamenter kan for eksempel være legemidler som virker mot avhengigheter, eller antidepressiva. Ut over medikamenter kan ulike former for samtaleterapi forsøkes med god effekt hos noen, først og fremst kognitiv terapi, som er en terapiform som forsøker å identifisere negative tanke- og handlingsmønstre og de følelser som assosieres med disse.

Kilder

Denne artikkelen ble skrevet av Rune Erlandsen, lege 15.11.2018
mayoclinic.org
Denne artikkelen er basert på et kortere notat av Marit Tveito, 01.01.2000 medisinsk student (dato), men er betydelig utvidet og revidert.
ICD-10 Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser. Kliniske beskrivelser og diagnostiske retningslinjer. WHO, 1992