Hva er ADHD?

ADHD er en tilstand med nedsatt oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.

DIAGNOSEN ADHD: Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB
DIAGNOSEN ADHD: Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB Vis mer

Spør en lege!

Skriv anonymt til en av våre spesialister og få svar innen én eller tre dager. Send spørsmål nå!

Hva betyr bokstavene ADHD?

ADHD defineres som en tilstand med problemer med nedsatt oppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet.

Bokstavene står for:

  • Attention Deficit (Nedsatt oppmerksomhet)
  • Hyperactivity (hyperaktivitet)
  • Disorder (forstyrrelse).

I Europa og land som bruker diagnosesystemet ICD, kaller man tilstanden «hyperkinetisk forstyrrelse».

Hva er ADHD?

ADHD er en tilstand som begynner i barndommen og som ofte varer livet ut. For å få diagnosen må man ha problemer på minst to områder, og som regel både på skole/jobb og i privatlivet. ADHD kan for noen, men ikke alle, begrense mulighetene med tanke på utdanning, jobb og i mellommenneskelige relasjoner.

«ADHD har ingenting med intelligens å gjøre.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Noen tar høy risiko i en del situasjoner, og kan oppleve for eksempel ulykker på grunn av det. Mange med ADHD har andre psykiske helseplager i tillegg, som for eksempel atferdsforstyrrelser, rusmiddelrelaterte lidelser og stemningslidelser som depresjon og mani. ADHD har ingenting med intelligens å gjøre.

Hva er forskjell på ADD og ADHD?

ADD var en tidligere betegnelse på ADHD som ikke inkluderer kontinuerlig bevegelse og fikling. Men grensene er uklare, og idag er alle varianter lagt inn under hoveddiagnosen ADHD.

PROGNOSE: 40% som har ADHD i barndommen, vil ikke ha det som voksen. Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB
PROGNOSE: 40% som har ADHD i barndommen, vil ikke ha det som voksen. Foto: Suzanne Tucker / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvorfor får noen ADHD?

Det er sammensatte årsaker til ADHD, og både arv og miljø antas å spille inn. Den genetiske komponenten har i tvillingstudier vist seg å være omkring 75 %. Når det gjelder miljøfaktorer er røyking hos mor en av de antatt viktigste.

Hvor vanlig er ADHD?

ADHD er en vanlig tilstand hos barn. I hele verden er forekomsten omkring 5 %, men tallene varierer fra land til land. Noe av grunnen til den store variasjonen er ulikheter i diagnostisering. I Norge antar man at mellom 3 og 5 % av barn under 18 år har ADHD.

Det er flere gutter enn jenter som diagnostiseres med ADHD. Tallene varierer fra 2,3 til 10 gutter for hver jente. Det er mulig at ulikheten i hvordan tilstanden uttrykkes hos jenter og gutter bidrar til at ADHD ikke fanges opp i like stor grad hos jenter.

Hvilke symptomer har en person med ADHD?

Mennesker med ADHD er like ulike som mennesker uten ADHD, men det er en del symptomer som går igjen.

Her kan du lese om symptomer ved ADHD:

image: Hvilke symptomer har en person med ADHD?

Hvilke symptomer har en person med ADHD?

Hvordan settes diagnosen ADHD?

En utredning for ADHD bør være grundig og inneholde mange ulike elementer. Personens historie, fortalt både av hovedpersonen selv og pårørende, informasjon fra barnehage og skole i tillegg til forskjellige undersøkelser og nevropsykologisk testing er nødvendig. Fastleger kan utrede, men det er mer vanlig å henvise til spesialister i psykiatri, psykologi eller nevrologi.

Det er vanlig å dele ADHD i fire typer etter hvilke symptomer som dominerer. Les mer om dette:

image: Fire ulike typer ADHD

Fire ulike typer ADHD

Er det andre tilstander som ligner på ADHD?

Ettersom ADHD ikke er en spesifikk sykdom, vil det være viktig å utelukke andre forhold i livet som kan gi indre og ytre uro og problemer med oppmerksomheten. Stressende livshendelser som omsorgssvikt, erfaring med vold og overgrep, hodeskader, medisinbivirkninger, rusmidler, nedsatt syn eller nedsatt hørsel og en rekke andre fysiske og psykiske sykdommer kan gi lignende plager.

Det betyr at det er veldig viktig å undersøke godt om noen av disse tilstandene kan forklare symptomene. Alt som ser ut som eller oppfattes som ADHD trenger ikke å være ADHD.

Behandling

Det skal alltid gjøres en individuell vurdering av hvilke behandlingstilbud som vil være til best nytte for den personen det gjelder. Noen trenger lite støtte og oppfølging, mens andre vil kunne trenge mye fra mange ulike instanser. For mange mennesker og deres pårørende kan det være en god idé å lage en oversikt over behandlings- og støttetiltakene i én plan. Samarbeid mellom aktuelle instanser er viktig.

LES MER:

image: Hva hjelper mot ADHD?

Hva hjelper mot ADHD?

Voksne med ADHD

Når det gjelder voksne med ADHD, er informasjon og veiledning viktig. Mange har nytte av hjelpemidler for å huske og planlegge, samt rutiner og tilrettelegging på skole eller i jobb. Både kontakt med NAV og ergoterapeut i kommunen kan være nyttig. Samtaleterapi kan være til hjelp ved tilleggsutfordringer, og også mange voksne med ADHD har nytte av sentralstimulerende legemidler.

Hvordan går det med mennesker som har ADHD?

Mange lurer på er om tilstanden vedvarer eller endrer seg i løpet av livet

Det anslås at omtrent 60 % av barn og unge med ADHD fortsetter å ha symptomer etter at de blir voksne. Det betyr at 40 % av barn og unge ikke har det.

Voksne med ADHD kjenner ofte mer på indre rastløshet enn fysisk uro, mens problemene med oppmerksomhet kan vare ved.

«Mange har god nytte av behandling, og lever gode liv.» Anne Kristine Bergem, psykiater

Mange har god nytte av behandling, og lever gode liv. Det er viktig å komme så tidlig som mulig i behandling og å få riktig behandling for å forebygge negative konsekvenser.

For dem som ikke får god nok behandling eller får behandling sent, vil det være risiko for dårlig selvtillit og utvikling av depresjon. De kan også slite med skole og arbeid. Rusmiddelmisbruk, kriminalitet og ulykker er negative konsekvenser som bør forebygges.

Tilleggslidelser ved ADHD

Det er ikke uvanlig for barn og unge med ADHD å ha tilleggsproblemer med det som kalles atferdsforstyrrelser. Eksempler kan være opposisjon, sinneutbrudd, protester, provoserende atferd, nærtagenhet og misnøye i større grad enn vanlig hos jevnaldrende. Både arv og omgivelsenes håndtering av ADHDsymptomene er av betydning for utviklingen av disse tilleggsutfordringene.

Søvnvansker er også ganske vanlig hos barn og unge med ADHD, og sees hos omtrent 70 %. Vanskene kan handle om motvillighet til å legge seg, at det tar tid å sovne, oppvåkning om natten og problemer med å stå opp om morgenen. Disse utfordringene medfører ofte trøtthet på dagtid og forverring av andre ADHD-symptomer. Også voksne med ADHD har større problemer med søvn enn andre voksne.

Barn og unge med ADHD har større risiko for å utvikle avhengighet eller misbruk av alkohol og andre rusmidler enn andre. Risikoen er ikke knyttet til behandling med sentralstimulerende midler. Tobakksforbruket er også høyere blant de med ADHD.

Antakeligvis har så mange som 30-40% av alle barn og unge med ADHD en angstlidelse i tillegg. Hos voksne med ADHD gjelder det om lag 50 %. Angsten kan være knyttet til usikkerhet omkring egne prestasjoner, lærevansker og andre symptomer som skyldes ADHD.

Omtrent 20 % av barn og unge med ADHD har også tics. Ticsene varierer fra enkle tics til Tourettes syndrom.

ADHD er ikke en autismespekterforstyrrelse. De senere år har man funnet at litt over 30 % av barn med autismespekterforstyrrelser også har ADHD, så det er mulig å ha begge deler på én gang.

Hvordan kan man støtte noen som har ADHD?

Å vite at mennesker med ADHD lett lar seg distrahere er viktig. Da trenger man ikke bli irritert over at en person ikke klarer å følge nøye med på alt du sier hele tiden. Ha forståelse for at det ikke skyldes vond vilje.

image: Hvordan være en god venn for noen som har ADHD?

Hvordan være en god venn for noen som har ADHD?

Kilder:

1) BMJ Best Practice. Attention Deficit Disorder in Children. Sist oppdatert 27.april 2021.

2) Helsenorge. ADHD. Sist oppdatert 29. januar 2020.

3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Sist oppdatert 13.juni 2018.

4) Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU NORD. Helsedirektoratet. Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD. Sist oppdatert 13.juni 2018.

5) Merete Glenne Øie. Psykologforeningen. Hva er ADHD? Sist oppdatert 12. april 2021. Hentet fra

6) Ove Heratstveit og Magnus Jackson Krogh. Hjelptilhjelp.no. Det er 13 ting du må tenke på om du bryr deg om noen med ADHD. Sist oppdatert 14.januar 2021.

Annonse

Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Spør vår fagperson, eller en av våre andre spesialister, og få svar innen 3 dager.

Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein PSYKISK HELSE
Få svar innen 3 dager for 399,-