Kognitiv terapi er en form av psykoterapi som går ut fra teorien at psykologiske problemer har dysfunksjonelle tanker som bakenforliggende fellestrekk.

Personen som er mest kjent som utvikler av kognitiv terapi er Aaron T. Beck, en amerikansk psykiater som opprinnelig jobbet innenfor psykoanalyse.
Kjernen i kognitiv terapi består i tanken at det ikke er en gitt situasjon i seg selv som fremkaller negative følelser, men den erfaringsbaserte individuelle innstilligen, tanker og tillært tolkningen av situasjonen.

LES OGSÅ: Sosial angst kan begrense livet i stor grad

Et eksempel

For å illustrere dette nevnes det et klassisk eksempel:
En kvinne går på en gate i mørket og får plutselig øyet på en gruppe med unge menn som står tett sammen og er litt høylytte. Hun kan nå velge å tolke situasjonen som farlig.
Da vil tanken kunne lyde «De kommer til å rane meg.»
Kvinnen vil som følge av tolkningen kjenne på følelsen redsel/angst.

Følelsen av redsel/angst igjen vil fremkalle en kaskade av kroppslige reaksjoner som bunner i den arkaiske delen av hjernen vår som forbereder seg til en «fight eller flight» (= motangrep eller flukt) reaksjon der kroppen blir nødt til å øke blant annet hjertefrekvensen, pustefrekvensen og svettingen.

Neste gang kvinnen skal ta en tur i mørket vil hjernen kunne huske situasjonen slik at hun kan komme til å konkludere med at det ikke lenger er trygg å være ute i mørket.

Her har hennes erfaring ført til at hun generaliserer/overgeneraliserer. Dermed kan hun utvikle unnvikende atferd der hun ikke lenger tørr å gå ut om natten. Til slutt kan bare tanken om å må gå ut om natten allerede sette i gang den ovennevnte kroppslige reaksjonen med tilsvarende hjertebank, pustevankser, svettingen med mer.

Samme kvinnen har likeså muligheten til å fortolke samme situasjonen som ufarlig.
En tilsvarende tanke vil kunne lyde «Der står folk og prater sammen». Kvinnen vil som følge av den positive tolkningen av situasjonen ikke kjenne på følelsen redsel/angst. Kaskaden med kroppslige reaksjoner settes ikke i gang og hun vil kunne fortsette å tørre å gå ut i mørket. I dette eksempelet bestemmer altså kvinnens tanker om hun blir redd eller ikke samt hvilken atferd hun utvikler på sikt.

LES OGSÅ: Depresjon kan også gjøre pårørende syke

Automatiske tanker

På denne måten har våre tanker stor innflytelse på både våre følelser og på vår atferd.
Negative tanker er som regel automatiske tanker. Automatiske tanker dukker opp som et lyn blant våre bevisste tanker og er som oftest «borte» før vi rekker å bli bevisst disse. Allikevel klarer slike automatiske tanker å ha innflytelse på våre kroppslige reaksjoner og vår atferd.

Kognitiv terapi vil kunne hjelpe kvinnen i eksempelet ved å kartlegge hvilke automatiske tanker og reaksjoner den gitte situasjonen har fremkalt. Disse testes opp mot realiteten. På denne måten «avlæres» hjernen å tro på negative automatiske tanker. Man blir bevisstgjort at negative automatiske tanker – som regel – ikke er sanne og prøver så å fine frem til en ny, positiv og dermed mer konstruktiv tanke som igjen vil føre til mer hensiktsmessig atferd.

For å oppnå varig bedring prøver kognitiv terapi også å finne frem til og forstå pasientens individuelle tenkemåter, for eksempel spesielle (negative) overbevisninger, eventuell bakenforliggende rigid tenkning, uhensiktsmessige atferds- eller mestringsmønstre.
Slike uheldige mestringsstrategier kan utvikles for å unngå ytterlige skader, for eksempel etter at man har vært utsatt for vanskelige situasjoner.

I dette eksempelet kunne det være at kvinnen som tolker situasjonen som farlig har tillært seg tanken «Jeg er helt hjelpeløs.» enten gjennom oppveksten eller gjennom erfaring.
En kognitiv terapeut vil kunne hjelpe pasienten til å finne en mer funksjonell måte å tenke på, noe som også vil føre til ett mer funksjonell atferd (funksjonsnivået kan for eksempel økes ved at kvinnen vil på sikt klare å gå ut i mørket igjen).

LES OGSÅ: Dissosiative lidelser

Hvordan brukes kognitiv terapi?

Kognitiv terapi lever av aktiv medvirkning fra pasientens side. Pasienten må være deltagende og samarbeidende under timen for at terapien skal være vellykket. Kognitiv terapi har som mål å være tidsbegrenset, er som regel kortvarig og jobber i hver konsultasjon bevisst mot et konkret mål utgående fra problemer i nå-tiden.

En konsultasjon i kognitiv terapi kjennetegnes av en fast struktur som brukes hver gang pasienten og terapeuten møtes. Som regel setter pasienten og terapeuten i fellesskap en agenda først. Her har pasienten anledning til å ta opp opplevde problemer i forutgående uken slik at det kan settes et konkret mål for timen ut ifra dette.

En av målsettingene i kognitiv terapi er å sette pasienten i stand til å bli sin egen terapeut på sikt.

Problemet blir deretter diskutert samtidig som pasienten mottar psykoedukasjon siden en av målsettingene i kognitiv terapi er å sette pasienten i stand til å bli sin egen terapeut på sikt.

Avslutningsvis blir timen oppsummert i fellesskap og pasienten gir en tilbakemeldingen om timen til terapeuten. Tilbakemeldingen er ment blant annet til å unngå misforståelser der pasienten kan si ifra dersom han har kjent på at terapeuten har misforstått noe under konsultasjonen.

I tillegg finner pasienten og terapeuten i samråd en lekse til pasienten som helst skal tilsvare innholdet i timen og omsetter det tillærte i praksis. En typisk lekse kan for eksempel være å lese gjennom «nye», det vil si mer funksjonelle tanker som skal erstatte de dysfunksjonelle tankene, anvende det man har lært i timen i hverdagslivet og eller eksponere (= utsette) seg for situasjoner man frykter.

Når kan kognitiv terapi hjelpe?

Det finnes studier på at kognitiv terapi har effekt på mange ulike sykdommer.

Klassiske områder kognitiv terapi som regel brukes til er:

• depresjon / depressive lidelser
• angstlidelser
• panikklidelser
• fobier
• I visse tilfeller kan kognitiv terapi også ha effekt på hypokondri.

Det påpekes at den behandlende terapeuten generelt alltid må vurdere på individuelt grunnlag om kognitiv terapi alene er tilstrekkelig som behandling eller om den bør kombineres med andre terapiformer.

Tar man hensyn til dette og utfører eventuell påkrevde spesifikke tilpasninger kan kognitiv terapi i utgangspunktet også brukes til følgende sykdommer (listen er ikke uttømmende):

• posttraumatisk stress-syndrom
• bipolar lidelse (med medisiner)
• schizofreni (med medisiner)
• tvangslidelser
• spiseforstyrrelser
• personlighetsforstyrrelser
• avhengighet
• ADHD symptomer
• kroniske smerter
• migrene
• tinnitus
• søvnproblemer
• overvekt
• sinne
• problemer innenfor parforholdet eller familie

Kilder og litteratur:
- «Cognitive Behavior Therapy – Basics and Beyond», Judith S. Beck, second edition, 2011
- «Håndbok i kognitiv terapi», Torkil Berge, Arne Repål (red.), 1. utgave, 6. opplag, 2014
- www.kognitiv.no