Det er ikke uvanlig å bekymre seg for helsen sin. De fleste mennesker gjør det. En viss bekymring er nødvendig og gjør at vi unngår helsefarlige situasjoner og oppsøker lege når vi merker at noe er galt. Men hvis du bekymrer deg svært mye for å ha en invalidiserende eller dødelig sykdom, til tross for at legen din ikke finner noe galt, kan det være du har helseangst, eller hypokondrisk lidelse.

Symptomer

Hypokondri er en tilstand som går ut på at du er redd for å være alvorlig syk. Det mest vanlige er å være redd for potensielt dødelige sykdommer som kreft og hjertesykdom eller sykdommer som gir alvorlig funksjonstap. Sistnevnte kan for eksempel være nevrologisk sykdommer som multippel sklerose (MS) eller amyotrofisk lateral sklerose (ALS).

Redselen for alvorlige sykdommer gjør at du hele tiden kjenner etter i kroppen om du kjenner noe som kan tyde på sykdom. Du tolker gjerne alle kroppslige fornemmelser i verste mening. Det er vanlig å oppsøke lege ofte på grunn av bekymringene for sykdom, uten at du blir særlig beroliget av at legen ikke finner noe galt.

Hypokondri er en angstlidelse

Noen søker på internett på symptomer og sykdommer. Motivasjonen er gjerne å bli beroliget, men uansett hva som står på nett virker det i beste fall bare i svært kort tid. For andre gjør redselen at de unngår alt som handler om helse og sykdom fordi de er redde for å få en bekreftelse på at de kommer til å dø. For noen er det også sånn at hvis de hører eller leser om folk som har fått en sykdom, kjenner de liknende symptomene hos seg selv like etterpå.

Når man har overdreven helseangst har man ikke primært et ønske om oppmerksomhet, men er grunnleggende redd for alvorlig sykdom. For å forsøke å unngå død og sykdom, går man derfor kontinuerlig omkring og skanner kroppen sin for fornemmelser som kan tyde på sykdom. Deretter oppsøker man lege for å forsøke å forebygge sykdom og død. Vi kan forstå helseangst som et forsøk på å få kontroll over noe som i stor grad er ukontrollerbart, nemlig liv og helse.

Korona og helseangst

Den situasjonen vi har hatt i Norge etter 12.mars 2020 med koronasmitte og en rekke tiltak i verksatt av myndighetene for å hindre smitte, vil kunne føre til økt helseangst hos mange og til forverring av helseangst hos dem som har det fra før.

Den spesielle utfordringen med helseangst er at det er lurt å være bekymret for smitte og sykdom slik at man oppfører seg som anbefalt og søker hjelpe ved mistanke om sykdom, samtidig som overdreven bekymring er unødvendig og belastende for den enkelte.

Les mer om helseangst og korona

Hypokonder - symptomer og behandling

Forekomst

Helseangst kan oppstå hos både menn og kvinner og finnes blant mennesker i alle aldersgruppen. Trolig har så mange som 10% av oss denne lidelsen. (1)

Årsaker

Det er mange årsaker til at mennesker får hypokondrisk lidelse. Egen sykdom eller alvorlig sykdom i familien kan utløse tilstanden. Uklare helseproblemer i oppveksten eller overbeskyttende foreldre er også mulige forklaringer.

For mange er opplevelsen av en stressende eller belastende livssituasjon en viktig bidragsyter til utviklingen av hypokondri.

Diagnose

Det er vanlig å ha bekymringer om egen helse, så for å få diagnosen må angsten ha vart en stund og være så plagsom at den går ut over livskvalitet, arbeidsliv eller sosial kontakt.

Hvis man har gått omkring og kjent seg ”vanskelig” eller ”masete” kan det være en lettelse å få vite at man har en lidelse som har et navn og som det finnes behandling for. Å få en diagnose gjør ikke angsten mindre, men kan likevel oppleves som et skritt på veien til å blir bedre kjent med seg selv.

I det diagnosesystemet som brukes i Norge, ICD-10, heter tilstanden F45.2 Hypokondrisk lidelse. (2)

Hva kan du gjøre selv?

Det kan være vanskelig å akseptere at man har helseangst/hypokondri. Det er knyttet fordommer og myter til hypokondri, som at man er oppmerksomhetssøkende og selvopptatt. Det stemmer ikke. Det er frykten for å bli syk eller dø som er den underliggende drivkraften bak legebesøk og bekymringer.

Å lese om andre som sliter med det samme og om hva som hjalp dem er til støtte for mange (2).

Hva synes leger om at pasienter googler sykdom?

Hva slags behandling finnes?

Den behandlingen som har vist seg å være mest til hjelp ved hypokondri er kognitiv terapi. I slik terapi kan man får hjelp til å identifisere tankemønstre som opprettholder angsten. Det første skrittet mot bedring er å erkjenne og akseptere at det er redselen for å bli syk som er problemet – ikke de kroppslige signalene. Deretter kan man begynne å øve på å tolke kroppslige fornemmelser på andre og mer realistiske måter.

Målet med behandling for hypokondri er å erkjenne at livet er et usikkert prosjekt. Å bruke alt for mye tid på å unngå å dø eller bli syk kan komme i veien for å leve livet.

Hvordan få hjelp?

• Første steg kan være å kontakte fastlegen din. Han eller hun har oversikt hvor du kan få behandling, og henvise deg for dette.
• Rask Psykisk Helsehjelp. Foreløpig etablert i 55 kommuner i Norge for psykiske tilstander som lettere depresjon og angst - herunder også helseangst. Tilbudet er gratis og tilbyr kognitiv terapi og veiledet selvhjelp. Her kan du få samtaletime uten henvisning fra fastlegen, og uten lang ventetid. Her kan du for eksempel lese om tilbudet for deg som er bosatt i Oslo

Forløp og prognose

Å endre måter å tenke på er vanskelig. Har man hatt helseangst i mange år, kan det ta tid å forandre måten man tolker kroppslige fornemmelser på.

Har man hatt helseangst bare en kort periode etter en dramatisk livshendelse kan det hende at behandling i kortere tid er nok.

Mange blir bedre av behandling.

Kilder

1. Norsk forening for for kognitiv terapi. Helseangst. Hentet 30.04.2020 fra https://www.kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser/helseangst/

2. ICD-10. Hypokondrisk lidelse. Direktoratet for e-helse. Hentet 30.04.2020 fra https://finnkode.ehelse.no/#icd10/0/0/0/2613518

3. Folkehelseinstituttet. Livet med hypokondri. Erfaringen fra mennesker med diagnosen. Hentet 30.04.2020 fra https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/2009-og-eldre/livet-med-hypokondri.-erfaringer-fra-mennesker-med-diagnosen.pdf