Tics er noe mange forbinder med Tourettes syndrom, men mange barn har forbigående tics uten at det betyr at de har Tourettes syndrom.

Tics øker ofte ved stress, engstelse og opphisselse, og angst, obsessiv-kompulsiv lidelse (OCD) og ADHD er ganske vanlige tilstander å ha samtidig med tics. Tics kommer og går , og milde tilstander krever ikke behandling.

Tics sees oftere hos barn og unge, og det er flere gutter enn jenter som har det.

Hvordan ser tics ut?

Tics er kortvarige, plutselige og ufrivillige bevegelser (motoriske tics) som blunking, skuldertrekking, grimasering eller rykninger, eller plutselige ukontrollerte lyder som stønning, hosting, kremting, smatting, grynting og utrop (vokale tics).

Ofte kjenner mennesker med tics en indre trang eller fornemmelse forut for ticet. Tics kan utsettes eller undertrykkes for en kortere tidsperiode.

Tics er en del av symptomene ved Tourettes syndrom, men forbigående tics er vanlig hos barn også uten at det betyr at de har Tourettes syndrom.

Psykiater: Slik er Tourettes syndrom

Tics kan være primære – det vil si at de plutselig dukker opp hos et barn, eller at de arves, eller de kan komme etter hodeskader eller betennelser i hjernen. Når de kommer som resultat av sykdom eller skade, kalles de sekundære.

Ticsene er altså enten motoriske eller vokale, og deles videre inn i enkle og komplekse tics. Tics vil ofte blir mindre uttalte når mennesker konsentrerer seg om noe annet, men kan forverres ved stress, opphisselse eller utmattelse.

Alvorlighetsgraden av tics kan variere i ulike miljøer, og mange barn opplever for eksempel å bli bedre når de kommer hjem fra skolen. Hvis man undertrykker tics over lengre tid, kan man oppleve en indre “spenning” som til slutt kan gi et utbrudd av mange eller kraftigere tics.

Hvor mange mennesker har tics?

Tilstander med forbigående tics, det vil si at tics er tilstede under 1 år er vanlig hos barn, og opp til 20% av barneskoleelever antas å ha tilstanden. Mer langvarige (kroniske) tilstander er mindre vanlig, og antas å være tilstede hos 1-3% av barnebefolkningen.

Eksempler på ulike typer tics:

• Motoriske tics, som kan inkludere blunking, hodebevegelser, rynking med nesen. De simple ticsene vil ofte kunne maskeres med viljestyrte bevegelser og kan på den måten holdes skjulte. Mer komplekse tics kan innebære koordinerte bevegelser som ofte oppstår i situasjoner der de er upassende, og kan inkludere ting som hopping, løping, spytting, berøring av seg selv eller andre, sosialt upassende bevegelser og imitasjon av andre.
• Vokale tics er meningsløse utsagn eller lyder, og kan inkludere hosting, grynting, snufsing. De simple ticsene er typisk ofte relativt enkle å undertrykke. De mer komplekse ticsene kan inkludere ting som fullstendige ord og fraser, og kan innebære gjentakelse av spesielle utsagn, eller ufine ord, kjent som koprolali.

Hvorfor får noen tics?

Tilbøyeligheten til å utvikle tics er arvelig, men arvegangen og de nøyaktige genetiske forandringene er ikke klarlagte enda

Tics varierer fra milde tics som dukker opp av og til, til tics som en del av Tourettes syndrom. Som nevnt kan tilstanden være primær eller sekundær, det vil si utløst av en annen sykdom eller tilstand. Det er mest vanlig at den plutselig dukker opp eller har med arv å gjøre, og da sees den ofte i barndommen eller tidlig ungdomstid.

les også

Retts syndrom

Primære tics kan være forbigående, det vil si at de er tilstede i under 1 år. de kan være vokale eller motoriske. Noen har tics i over 1 år, og de kalles da vedvarende eller kroniske. Primære tics kan inngå i Tourettes syndrom. Det finnes også tilstander med tics som oppstår hos mennesker over 18 år hvor man ikke klarer identifisere årsaken.

Sekundære tics kan oppstå etter infeksjoner, etter bruk av rusmidler eller enkelte medikamenter, etter forgiftninger, etter slag eller hodeskade. Tics kan også oppstå på grunn av sykdommer knyttet til forstyrrelser i hormoner eller andre signalstoffer i kroppen. Til sist kan tics sees ved nevrodegenerative sykdommer som Huntingtons sykdom eller Wilsons sykdom.

Kan det være noe annet?

Tics er hyppig hos barn med autisme og hos barn med psykisk utviklingshemning. Det kan av og til være vanskelig å skille stereotype bevegelser fra tics. Det er også nødvendig å undersøke om ticsene er en del av Tourettes syndrom eller har underliggende årsaker.

LES OGSÅ: Trigeminusnevralgi - plutselige ansiktssmerter og rykninger

Behandlingsmuligheter

Tics er ofte milde og forbigående hos barn, og behandling er ofte ikke nødvendig. Behandling tilbys når mennesker opplever tics som plagsomme i hverdagslivet og hvis de går ut over fungering og livskvalitet.

Det første tiltaket bør være å redusere stresspåvirkningen fra ulike situasjoner som synes å forverre plagene. Det finnes også forskjellige typer kognitiv atferdsterapi som kan være til hjelp.

Dersom noen har svært plagsomme tics kan det være aktuelt å vurdere medikamentell behandling, men det er en spesialistoppgave, og virkninger og bivirkninger må følges nøye opp. Både psykiater og nevrolog er aktuelle spesialister.

Hvis barnet eller personen har andre plager i tillegg til ticsene, kan det være at behandling av disse i tillegg.

Hvordan får man diagnosen?

Diagnosen settes på bakgrunn av personen historie og beskrivelse av symptomer. Det gjøres alltid fysiske og nevrologiske undersøkelsen for å utelukke andre underliggende sykdommer. Det er vanlig å ta kontakt med fastlege, som sammen med barnet og familien vurderer behovet for henvisning til spesialist.

I ICD, som er det diagnosesystemet som brukes i Norge, finnes disse diagnosene:

«Forbigående tics», som er definert som motoriske og / eller vokale tics med varighet under ett år (F 95.0).

Hvis kun motoriske tics eller kun vokale tics er til stede i en periode på mer enn ett år, betegnes tilstanden som ”kroniske motoriske tics” eller ”kroniske vokale tics” (F 95.1).

Kilder

Artikkelen ble revidert av psykiater Anne Kristine Bergem, 22.05.2021. Kilder: 1) Legeforeningen: Veileder i BUP, Tics og tourettes syndrom 2) BMJ.com

Denne artikkelen er tidligere skrevet av Rune Erlandsen, lege, 29.11.2018. Kilder: uptodate.com helsenorge.no, et kortere notat av medisinsk student Anne Cathrine Sebjørnsen 07.09.2003, men er betydelig utvidet og revidert og på nytt revidert av psykiater Anne Kristine Bergem 21.05.2021