Psykiater svarer:

Introvert eller ekstrovert personlighet – hva betyr det?

Beskriver to ulike personligheter. I virkeligheten har de fleste mennesker en blandet type med trekk fra begge, dette kalles ambivert.

EKSTROVERT: Glad i å være sammen med andre, sosial, pratsom, ikke redd for å dumme seg ut og liker nye ting. Foto: Black Salmon / Shutterstock / NTB
EKSTROVERT: Glad i å være sammen med andre, sosial, pratsom, ikke redd for å dumme seg ut og liker nye ting. Foto: Black Salmon / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Introvert eller ekstrovert er karakteristikker mange mennesker setter på seg selv eller andre og som har med personlighet å gjøre. Begrepene er ment å beskrive om man er innadvendt eller utadvendt.

Personlighet

Det har i mange år vært forsket mye på personlighet, og det er gjort en rekke forsøk på å beskrive personlighet samt gjøre personlighet målbart. Forutsetningen for å snakke om personlighet er at det legges til grunn at personlighet «er noe», og at det er dette «noe» som gjør at mennesker tenker, føler og ikke minst handler på den måten de gjør. Personlighetstester er forsøk på å måle personligheten til mennesker.

Den modellen for personlighet som er mest anerkjent i dag, er «femfaktormodellen» eller «de fem store». Modellen kalles «The big five» eller «OCEAN» på engelsk. OCEAN er akronymet for Openness, Conscientiousness, Extraversion, Agreeableness, og Neuroticism, som er de engelske betegnelsene på personlighetstrekkene som inngår i modellen. I denne femfaktormodellen beskrives variasjonen i menneskers personlighet ved hjelp av fem trekk. Et menneskes personlighet kan beskrives som kombinasjonen av og samspillet mellom de ulike trekkene.

LES OGSÅ: Sosial angst hos unge

Test deg selv

På nettstedet Bigfive-test.com kan du ta OCEAN-testen. Testen har 120 spørsmål og tar cirka 10 minutter å gjennomføre.
OBS: Du legger ikke inn navn, men nettstedet oppgir at de samler data fra alle testene sammen med alder, kjønn, land og språk.

Hva er personlighetstrekk?

Trekkene som brukes i femfaktormodellen for å beskrive personlighet er åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.

Ekstroversjon eller ekstraversjon er det trekket som handler om sosial innstilling, for eksempel i hvilken grad man trives med andre mennesker og liker seg i sosiale sammenhenger. Trekket måler også positive følelser for andre mennesker og interesse for å være sammen med andre. Sosial dominans er også en del av trekket.

Trekket kan være til stede i liten, middels eller stor grad, med glidende overganger. Trekket sier altså noe om graden av egenskapen ekstraverthet. Slik er det med alle personlighetstrekkene i femfaktormodellen. Alle trekkene er normalfordelt i befolkningen.

Selv om ordene er like, har ikke dette personlighetstrekket noe særlig til felles med personlighetstypen introvert. Når man snakker om «introvert eller ekstrovert» er det en enten- eller beskrivelse hvor de to typene nærmest blir motsetninger.

De fleste mennesker er ikke enten introverte eller ekstraverte, men har mer eller mindre av trekket ekstroversjon. Hvis man skulle bruke typeforklaring, vil det si at de fleste mennesker er en blandet type. Moderne personlighetspsykologi støtter i liten grad oppdelingen i introverte og ekstraverte typer, men støtter isteden at mennesker har grader av trekket ekstroversjon på et kontinuum.

LES OGSÅ: Sosial angstlidelse kan begrense livet i vesentlig grad

INTROVERT: Liker å være alene, får energi av alenetid og dagdrømming. Foto: winnievinzence / Shutterstock / NTB
INTROVERT: Liker å være alene, får energi av alenetid og dagdrømming. Foto: winnievinzence / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvor kommer typene introvert og ekstrovert fra?

Introvert og ekstrovert og ekstravert ble først beskrevet av den sveitsiske psykiateren Carl Jung på 1920-tallet. Jung er kjent for mange ulike ting, blant annet for å dele mennesker opp i arketyper ut ifra dominerende egenskaper ved personligheten deres. Hans oppdeling brukes ikke lenger i moderne psykologi, men typene introvert og ekstravert er fremdeles begreper som snakkes om og diskuteres. Noen mener at de helt introverte og de helt ekstraverte finnes, men at det ikke går spesielt bra med dem fordi de blir rigide i sine tankesett, noe som ikke er hensiktsmessig verken i sosiale sammenhenger eller på jobb.

Jungs typologi vurderes som nevnt som overforenklet fordi så å si ingen kan bli fullstendig beskrevet som enten introvert eller ekstravert. De fleste mennesker havner et sted mellom og er altså det Jung kalte ambiverte, det vi si har tendenser i begge retninger.

Jung erkjente selv at de to typene ikke var dekkende, og introduserte denne tredje gruppe – de amibiverte.

Trekket, eller dimensjonen, ekstravert-introvert er likevel av de mest sentrale når det gjelder å beskrive forskjeller mellom mennesker i måten å være på.

Typene introvert og ekstravert har overlevd som begreper til tross for at nyere personlighetsforskning ikke støtter dem. Som trekk er de som nevnt med i femfaktormodellen og dukker også opp i enkelte personlighetstester.

LES OGSÅ: Avhengig personlighetsforstyrrelse

Hva ligger i begrepet introvert?

Med de forbehold som ligger i forrige avsnitt om at introvert ikke er en type, men et tenkt konstrukt, kan man si at introverthet handler om at det ens egne, indre opplevelser som tillegges størst betydning.

Introverthet gir en tendens til å trekke seg tilbake fra sosial kontakt, skyhet i sosiale sammenhenger og oppmerksomheten er ettet mot egne indre opplevelser.

Dagdrømming og grundige overveielser før man tar avgjørelser er også beskrevet som typiske for den introverte. Introverte får energi av å være alene.

Hva ligger i begrepet ekstrovert?

Typen ekstrovert er et individer som har tendens til å søke sosial kontakt. I Jungs typelære ble ekstroverte typer beskrevet å ha utadvendt livsenergi, være sosiale, pratsomme, kontaktsøkende, uredde når det gjelder å dumme seg ut og mennesker som liker nye ting og stor grad av variasjon.

Den ekstra- eller ekstroverte tar raske avgjørelser, reagerer raskt på andre mennesker, er aktiv og er også beskrevet som aggressiv.

Ekstroverte får energi av å være sammen med andre.

Hva ligger i begrepet ambivert?

De ambiverte er de som får energi både utenfra og innenfra, uten at det ene peker seg spesielt ut. Jung konkluderte med at de fleste mennesker tilhører denne typen. De helt introverte eller ekstraverte ble også av Jung betraktet som svært sjeldne. I hvilken retning man trekkes vil være avhengig av tid, sted og situasjon. Det vil være slik at forskjellige kontekster vil framkalle ulike responser hos en og samme person.

Ambiverthet er av mange framhevet som bra fordi mennesker som har flere sider, har fordeler i arbeidslivet og i sosiale sammenhenger. Det er en fordel både å kunne lytte til seg selv og andre. Fleksibilitet er et uttrykk for god psykisk helse.

LES OGSÅ: Tvangspreget personlighetsforstyrrelse

Din egen oppfatning

Når det gjelder oppfatning av egen personlighet eller «type», er det en fare for å lage seg en oppfatning av seg selv som kan være til hinder for utvikling som menneske. Hvis du tenker «sånn er jeg», blir det en fortelling du lager om deg selv og stadig forteller deg selv.

Hvis du hele tiden forteller deg selv at du er introvert, kan du gå glipp av muligheten til å utvikle deg sammen med andre mennesker. Mye viktig i livet foregår i relasjoner. I verste fall kan man bli isolert. På den annen side, hvis du forteller deg selv at du er ekstravert, kan du overse behovet for alenetid og stille refleksjon. Begge deler er som regel nødvendig.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer