Hvordan diagnostiseres bipolar lidelse?

Diagnose settes etter utredning av spesialist i psykiatri eller psykologi. Slik foregår utredningen.

Bipolar lidelse starter ofte sent i tenårene, men kan også starte i voksen alder. Illustrasjon: melitas / Shutterstock / NTB
Bipolar lidelse starter ofte sent i tenårene, men kan også starte i voksen alder. Illustrasjon: melitas / Shutterstock / NTB Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Psykiater
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Bipolare lidelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av episoder med markert endring i stemningsleie. Hvor intense og langvarige periodene er, varierer.

Her kan du lese mer om bipolar lidelse, symptomer og behandling.

Hvordan får man diagnosen?

Spesialist i psykiatri eller psykologi er vanligvis ansvarlig for utredning. Noen ganger skjer utredningen på en poliklinikk eller hos privatpraktiserende spesialist etter henvisning fra fastlege. Andre ganger kommer utredningen i gang etter en førstegangsepisode hvor depresjonen eller manien har krevd sykehusinnleggelse.

Hvor lang tid tar utredning?

Tiden en utredning tar vil variere. Under en innleggelse vil det meste eller hele utredningen skje i løpet av sykehusoppholdet som varer uker eller måneder. Dersom utredningen skjer gjennom timer på en poliklinikk eller hos psykiater/psykolog, vil den foregå over flere uker.

Hvordan foregår utredning?

En utredning vil være et samarbeid mellom den som har symptomene og helsepersonell. Utredning skjer i stor grad gjennom samtaler, hvor den som har symptomene intervjues av behandleren samt svarer på og/eller fyller ut en rekke spørreskjemaer eller tester. I sykehusavdelinger har andre grupper helsefaglig personell også en viktig rolle. Selve diagnosen settes av spesialist i psykiatri eller psykologi.

Det kan være vanskelig å skille mellom bipolare lidelser og ADHD, ulike hjernesykdommer, personlighetsforstyrrelser og bivirkninger av enkelte medisiner, derfor kreves spesialistkompetanse.

Samarbeid med fastlege omkring blodprøver og andre undersøkelser er vanlig. Fastlegen bidrar også til å utelukke at symptomene skyldes fysiske årsaker.

For å stille en diagnose, må alternative årsaker utelukkes og helhetsbildet vurderes.

Diagnosekategorier

I diagnosesystemet finnes flere kategorier som inneholder kriterier for hvilke og hvor mange symptomer som må være til stede og hvor lenge de må være tilstede for at diagnosen kan settes. Symptombildet kan endre seg med årene. Da skal også diagnosen endres.

Manisk episode: Personen har en manisk eller hypoman episode, men har aldri tidligere hatt mani, hypomani, depresjon eller blandet episode.

Bipolar lidelse, type I: Personen har hatt mer enn en episode av depresjon, mani, hypomani eller blandet episode, og én av disse har vært mani.

Bipolar lidelse, type II: Personen har hatt depressive og hypomane episoder, men aldri mani.

Uspesifisert bipolar lidelse: Personen har stemningssvinginger som ikke oppfyller diagnostiske kriterier for andre bipolare lidelser fordi symptomene enten er for få eller for kortvarige.

Hva inneholder en utredning?

En grundig utredning inkluderer

  • Livs- og sykehistorie
  • Sosiale forhold
  • Tidligere sykdommer
  • Fysisk helse
  • Bruk av medisiner og rusmidler
  • Familiehistorie (med tanke på psykiske lidelser)
  • Funksjonsnivå,
  • Aktuelle og/eller traumatiske livshendelser
  • Kartlegging av personlighet og
  • Kartlegging av ressurser

Hvordan personen selv opplever situasjonen og symptomene må vektlegges. Pårørende har viktig tilleggsinformasjon i tillegg til at de er berørt av at en i familien er syk, og skal inkluderes.

Kilder:

Helsedirektoratet. (2012). Nasjonal fagleg retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingar. Hentet 12.08.2021

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer