Hva er kognitiv terapi?

Kognitiv terapi er en behandlingsform som kan hjelpe ved ulike psykiske helseproblemer. Hvis man er motivert kan denne behandlingen gi god effekt.

KOGNITIV TERAPI: En form for psykoterapi som tar sikte på å identifisere automatiske tanker og finne nye måter å mestre problemer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
KOGNITIV TERAPI: En form for psykoterapi som tar sikte på å identifisere automatiske tanker og finne nye måter å mestre problemer. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Kognitiv terapi er en form av psykoterapi som går ut fra teorien at psykologiske problemer har dysfunksjonelle tanker som bakenforliggende fellestrekk.

Personen som er mest kjent som utvikler av kognitiv terapi er Aaron T. Beck, en amerikansk psykiater som opprinnelig jobbet innenfor psykoanalyse.
Kjernen i kognitiv terapi består i tanken at det ikke er en gitt situasjon i seg selv som fremkaller negative følelser, men den erfaringsbaserte individuelle innstilligen, tanker og tillært tolkningen av situasjonen.

LES OGSÅ: Sosial angst kan begrense livet i stor grad

SLIK FOREGÅR SAMTALETERAPI OG SLIK KAN DET HJELPE DEG: Video v. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) v. Marianne Opaas, spesialist i klinisk psykologi og forskningsleder. Vis mer

Et eksempel

For å illustrere dette nevnes det et klassisk eksempel:
En kvinne går på en gate i mørket og får plutselig øyet på en gruppe med unge menn som står tett sammen og er litt høylytte. Hun kan nå velge å tolke situasjonen som farlig.
Da vil tanken kunne lyde «De kommer til å rane meg.»
Kvinnen vil som følge av tolkningen kjenne på følelsen redsel/angst.

Følelsen av redsel/angst igjen vil fremkalle en kaskade av kroppslige reaksjoner som bunner i den arkaiske delen av hjernen vår som forbereder seg til en «fight eller flight» (= motangrep eller flukt) reaksjon der kroppen blir nødt til å øke blant annet hjertefrekvensen, pustefrekvensen og svettingen.

Neste gang kvinnen skal ta en tur i mørket vil hjernen kunne huske situasjonen slik at hun kan komme til å konkludere med at det ikke lenger er trygg å være ute i mørket.

Her har hennes erfaring ført til at hun generaliserer/overgeneraliserer. Dermed kan hun utvikle unnvikende atferd der hun ikke lenger tørr å gå ut om natten. Til slutt kan bare tanken om å må gå ut om natten allerede sette i gang den ovennevnte kroppslige reaksjonen med tilsvarende hjertebank, pustevankser, svettingen med mer.

Samme kvinnen har likeså muligheten til å fortolke samme situasjonen som ufarlig.
En tilsvarende tanke vil kunne lyde «Der står folk og prater sammen». Kvinnen vil som følge av den positive tolkningen av situasjonen ikke kjenne på følelsen redsel/angst. Kaskaden med kroppslige reaksjoner settes ikke i gang og hun vil kunne fortsette å tørre å gå ut i mørket. I dette eksempelet bestemmer altså kvinnens tanker om hun blir redd eller ikke samt hvilken atferd hun utvikler på sikt.

LES OGSÅ: Depresjon kan også gjøre pårørende syke

Automatiske tanker

På denne måten har våre tanker stor innflytelse på både våre følelser og på vår atferd.
Negative tanker er som regel automatiske tanker. Automatiske tanker dukker opp som et lyn blant våre bevisste tanker og er som oftest «borte» før vi rekker å bli bevisst disse. Allikevel klarer slike automatiske tanker å ha innflytelse på våre kroppslige reaksjoner og vår atferd.

Kognitiv terapi vil kunne hjelpe kvinnen i eksempelet ved å kartlegge hvilke automatiske tanker og reaksjoner den gitte situasjonen har fremkalt. Disse testes opp mot realiteten. På denne måten «avlæres» hjernen å tro på negative automatiske tanker. Man blir bevisstgjort at negative automatiske tanker – som regel – ikke er sanne og prøver så å fine frem til en ny, positiv og dermed mer konstruktiv tanke som igjen vil føre til mer hensiktsmessig atferd.

For å oppnå varig bedring prøver kognitiv terapi også å finne frem til og forstå pasientens individuelle tenkemåter, for eksempel spesielle (negative) overbevisninger, eventuell bakenforliggende rigid tenkning, uhensiktsmessige atferds- eller mestringsmønstre.
Slike uheldige mestringsstrategier kan utvikles for å unngå ytterlige skader, for eksempel etter at man har vært utsatt for vanskelige situasjoner.

I dette eksempelet kunne det være at kvinnen som tolker situasjonen som farlig har tillært seg tanken «Jeg er helt hjelpeløs.» enten gjennom oppveksten eller gjennom erfaring.
En kognitiv terapeut vil kunne hjelpe pasienten til å finne en mer funksjonell måte å tenke på, noe som også vil føre til ett mer funksjonell atferd (funksjonsnivået kan for eksempel økes ved at kvinnen vil på sikt klare å gå ut i mørket igjen).

LES OGSÅ: Dissosiative lidelser

EKSPONERINGSTERAPI: En egen form for kognitiv terapi som er effektiv for å behandle fobier. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
EKSPONERINGSTERAPI: En egen form for kognitiv terapi som er effektiv for å behandle fobier. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Hvordan brukes kognitiv terapi?

Kognitiv terapi lever av aktiv medvirkning fra pasientens side. Pasienten må være deltagende og samarbeidende under timen for at terapien skal være vellykket. Kognitiv terapi har som mål å være tidsbegrenset, er som regel kortvarig og jobber i hver konsultasjon bevisst mot et konkret mål utgående fra problemer i nå-tiden.

En konsultasjon i kognitiv terapi kjennetegnes av en fast struktur som brukes hver gang pasienten og terapeuten møtes. Som regel setter pasienten og terapeuten i fellesskap en agenda først. Her har pasienten anledning til å ta opp opplevde problemer i forutgående uken slik at det kan settes et konkret mål for timen ut ifra dette.

En av målsettingene i kognitiv terapi er å sette pasienten i stand til å bli sin egen terapeut på sikt.


Problemet blir deretter diskutert samtidig som pasienten mottar psykoedukasjon siden en av målsettingene i kognitiv terapi er å sette pasienten i stand til å bli sin egen terapeut på sikt.

Psykoedukasjon
Psykoedukasjon betyr at pasienten blir undervist i sykdommen sin (symptomer, kjennetegn og hva dette innebærer) for å oppnå bedre innsikt og forståelse, samt for å få muligheten til å kunne kommunisere det på en bedre måte utad.

Avslutningsvis blir timen oppsummert i fellesskap og pasienten gir en tilbakemeldingen om timen til terapeuten. Tilbakemeldingen er ment blant annet til å unngå misforståelser der pasienten kan si ifra dersom han har kjent på at terapeuten har misforstått noe under konsultasjonen.

I tillegg finner pasienten og terapeuten i samråd en lekse til pasienten som helst skal tilsvare innholdet i timen og omsetter det tillærte i praksis. En typisk lekse kan for eksempel være å lese gjennom «nye», det vil si mer funksjonelle tanker som skal erstatte de dysfunksjonelle tankene, anvende det man har lært i timen i hverdagslivet og eller eksponere (= utsette) seg for situasjoner man frykter.

Når kan kognitiv terapi hjelpe?

Det finnes studier på at kognitiv terapi har effekt på mange ulike sykdommer.

Klassiske områder kognitiv terapi som regel brukes til er:

Det påpekes at den behandlende terapeuten generelt alltid må vurdere på individuelt grunnlag om kognitiv terapi alene er tilstrekkelig som behandling eller om den bør kombineres med andre terapiformer.

Tar man hensyn til dette og utfører eventuell påkrevde spesifikke tilpasninger kan kognitiv terapi i utgangspunktet også brukes til følgende sykdommer (listen er ikke uttømmende):


Kilder og litteratur:
- «Cognitive Behavior Therapy – Basics and Beyond», Judith S. Beck, second edition, 2011
- «Håndbok i kognitiv terapi», Torkil Berge, Arne Repål (red.), 1. utgave, 6. opplag, 2014
- www.kognitiv.no

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer