Hva er panikkangst?
Panikkangst er en angstlidelse. Symtomene varierer fra menneske til menneske, men sterk indre uro eller fryktfølelse, redsel for å dø eller bli gal, svetting, frysninger eller skjelvinger, kvalme, hjertebank, pustevansker, press i brystet prikking i fingrene, ansiktet, for øynene eller tunnelsyn går igjen.
Varigheten er sjelden lenger enn tretti minutter.
LES MER: Slik er et anfall med panikkangst
Råd til deg som kjenner noen som opplever panikkangstanfall
Å bevare roen og være til stede er det viktigste. Hvis det hjelper at du snakker, bruk rolig stemme. Vis at du forstår at de har det fælt og at det kommer til å gå over. Fortell at du er til stede så lenge anfallet varer.
Vær der så lenge anfallet varer! Anne Kristine Bergem, psykiater
Respekter og forstå den andres behov for å hvile seg etter anfallet. Ikke uttrykk skuffelse over avlyste planer. La personen slippe dårlig samvittighet etter et anfall.
Ikke forsøk å muntre opp, men aksepter at hvile sannsynligvis er det beste nå.

Angstanfall
Unngå å mase og stille spørsmål
En god samtale er umulig under et anfall. Senere kan dere snakke om hva som er til hjelp. Den som opplever angsten kan ha tanker om hva som er hjelpsomt, eller dere kommer fram til det sammen. Da vet du til en annen gang. Snakk også med den du kjenner om hvilke forvarsler du skal være oppmerksom på.
En god samtale er umulig under et anfall. Anne Kristine Bergem, psykiater
Unngå å mase og stille spørsmål under anfallet. Ikke gi gode råd. Pusteøvelser og avspenningsøvelser kan være til nytte for noen, men da må de introduseres i rolige øyeblikk. Uten trening, kan pusteøvelser forverre angstanfallet gjennom hyperventilering.
Andre velmente råd som unngåelse av koffein og alkohol kan være gode, men det er mulig at den du kjenner har prøvd alle rådene. La personen slippe å forklare hva personen har prøvd eller ikke prøvd.
Ikke farlig - og det vet de fleste
Det kan være nyttig å få informasjon om at panikkangstanfall ikke er farlige. Det kan bidra til å redusere bekymring for hva som skjer. Det kan også være nyttig å snakke om at forventningsangst kan bli et større problem enn selve angsten.
Noen er imidlertid smertelig klar over at angstanfallene er meningsløse og «unødvendige». Da er det unødvendig å terpe på anfallenes ufarlighet. Noen får angstanfall i sofakroken eller om natten i sin egen seng, og føler bare ytterligere skam over ikke å ha noen «grunn».

Psykiater: Slik takler du panikkangsten
Vær ikke-dømmende, ikke-bagatelliserende og empatisk.
Utsagn som «prøv å slappe av» eller «hva er galt med deg» er heller ikke til hjelp, men kan forsterke maktesløsheten og skammen.
Fortell at selv om du ikke fullt ut forstår hvordan det oppleves å ha angstanfall, forstår du at det er slitsomt og vondt, og noe de ikke kan styre.
Du kan uttrykke at det er leit at den du kjenner sliter med angstanfall uten å synes synd på dem. Spør heller på hvilken måte du kan være til støtte.
Sjekk alltid om den du kjenner ønsker råd før du gir dem.
Kilder:
Raypole, Crystal. (27.10.2020) How to help someone having a panic attack.
Norsk forening for kognitiv terapi. Panikklidelse.
Nødhjelp ved panikkanfall. Sykepleien. Helmers, A.K.B. (25.03.2018).
Kildene ble brukt 12.08.2021