Her kan du få rask psykisk helsehjelp

Har du lette til moderate psykiske vansker tilbyr 70 kommuner nå gratis helsehjelp med kort ventetid. Studier viser langvarig god effekt.

NEDSTEMT: Ved lette til moderate psykiske problemer kan du få hjelp av kommunen i løpet av få uker. Foto: MikeDotta / Shutterstock / NTB
NEDSTEMT: Ved lette til moderate psykiske problemer kan du få hjelp av kommunen i løpet av få uker. Foto: MikeDotta / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no.

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Angst og depresjon er årsak til nesten halvparten av andel tapte leveår blant mennesker med psykiske lidelser i Norge.

Det kan være uoverskuelig å skulle vente på tid hos både fastlege og psykolog hvis du har angst eller føler deg deprimert.

Nettopp derfor tilbyr nå mange kommuner rask psykisk helsehjelp, hvor målet er å behandle psykiske vansker så fort som mulig, slik at problemene ikke blir langvarige.

Dette er rask psykisk helsehjelp

Rask psykisk helsehjelp er et gratis, kommunalt tilbud hvor du kan få samtaleterapi og oppfølging uten henvisning fra fastlegen, og uten lang ventetid.

Behandlingen baserer seg på kognitiv terapi og veiledet selvhjelp, og varer over en kortere tidsperiode.

Slik foregår behandlingen

Behandlingen foregår i tverrfaglige team, med minst én psykolog tilknyttet hvert team. Alle ansatte har gjennomført videreutdanning i kognitiv terapi, i regi av Norsk Forening for Kognitiv Terapi.

Behandlingen består typisk av følgende:

  • Veiledet selvhjelp: Her formidler terapeuten selvhjelpsmateriell, som brosjyrer, bøker eller internettbehandling. Heretter foregår det oppfølgingssamtaler via telefon eller ansikt til ansikt for å dele erfaringer med materialet og for å oppmuntre til jevnlig bruk av materialet.
  • Gruppekurs: Deltakerne lærer en kognitiv forståelsesmodell og teknikker for å endre tanke- og atferdsmønstre som vedlikeholder og forsterker depresjon og angst.
  • Individuell behandling: Her får man en tidsavgrenset psykologisk behandling basert på kognitiv terapi.

Oppbyggingen av behandlingen og hva som spesifikt blir tilbudt, kan variere fra kommune til kommune.

Hvem kan få Rask Psykisk Helsehjelp?

Tilbudet gjelder personer med nyoppståtte lette til moderate symptomer på stress, angst, depresjon, begynnende alkohol- eller rusproblemer eller søvnproblemer.

Eksempler på dette kan være panikkangst, nedstemthet og grubling, overdreven bekymring eller symptomer på stress.

I noen kommuner skal man være 18 år, mens i andre kommuner gjelder tilbudet fra man er 16 år.

Disse er ikke egnet for Rask psykisk helsehjelp

Tilbudet omfatter ikke akutte eller alvorlige psykiske lidelser. Er du i en akutt krise, har alvorlige psykiske lidelser eller sliter med omfattende rusmisbruk, skal du i stedet kontakte fastlegen eller psykiatrisk legevakt.

Hvis du allerede er henvist til annen psykisk helsehjelp, for eksempel distriktspsykiatrisk senter, er tilbudet heller ikke for deg.

Det samme gjelder hvis du har psykiske utfordringer som har vart over lang tid. Da skal du heller kontakte fastlegen.

Hvordan få time?

Du får time ved å kontakte rask psykisk helsehjelp direkte i din kommune. Det er ikke nødvendig med henvisning fra fastlegen.

Inntil videre tilbyr over 70 kommuner i Norge rask psykisk helsehjelp. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid har her en full oversikt over disse kommunene.

Målet er at folk skal få et tilbud innen én til to uker, slik at problemene ikke utvikler seg.

Langvarig effekt

Flere studier både fra innland og utland har vist effekt av rask psykisk helsehjelp.

En nylig publisert studie fra FHI viste at 6 av 10 fortsatt er friske tre år etter rask psykisk helsehjelp. Det tyder på at tilbudet har en langvarig effekt, både på livskvalitet, daglig funksjon og arbeidsdeltakelse.

I et annet studie har man kunnet konkludere med at rask psykisk helsehjelp fungerer omtrent like bra på tvers av undergrupper som kjønn, utdanning og grad av symptomer, ved behandling for depresjon og/eller angst.

FHI oppfordrer imidlertid til at man tolker funnene i studiene med forsiktighet.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer