Det kan virke som at terskelen for å gå til psykolog har blitt lavere de siste årene, samtidig som mange vurderer eller kvier seg for å oppsøke hjelp.

Anne Cecilie Johnsen, som jobber som privatpraktiserende psykolog, forklarer at samtaleterapi handler om bevisstgjøring, og å finne en større trygghet i seg selv.

– Det å få vite mer om hvordan man fungerer følelsesmessig, og å bli trygg på at det som er inni deg ikke er farlig, er en viktig del av det å gå i samtaleterapi. Mange mennesker er nok redde for det de har inni seg, noe som kan føre til angst. Noen er redde for at de holder på å bli gale, fordi de bekymrer seg så mye for hva som kan komme til å skje.

Johnsen forklarer at mange trenger hjelp til å forstå at det som har skjedd før, tilhører fortiden.

– Noen kan ha opplevd noe som er veldig vanskelig, mens andre har det tøft under tiden de går til behandling. Dette kan jo ikke vi som terapeuter kontrollere, men vi hjelper til med å sortere tankene til pasienten. Om man har mye angst og uro i kroppen, er nedstemt og sover dårlig, kan fort tanker og bekymringer ta overhånd. Ved å snakke ut om dette, kan man bli roligere og få bedre oversikt over situasjonen.

LES OGSÅ: Behandling av angst

Viktig å skille mellom fortid og nåtid

Johnsen forklarer at det er viktig å kunne skille mellom hva som skjer nå, og hva som har skjedd tidligere.

Dette er posttraumatisk stresslidelse

– Det som er problematisk med å ha opplevd et traume, er at det farger nåtiden. Om du har opplevd en katastrofe for en stund siden, kan det fortsatt holde deg våken om natta, og føre til at du får mareritt. Mange er redde for at noe tilsvarende skal skje igjen – og man lever som om traumet gjentar seg igjen og igjen.

Dette kan henge igjen selv om du selv vet at du ikke er i en reell fare – ofte husker kroppen selv om du føler at du har gått videre, og det kan ta lang tid før den vonde hendelsen gir slipp. Mange opplever fysiske plager etter en traumatisk hendelse.

– Mange trenger hjelp til å forstå at man er trygg, og til å fortelle sin egen kropp at man er trygg. De siste tiårene har det derfor vært mye fokus på å jobbe direkte med kroppen hos traumatiserte, ved siden av vanlig samtaleterapi. Avspenningsteknikker og meditasjon er noe vi ofte bruker, for å fokusere på det man har rundt seg her og nå, sier Johnsen.

En film om samtaleterapi

Marianne Opaas er spesialist i klinisk psykologi, og forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Som en del av et doktorgradsprosjekt, lagde hun en film om samtaleterapi.

– Bakgrunnen for at vi laget denne animasjonsfilmen, var erfaringer fra mine omfattende forskningsintervjuer med flyktninger som gikk i behandling i spesialisthelsetjenesten i psykisk helsevern, og med deres terapeuter. Ut ifra disse samtalene forsto jeg at mange med flyktningbakgrunn kommer til psykologisk behandling uten en forståelse av rammene for slik behandling, og hva de kan forvente seg. Dette er ikke noe merkelig, og gjelder nok mange – også personer uten flyktningbakgrunn.

Behandlingstiden er knapp, og det er mye som skal utredes og avklares i løpet av de første behandlingstimene.

– Det kan være vanskelig å ta seg tid til å informere grundig om selve behandlingen og rammene rundt. Jeg erfarte også at det er en del vi som behandlere tar for gitt, som vi ikke tenker på å forklare, og som kan være opphav til misforståelser og i verste fall til at pasienten dropper ut av behandlingen.

LES OGSÅ: Hva er kognitiv terapi?

Det er ikke bare personer med en alvorlig lidelse som går til samtaleterapi

Opaas håper at fastleger og andre som henviser pasienter til samtaleterapi, kan oppfordre dem til å se animasjonsfilmen, dersom de ønsker mer informasjon på forhånd.

– Filmen er laget så kort som mulig, slik at den skal være overkommelig å se. Den er også laget så realistisk som mulig, for å vise personen hva som kan forventes av behandlingen. Vi har prøvd å gjøre filmen generell og nøytral, uten å gå inn på ulike terapiformer. Terapeutene må selv beskrive mer inngående hvordan deres måte å arbeide på er, og hvordan den eventuelt skiller seg fra det som beskrives i filmen.

Opaas har gjennom sitt arbeid med flyktninger opplevd at mange av dem kvier seg for å takke ja til et behandlingstilbud i psykisk helsevern.

– Noen har en oppfatning av at kun mennesker som er "gale", eller har en veldig alvorlig sinnslidelse, går til psykiatrisk/psykologisk behandling. Selv om man kanskje ikke har den oppfatningen selv, vil han eller hun kunne frykte at det blir oppfattet slik av miljøet rundt dem. Dette er en frykt som også kan gjelde en del i den øvrige norske befolkningen. Når de kommer i behandling, erfarer de at dette er et sted hvor mennesker kan få hjelp med sine livsproblemer, uten å være "gale". Frykten for hva andre vil tenke om dem, avtar ofte etter hvert.

Noen føler at de har opplevd ting som er så ille at de er redde for ikke å bli trodd. Noen har det så tungt at de har vanskelig for å tro at noen vil orke å høre på dem, ifølge Opaas.

– Andre tenker at det de sliter med bare er bagateller i forhold til hva andre har opplevd. De er redde for å ta opp en plass som andre trenger mer, eller de er redde for ikke å bli tatt på alvor. Men folk kommer ikke til terapi med bagateller. Selv om ikke alle har opplevd overgrep, omsorgssvikt eller andre sjokkartede hendelser, er problemene alvorlige nok når de for eksempel gjør at man ikke fungerer i hverdagen.

LES OGSÅ: Symptomene på depresjon

Disse tegnene tyder på at det kan være nødvendig å oppsøke hjelp:

• Dårlig søvn
• Mange bekymringer
• Følelse av nedstemthet
• Du klarer ikke å være glad, og du er «flat» følelsesmessig
• Stress
• Du er på etterskudd hele tiden
• Problemer i relasjoner
• Vanskeligheter med å være i et forhold/du havner i et dårlig forhold
• Rusproblemer

LEGESVAR: Behov for psykolog?

Fungerer ikke like bra for alle

– Fungerer samtaleterapi for alle?

– Nei, det fungerer ikke like bra for alle, og det er mange forskjellige faktorer som spiller inn. Kanskje man ikke har funnet riktig terapeut, kanskje situasjonen er så vanskelig at man ikke klarer å roe seg i en samtalesituasjon, eller kanskje man har problemer med å ha tillit til at terapeuten kan hjelpe, sier Johnsen.

Noen har en alvorlig psykisk lidelse, eller flere ulike lidelser, og da vil det ofte være behov for et tverrfaglig team som kan hjelpe personen.

Dersom hverdagen er vanskelig, og man ikke fungerer i det hele tatt, er det viktig å ta tak i situasjonen.

– I stedet for å ta tak i problemet, er det mange som skyver det litt unna og gjør noe annet for å glemme det. Om du oppsøker en terapeut, har du tatt situasjonen din på alvor. For mange kan det være en veldig stor overgang, forklarer Johnsen.

Hvordan bør du forberede deg før første time?

– Trenger man å forberede seg før man skal til samtaleterapi?

Sorg kan gjøre deg syk – nå klassifiseres det som en egen diagnose

– Det er ikke nødvendig å forberede seg så mye, men prøv å huske på at behandleren du skal til har sett mye forskjellig, og møtt mange ulike mennesker. Prøv å sette ord på hvordan situasjonen er, uten å holde tilbake. Om du ikke klarer det, er det også greit, sier Johnsen, og fortsetter:

– Om du ikke klarer å åpne deg opp første gangen, vil det som regel gå seg til etter hvert. Vi som jobber med dette, vet at mange synes det er vanskelig i starten, og at man ofte trenger å bli litt bedre kjent først. Det samme gjelder i alle relasjoner, det tar litt tid før man blir kjent og føler seg komfortabel.

LES OGSÅ: Ulike typer angst