Trenger man behandling for ADHD? Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen og noen ønsker behandling for å få det bedre.
Les vår hovedsak om ADHD: Hva er ADHD?
Behandling
Det skal alltid gjøres en individuell vurdering av hvilke behandlingstilbud som vil være til best nytte for den personen det gjelder. Noen trenger lite støtte og oppfølging, mens andre vil kunne trenge mye fra mange ulike instanser. For mange mennesker og deres pårørende kan det være en god idé å lage en oversikt over behandlings- og støttetiltakene i én plan. Samarbeid mellom aktuelle instanser er viktig.

Fire ulike typer ADHD
Målene for behandlingen er
- At både personen selv og de pårørende skal få kunnskap om ADHD
- At symptomene på ADHD skal være minst mulig plagsomme
- At personen med tilstanden skal leve et best mulig liv
- At de ressursene personen selv har og de som pårørende og nettverk har, skal brukes på best mulig måte
Ulike behandlingsmodeller
For barn og unge må behandlingstiltak inkludere og involvere både familien, barnehagen eller skolen gjennom støtte, opplæring og veiledning. Eksempler på en behandlingsmodeller er:
- Parent Management Training-Oregonmodellen (PMTO)
- Tidlig innsats for barn i risiko – (TIBR)
- De utrolige årene (DuÅ)
- Funksjonell familieterapi (FFT)
- For barn med alvorlige atferdsforstyrrelser i tillegg til ADHD, kan
- Multisystemisk terapi (MST) og
- Multidimensjonell terapi med behandlingsfosterhjem (MTFC)
LES OGSÅ: Hva er ADD?
Medisiner
Hvis det ikke er nok med tilrettelegging i miljøet og veiledning av de voksne omkring barnet, kan det være aktuelt å vurdere medikamentell behandling. Sentralstimulerende midler (for eksempel ritalin, som kanskje er mest kjent) gir bedring av symptomer hos omtrent ¾ av barn og unge med ADHD, men bør aldri være eneste behandling. Som ved all medikamentell behandling, må virkning og bivirkninger følges nøye opp. Tilleggsproblemer må også behandles.
LES MER:

Hvilke medisiner brukes ved ADHD?
Voksne med ADHD
Når det gjelder voksne med ADHD, er informasjon og veiledning viktig. Mange har nytte av hjelpemidler for å huske og planlegge, samt rutiner og tilrettelegging på skole eller i jobb. Både kontakt med NAV og ergoterapeut i kommunen kan være nyttig. Samtaleterapi kan være til hjelp ved tilleggsutfordringer, og også mange voksne med ADHD har nytte av sentralstimulerende legemidler.
Kilder:
1) BMJ Best Practice. Attention Deficit Disorder in Children. Sist oppdatert 27.april 2021. 2) Helsenorge. ADHD. Sist oppdatert 29. januar 2020. 3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Sist oppdatert 13.juni 2018. 4) Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU NORD. Helsedirektoratet. Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD. Sist oppdatert 13.juni 2018. 5) Merete Glenne Øie. Psykologforeningen. Hva er ADHD? Sist oppdatert 12. april 2021. 6) Ove Heratstveit og Magnus Jackson Krogh. Hjelptilhjelp.no. Det er 13 ting du må tenke på om du bryr deg om noen med ADHD. Sist oppdatert 14.januar 2021.