Hvilke symptomer har en person med ADHD?

Fire hovedsymptomer er vanlig og handler om konsentrasjon, oppmerksomhet, organisering og uro.

ADHD OG MANGFOLD: Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men noen symptomer opptrer ofte for de med diagnosen. llustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB
ADHD OG MANGFOLD: Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men noen symptomer opptrer ofte for de med diagnosen. llustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

ADHD defineres som en tilstand med problemer med nedsatt oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Les vår hovedsak om ADHD: Hva er ADHD?

Det er viktig å understreke at mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen. ADHD har ingenting med intelligens å gjøre.

Konsentrasjon

Mange har problemer med å konsentrere seg om detaljer, slik at de gjør slurvefeil I skolearbeid, på jobb eller i andre aktiviteter. De kan også ha vansker med å holde konsentrasjonen over tid når oppgaver eller arbeid skal utføres.

Oppmerksomhet

Noen mennesker med ADHD kan virke uoppmerksomme når de blir snakket til. Det er heller ikke uvanlig å ha problemer med å følge instruksjoner. Noen strever med å bli ferdig med skole- eller arbeidsoppgaver.

Organisering og distraksjon

Det kan også være utfordrende å organisere seg slik at man får gjort det man skal. For noen blir det sånn at de unngår, misliker eller er motvillig til å delta i oppgaver og aktiviteter som krever at de engasjerer seg mentalt over tid.

Mange opplever også at de lett glemmer ting i hverdagslivet. Anne Kristine Bergem, psykiater

Mange opplever også at de lett glemmer ting i hverdagslivet. Mennesker med ADHD kan også lett distraheres av ytre stimuli, det vil si at lyder eller andre ting som skjer omkring dem.

Vansker med å sitte i ro

Det er ikke uvanlig at mennesker med ADHD fingrer med eller plukker på ting eller ofte vrir seg i stolen. Særlig blant barn med ADHD kan det skje at de plutselig forlater plassen sin i situasjoner hvor det er forventet at de sitter stille, for eksempel i klasserommet. Det kan være svært utfordrende å måtte sitte stille og delta i rolige pusleaktiviteter.

Barn med ADHD løper og klatrer mye, også i situasjoner hvor det kanskje ikke passer helt. Det hender også de snakker mye, og kan både avbryte andre og gå over andres grenser i lek og andre aktiviteter. Mange strever også med å vente på tur.

Det kan av og til virke som barna er drevet av en indre motor som er veldig kraftig. Hos ungdom og voksne kan denne måten å være på erstattes av stor grad av indre rastløshet og uro.

Kilder:

1) BMJ Best Practice. Attention Deficit Disorder in Children. Sist oppdatert 27.april 2021. 2) Helsenorge. ADHD. Sist oppdatert 29. januar 2020. 3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Sist oppdatert 13.juni 2018. 4) Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU NORD. Helsedirektoratet. Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD. Sist oppdatert 13.juni 2018. 5) Merete Glenne Øie. Psykologforeningen. Hva er ADHD? Sist oppdatert 12. april 2021. 6) Ove Heratstveit og Magnus Jackson Krogh. Hjelptilhjelp.no. Det er 13 ting du må tenke på om du bryr deg om noen med ADHD. Sist oppdatert 14.januar 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer