Hva hjelper mot ADHD?

Noen trenger lite støtte, andre har behov for behandling og hjelp fra flere instanser.

SKAL ADHD BEHANDLES: Støttetiltak på skolen, undervisning om tilstanden, familieterapi og medisiner kan være aktuelt. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB
SKAL ADHD BEHANDLES: Støttetiltak på skolen, undervisning om tilstanden, familieterapi og medisiner kan være aktuelt. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB Vis mer
Psykiater
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Trenger man behandling for ADHD? Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen og noen ønsker behandling for å få det bedre.

Les vår hovedsak om ADHD: Hva er ADHD?

Behandling

Det skal alltid gjøres en individuell vurdering av hvilke behandlingstilbud som vil være til best nytte for den personen det gjelder. Noen trenger lite støtte og oppfølging, mens andre vil kunne trenge mye fra mange ulike instanser. For mange mennesker og deres pårørende kan det være en god idé å lage en oversikt over behandlings- og støttetiltakene i én plan. Samarbeid mellom aktuelle instanser er viktig.

Målene for behandlingen er

  • At både personen selv og de pårørende skal få kunnskap om ADHD
  • At symptomene på ADHD skal være minst mulig plagsomme
  • At personen med tilstanden skal leve et best mulig liv
  • At de ressursene personen selv har og de som pårørende og nettverk har, skal brukes på best mulig måte

Ulike behandlingsmodeller

For barn og unge må behandlingstiltak inkludere og involvere både familien, barnehagen eller skolen gjennom støtte, opplæring og veiledning. Eksempler på en behandlingsmodeller er:

  • Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO)
  • Tidlig innsats for barn i risiko – (TIBR)
  • De utrolige årene (DuÅ)
  • Funksjonell familieterapi (FFT)
  • For barn med alvorlige atferdsforstyrrelser i tillegg til ADHD, kan
  • Multisystemisk terapi (MST) og
  • Multidimensjonell terapi med behandlingsfosterhjem (MTFC)

LES OGSÅ: Hva er ADD?

Medisiner

Hvis det ikke er nok med tilrettelegging i miljøet og veiledning av de voksne omkring barnet, kan det være aktuelt å vurdere medikamentell behandling. Sentralstimulerende midler (for eksempel ritalin, som kanskje er mest kjent) gir bedring av symptomer hos omtrent ¾ av barn og unge med ADHD, men bør aldri være eneste behandling. Som ved all medikamentell behandling, må virkning og bivirkninger følges nøye opp. Tilleggsproblemer må også behandles.

LES MER:

Voksne med ADHD

Når det gjelder voksne med ADHD, er informasjon og veiledning viktig. Mange har nytte av hjelpemidler for å huske og planlegge, samt rutiner og tilrettelegging på skole eller i jobb. Både kontakt med NAV og ergoterapeut i kommunen kan være nyttig. Samtaleterapi kan være til hjelp ved tilleggsutfordringer, og også mange voksne med ADHD har nytte av sentralstimulerende legemidler.

Kilder:

1) BMJ Best Practice. Attention Deficit Disorder in Children. Sist oppdatert 27.april 2021. 2) Helsenorge. ADHD. Sist oppdatert 29. januar 2020. 3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Sist oppdatert 13.juni 2018. 4) Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU NORD. Helsedirektoratet. Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD. Sist oppdatert 13.juni 2018. 5) Merete Glenne Øie. Psykologforeningen. Hva er ADHD? Sist oppdatert 12. april 2021. 6) Ove Heratstveit og Magnus Jackson Krogh. Hjelptilhjelp.no. Det er 13 ting du må tenke på om du bryr deg om noen med ADHD. Sist oppdatert 14.januar 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer