Hvordan hjelpe noen som har et angstanfall?

Vær der! Samtale kan vente, råder psykiater.

TRØST OG RO: Under et panikkanfall klarer man ikke snakke og gjøre godt rede for seg. Å være sammen med noen kan være beroligende. Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB
TRØST OG RO: Under et panikkanfall klarer man ikke snakke og gjøre godt rede for seg. Å være sammen med noen kan være beroligende. Illustrasjonsfoto: fizkes / Shutterstock / NTB Vis mer
Psykiater
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Hva er panikkangst?

Panikkangst er en angstlidelse. Symtomene varierer fra menneske til menneske, men sterk indre uro eller fryktfølelse, redsel for å dø eller bli gal, svetting, frysninger eller skjelvinger, kvalme, hjertebank, pustevansker, press i brystet prikking i fingrene, ansiktet, for øynene eller tunnelsyn går igjen.

Varigheten er sjelden lenger enn tretti minutter.

LES MER: Slik er et anfall med panikkangst

Råd til deg som kjenner noen som opplever panikkangstanfall

Å bevare roen og være til stede er det viktigste. Hvis det hjelper at du snakker, bruk rolig stemme. Vis at du forstår at de har det fælt og at det kommer til å gå over. Fortell at du er til stede så lenge anfallet varer.

Vær der så lenge anfallet varer! Anne Kristine Bergem, psykiater

Respekter og forstå den andres behov for å hvile seg etter anfallet. Ikke uttrykk skuffelse over avlyste planer. La personen slippe dårlig samvittighet etter et anfall.

Ikke forsøk å muntre opp, men aksepter at hvile sannsynligvis er det beste nå.

Unngå å mase og stille spørsmål

En god samtale er umulig under et anfall. Senere kan dere snakke om hva som er til hjelp. Den som opplever angsten kan ha tanker om hva som er hjelpsomt, eller dere kommer fram til det sammen. Da vet du til en annen gang. Snakk også med den du kjenner om hvilke forvarsler du skal være oppmerksom på.

En god samtale er umulig under et anfall. Anne Kristine Bergem, psykiater

Unngå å mase og stille spørsmål under anfallet. Ikke gi gode råd. Pusteøvelser og avspenningsøvelser kan være til nytte for noen, men da må de introduseres i rolige øyeblikk. Uten trening, kan pusteøvelser forverre angstanfallet gjennom hyperventilering.

Andre velmente råd som unngåelse av koffein og alkohol kan være gode, men det er mulig at den du kjenner har prøvd alle rådene. La personen slippe å forklare hva personen har prøvd eller ikke prøvd.

Ikke farlig - og det vet de fleste

Det kan være nyttig å få informasjon om at panikkangstanfall ikke er farlige. Det kan bidra til å redusere bekymring for hva som skjer. Det kan også være nyttig å snakke om at forventningsangst kan bli et større problem enn selve angsten.

Noen er imidlertid smertelig klar over at angstanfallene er meningsløse og «unødvendige». Da er det unødvendig å terpe på anfallenes ufarlighet. Noen får angstanfall i sofakroken eller om natten i sin egen seng, og føler bare ytterligere skam over ikke å ha noen «grunn».

Vær ikke-dømmende, ikke-bagatelliserende og empatisk.

Utsagn som «prøv å slappe av» eller «hva er galt med deg» er heller ikke til hjelp, men kan forsterke maktesløsheten og skammen.

Fortell at selv om du ikke fullt ut forstår hvordan det oppleves å ha angstanfall, forstår du at det er slitsomt og vondt, og noe de ikke kan styre.

Du kan uttrykke at det er leit at den du kjenner sliter med angstanfall uten å synes synd på dem. Spør heller på hvilken måte du kan være til støtte.

Sjekk alltid om den du kjenner ønsker råd før du gir dem.

Kilder:

Raypole, Crystal. (27.10.2020) How to help someone having a panic attack.

Norsk forening for kognitiv terapi. Panikklidelse.

Nødhjelp ved panikkanfall. Sykepleien. Helmers, A.K.B. (25.03.2018).

Kildene ble brukt 12.08.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer