Hva er hyperventilering?

Hyperventilasjon er når man puster dypt og raskt. Dette pustemønsteret er avvikende fra vårt normale pustemønster og fører til at innholdet av både karbondioksid, pH-nivået – surhetsgraden i blodet, og oksygennivået i blodet vil kunne forandres.

LES OGSÅ: Hva er normalt antall pust i minuttet

Hva er hyperventilasjonssyndrom?

Hyperventilasjonssyndrom er en tilstand med hyperventilasjon - altså overpusting, som typisk kommer i anfall. Tilstanden er som regel betinget i en psykisk årsak. Endringene som skjer i kroppen ved overpusting gir symptomer som nevnes lenger ned i artikkelen, men kort oppsummert vil overpustingen ofte føre til at man opplever åndenød - altså følelsen av at man ikke får tilstrekkelig med luft. (1, 2, 3)

LES MER OM. Kortpustet eller tungpustet: Hva kan årsaken være?

Årsaker

Hyperventilasjonssyndrom er som regel betinget i en psykisk årsak. Psykiske lidelser slik som eksempelvis panikklidelser kan gi hyperventilasjon. Men det er viktig å huske at det ikke alltid er klart hva som utløser hva. Eksempelvis kan angst utløse hyperventilasjon, men hyperventilasjon kan også utløse angst. Hyperventilasjonssyndrom kan derfor være en kompleks tilstand med mange komponenter og utløsende faktorer. (3)

Angstanfall

Utbredelse

Det er ingen sikre tall på hvor mange som har hyperventilasjonssyndrom. Det man vet er at tilstanden er mer vanlig hos kvinner enn menn. (3)

LES MER OM: Angst for angsten

Symptomer

Hvor uttalt symptomene er avhenger i stor grad av hvor uttalt overpustingen er. Vanlige symptomer ved hyperventilasjonssyndrom er:

• Svimmelhet og eventuelt besvimelse.
• Kramper i fingre og tær.
• Følelse av tetthet eller smerter i brystet.
• Prikking rundt munnen og i fingre.
• Hjertebank.
• Følelse av åndenød.
• Hyperventilasjon er ofte forbundet med panikklidelser, man kan derfor også merke symptomer på dette, slik som angst, panikk og frykt. (2, 3)

LES OGSÅ: Hjerterytmeforstyrrelser (arytmier)

Hva annet kan det være?

Symptomene som er til stede ved hyperventilasjonssyndrom ses også ved mange andre tilstander, der flere av tilstandene er alvorlige og kan potensielt være livstruende.

Oversikt: Lungesykdommer

Noen sykdommer og tilstander som kan gi lignende symptomer er:

• Hjerteinfarkt og hjertekrampe.
• Hjertesvikt.
• Infeksjoner.
• Nevrologiske sykdommer.
• Blodpropp i lungene.
• Punktert lunge.
• Sykdommer i luftveiene: Slik som forverring av KOLS og astma, eller obstruksjon av luftveiene av andre årsaker.
• Forstyrrelse i kroppens syre-base-balanse. Særlig tilstander og sykdommer der det blir overskudd av syre, kan ligne på hyperventilasjonssyndrom.
• Endokrine og metabolske tilstander. Endokrine sykdommer er hormonsykdommer. Metabolske tilstander er tilstander som forstyrrer kroppens metabolisme – altså kroppens stoffskifte. Flere tilstander innenfor disse gruppene kan presenterer seg på lignende vis som hyperventilasjonssyndrom. (2, 3)

Oppsøke lege

Hvis man opplever symptomer på hyperventilasjonssyndrom er det viktig at man oppsøker lege slik at man kan utredes videre.

Psykiater: Slik takler du panikkangsten

Utredning

Det er ingen spesifikk test man kan ta for å påvise hyperventilasjonssyndrom. Utredningen går ut på å utelukke andre årsaker til plagene, slik som blant annet sykdommene og tilstandene nevnt ovenfor. En kombinasjon av utelukking av andre årsaker sammen med pasientens sykehistorie, symptomer og funn er ofte grunnlag for diagnosen.

Utredningen kan variere veldig, da den som nevnt ofte går ut på å utelukke andre årsaker, og varierer derfor etter hva legen mistenker eller ønsker å utelukke. Nedenfor nevnes noen undersøkelser som kan være aktuelle å gjøre under utredningen.

• Sykehistorie: Viktig del av utredningen er sykehistorien. Legen vil kunne spørre om hvordan anfallene arter seg, om det var noe som hendte før anfallene, utløsende faktorer, hyppighet på anfallene, noe som hjelper mot anfallene, med mer. I tillegg er legen ofte interessert i om pasienten eller noen i nær familie har andre sykdommer.
• Generell undersøkelse der man lytter på hjertet og lungene, sjekker blodtrykk og puls. Ofte undersøkes også andre deler av kroppen, eksempelvis kjenne på magen eller se etter hevelse i beina, dette gjøres for å se om det er tegn til andre sykdommer. Ved undersøkelse under et anfall med hyperventilasjon vil man også se på pustemønsteret og bruk av pustemuskulatur.
• Pulsoksymetri: Pulsoksymetri måler metningen av oksygen i blodet - altså hvor stor andel av de røde blodcellene som har bundet til seg oksygen. Undersøkelsen gjøres med en lite apparat som festet på fingeren.
• Blodprøver: Alt etter hva legen mistenker, eller ønsker å utelukke, kan det tas forskjellige blodprøver. Eksempler på aktuelle blodprøver er måling av blodsukker for å se om det er tegn til forstyrrelser i kroppen grunnet diabetes, eller det kan tas en blodprøve som kan gi mistanke om blodpropp.
• Blodgass: Blodgass er en blodprøve som viser blodets innhold av gasser, salter og syre-base status.
• Spirometri: Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen. Testen gjøres ved at man puster i en maskin som måler luftvolumet man puster ut.
• EKG: Elektrokardiografi - eller EKG måler den elektriske aktiviteten i hjertet.
• Bildeundersøkelser: Alt etter hva legen mistenker av andre årsaker, eller ønsker å utelukke, kan det være aktuelt med forskjellige bildeundersøkelser.

Akutt behandling

Akutt behandling ved kjent hyperventilasjonssyndrom er ofte at man trygger og trøster den som får anfallet. Det å forklare hvorfor man får de symptomene man får, samt å forsøke å fjerne stressende faktorer er også viktig. Riktig pusteteknikk vil også kunne hjelpe under et anfall.

Det å puste i en pose under hyperventilasjon anbefales ikke, da dette kan gi lavt nivå av oksygen i blodet. (3)

Forebygging av hyperventilering

Det finnes ingen klare retningslinjer i Norge for hvordan behandling som skal gis. Valg av behandling vil være tilpasset den enkelte, og man tar hensyn til blant annet årsaken til hyperventilasjonen, alvorlighetsgrad, hyppigheten, andre tilstander og sykdommer, med mer, når man legger en behandlingsplan. Nedenfor nevnes noen aktuelle forebyggende tiltak.

• Pusteteknikker: Opplæring i pusteteknikker som kan brukes både forebyggende og under et anfall.
• Kognitiv terapi/samtale terapi.
• Avspenningsteknikker.
• Avhengig av alvorlighetsgraden og utløsende årsak til hyperventilasjonen kan det noen ganger være aktuelt å behandle med medisiner, som regel sammen med kognitiv/samtale terapi.

Prognose og varighet

Anfall med hyperventilasjon oppleves ofte som skremmende, men er som regel ikke farlig. Prognose og varighet varier veldig fra person til person da hyperventilasjonssyndrom er en kompleks tilstand som ofte er påvirket av flere andre faktorer.

Kilder:

1) Store medisinske leksikon, Hyperventilasjonssyndrom 2) Store medisinske leksikon, Hyperventilasjon 3) Schwartzstein R.M, Richards J, Edlow J.A, Roy-Byrne P.P. Hyperventilation syndrom in adults (2014). UpToDate