Utbrenthet ble etablert som et begrep i 1974 da Herbert Freudenberger, en amerikansk psykiater, skrev artikkelen Staff Burnout. Det defineres nå som en tilstand preget av utmattelse, mangel på entusiasme og motivasjon, kyniskhet, frustrasjon, en følelse av å ikke strekke til, i tillegg til mange andre fysiske og psykologiske symptomer.

LES OGSÅ: Dette er ME

Yrkene som er mest utsatt

Utbrenthet er overrepresentert blant mennesker som jobber med andre mennesker, som for eksempel politi, leger, sykepleiere, lærere, kundeservicepersonale, advokater, sosialarbeidere og ingeniører. Man tror dette skyldes at disse jobbene kombinere høyt stressnivå med følelsesmessige krav i jobben.

Et økende problem

Globalt sett er utbrenthet et økende og problem, særlig i industrialiserte land. En undersøkelse viste at 2,7 millioner mennesker i Tyskland rapporterte utbrenthet, og nærmere 30% av personalledere i Storbritannia rapporterte at utbrenthet var vanlig hos deres ansatte. I Norge er det estimert at nærmere 15% av arbeidstakere lider av utbrenthet.

LES OGSÅ: Spiseforstyrrelsen bulimi

Årsakene til utbrenthet

Utbrenthet er en fysisk og en psykisk sykdom. Den er nær relatert til stress og depresjon. Mange trodde at utbrenthet var direkte forårsaket kun av for mye arbeid og for lange arbeidsdager. Forskning viser at det er andre årsaker som spiller inn minst like mye. Dette gjelder særlig arbeid som har høye krav, men hvor arbeidstaker har liten kontroll, og hvor innsatsen man gjør ikke er proporsjonal med utbytte, hverken sosialt, økonomisk eller praktisk.

Når krav til arbeidstaker om å jobbe mye, med stramme tidsrammer og krav til ytelse og prestasjoner, også kombineres med få positive tilbakemeldinger, lite ferie eller tid til å slappe av, og liten belønning for arbeidet man har gjort, ser man en øking i utbrenthet.

Det er også viktig å legge til at arbeidsplassens miljø, følelsen av å bli hørt, rettferdig behandlet og at man jobber innenfor et verdisystem uten å måtte trå over egne etiske grenser, spiller inn hos folk som blir utbrent. I tillegg ser man folk som er konfliktsky har en tendens til å prøve å unngå konflikter ved blant annet å påta seg mer arbeid fremfor å si fra hva de egentlig mener og tenker. Det er også mye som viser at folk som lider av utbrenthet ikke er flinke nok til å sette grenser eller lage prioriteringer i dagliglivet.

Symptomer på utbrenthet

Fysiske symptomer på utbrenthet inkluderer utmattelse, forandringer i vekt, muskelsmerter og spenninger, stressymptomer som at man blir lettere syk og forblir syk lengre, kvalme, svimmelhet og mageproblemer. Mange opplever også hodepine, amperhet, konsentrasjonsproblemer, irritabilitet, sosial isolasjon og angst, mangel på glede og tanker om at man er verdiløs og føler skam. Man blir også distansert til sine nærmeste, bitter og sint på den man opplever som mangel på verdsetting fra arbeidsgiver, kollegaer og familie. Noen misbruker mat, alkohol, sigaretter eller andre stoffer.

Forskning fra Karolinska Institutet i Sverige har vist at utbrenthet kan påføre hjernekretsløp varige og alvorlige skader som fører til langvarig nevrologiske problemer. Forskere der fant at folk som hadde utbrenthet hadde vanskeligere for å regulere negative emosjoner enn de som ikke led av utbrenthet. De hadde også sterkere negative reaksjoner på ubehagelige stimuli. Det viste seg at det var store forskjeller i hjernestrukturen som kalles amygdala hos de to gruppene. Amygdala er en del av hjernen som kontrollerer respons på frykt og aggresjon. Hos folk med utbrenthet var denne delen mye større, og det var mindre forbindelse mellom denne og delen av hjernen som hjelper oss å bearbeide følelsesmessig stress.

I tillegg fant andre forskere at hjernene til de som lider av utbrenthet har fysiske forandringer i andre deler av hjernen blant annet den delen som hjelper oss med kognitiv funksjon, frontallappen. Denne delen av hjernen blir mindre ettersom vi blir eldre, men hos de med utbrenthet var den merkbart mindre enn hos folk på samme alder uten utbrenthet. Det er også påvist en merkbar reduksjon i hjernevolum hos folk med utbrenthet.

LES OGSÅ HOS KK: 5 tegn på utbrenthet

Slik settes diagnose

Mange leger og psykologer bruker et skjema som kalles Maslach Burnout Inventory for diagnose. Dette har blitt oversatt til norsk, og er en serie med spørsmål som hjelper å sette fingeren på en del av problemene folk opplever. Dette skjemaet kan ikke alltid skille godt mellom depresjon og utbrenthet, så det er viktig å snakke med sin lege eller psykolog om hvordan man opplever sin situasjon.

Diffrensialdiagnoser

Differensialdiagnoser (andre sykdommer med lignende symptomer) for utbrenthet er veldig mange. Det er derfor viktig at man oppsøker lege når man føler seg utbrent, eller opplever andre symptomer som står her i artikkelen. De vanligste diagnosene som kan forveksles med utbrenthet er depresjon, fibromyalgi, og angst.

Behandling

Prognose varierer, men utbrenthet kan behandles, og det er lettere å behandle det jo tidligere man får en diagnose. Det brukes kombinasjoner av mestringsteknikker, kognitiv terapi, medisiner, hvile og generell velvære som sunt kosthold, trening, grensesetting, og “teknologiferie” hvor man holder seg unna TV, PC og sosialt media. I tillegg er det viktig å finne metoder på arbeidsplassen for å føle seg verdsatt og rettferdig behandlet. Det er viktig at arbeidsgiver er med å hjelpe til i prosessen slik at man kan sette opp et arbeidsmønster som er sunnere for den som er utbrent, øke følelsen av kontroll over arbeidssituasjonen, og redusere stress.

LES OGSÅ: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse

Kilder:

PubMed, Karolinska Institutet, UCSF, tidskriftet.no, APS