Normalt å være bekymret nå

Det er ikke uvanlig å ha bekymringer knyttet til smitte og risiko for infeksjon. En viss grad av bekymring bidrar til at vi foretar oss smitteforebyggende handlinger og har god hygiene. Slik oppførsel er til beste for oss selv og omgivelsene. De fleste av oss gjør en rekke handlinger med den største selvfølgelighet når vi er på reise til fjerne himmelstrøk med smittebærende insekter, ikke-drikkbart vann og fremmed bakterieflora.

Når vi nå opplever en koronapandemi som inkluderer vårt eget land, er smittebegrensende handlinger også nødvendige i våre hverdagsrutiner og i nærmiljøet der vi jobber og bor. Bekymring for smitte blant folk flest gjør at vi lettere overholder tiltakene og restriksjonene myndighetene har innført.

Det er ikke rart at folk er bekymret. I Norge har vi ikke hatt en liknende situasjon tidligere. En viss grad av bekymring er altså både sunn og naturlig.

Dette er helseangst

Overdreven bekymring og smittefrykt

Hos noen mennesker vil bekymringene omkring smitte og sykdom bli så store at de går ut over livskvaliteten. Da snakker vi ikke lenger om normal bekymring, men om overdreven bekymring, også kalt helseangst. Bekymringer som gjør man har kvernende tanker i hodet hele tiden er ikke lenger hensiktsmessige, men blir til plage for den som har dem.

Har man helseangst fra før vil koronasmitte og Covid-19 bli en ny sykdom man blir opptatt av at man kan ha fått. Det er også mulig å utvikle helseangst i denne perioden uten at man har hatt det før. Stress og dramatiske hendelser i livet kan være med på å utløse helseangst.

Smittefrykt kan også gjøre at man vasker hendende overdrevent mye eller ikke tør å forlate huset av redsel for smitte. Noen kan bli frustrerte eller sinte på andre fordi de ikke følger reglene til punkt og prikke. Slike handlinger og følelser er vanligvis ikke uttrykk for helseangst, men en annen type angstlidelse, obsessiv kompulsiv lidelse. Obsessiv kompulsiv lidelse, også kalt tvangslidelse, er også en tilstand som kan bli ekstra ille nå.

Hvorfor får noen helsangst?

Årsakene til at noen utvikler helseangst er sammensatte. Egen sykdom eller alvorlig sykdom i familien kan utløse tilstanden. Uklare helseproblemer i oppveksten eller overbeskyttende foreldre er også mulige forklaringer.

For mange er opplevelsen av en stressende eller belastende livssituasjon som nevnt en viktig bidragsyter til utviklingen av helseangst. Belastninger knyttet til pandemien har for mange vært betydelige. Symptomer på angst og depresjon har økt i befolkningen generelt i fasen med de strengeste restriksjonene.

Hva kan du gjøre selv hvis du har helseangst

Det er viktig å følge myndighetenes råd og anbefalinger for å begrense spredningen av Koronaviruset, men hvis tanker og bekymringer knyttet til virus og sykdom opptar tankene i så stor grad at du ikke kan tenke på andre ting, kjenner deg stresset eller ikke får sove om natten, er det lurt å vurdere å gjøre noe med måten du håndterer situasjonen på. Mange psykiske plager vil bedre seg når hverdagen normaliseres, men det er fremdeles usikkert hvor lenge vi må leve med smitteverntiltak.

Erkjenn problemet

Det er flere ting det går an å gjøre selv dersom man kjenner på mye angst og uro i forbindelse med koronapandemien. Det første er å erkjenne at bekymringen i seg selv er blitt et problem.

Begrens lesetiden

Det kan være lurt å begrense tiden man bruker på å lese eller høre nyheter som handler om koronarelaterte temaer. Prøver man å følge med på alt som sier og skrives, blir man fort sliten og stresset. Man kan i stedet bestemme seg for å følge med i nyhetsbildet én gang om dagen, og lytte til trygge kilder som f.eks regjeringens pressekonferanse. Man må ta et valg om å stole på noen framfor å lete fram kilder som er kritiske til alt som sier og gjøres. Å skille mellom fakta om viruset og spekulasjoner som gjøres for å skape debatt, klikk og avissalg er lurt.

Advarer mot «gode råd» fra kjendiser og influencere

Gå ut - gradvis mer

Selv om man følger rådene som myndighetene gir, er det mange ting man kan gjøre. Jo lenger man er innendørs og lar være å ha kontakt med andre mennesker, desto vanskeligere blir det å gå ut. Har man overdreven frykt for smitte, kan terskelen bli veldig høy. Mot angst er eksponeringsterapi en effektiv behandling. Vil du gjøre noe med situasjonen din på egen hånd, kan du bestemme deg for å gå ut av huset eller leiligheten din hver dag. Du kan lage deg små mål i begynnelsen for deretter å øke.

Vær sammen med noen

Det kan også være fint å avtale å gå sammen med noen du stoler på. For mange er det lettere å holde ut angst og ubehag hvis de er sammen med en person som oppleves trygg. I og med at det ikke alltid er så lett å se hvor grensen går mellom fornuftige bekymringer og overdreven bekymringer, kan det være godt å ha noen å snakke med om disse tingene.

Ha daglige rutiner

Bekymringer har en tendens til å blir verre hvis man ikke sover, spiser eller rører på seg. Så et godt råd er å ha gode rutiner i hverdagen med tanke på døgnrytme, måltider og fysisk aktivitet.

Når bør du oppsøke hjelp og hvor finnes den

Hvis du synes det blir for vanskelig å jobbe med angsten på egen hånd er det hjelp å få. De fleste psykologer og psykiatere vil kunne tilby samtaleterapi hvor man sammen kan utforske de tankemønstrene du har lett for å bli sittende fast i. Målet med behandling for helseangst er å lære seg til å leve godt med en viss risiko uten å la bekymringer for sykdom og død komme i veien for å leve livet.

10 spørsmål og svar om coronaviruset

Rask psykisk helsehjelp

Mange kommuner har også tilbud du kan benytte deg av uten å måtte ha henvisning.

Rask psykisk Helsehjelp er et slikt tilbud. Rask Psykisk Helsehjelp er et lett tilgjengelig kommunalt tilbud til personer over 16 år som har angstlidelser, depresjon eller søvnvansker. Tilbudet er gratis, og det er et mål at alle får hjelp innen 1 til 2 uker. Hjelpen tar ugangpunkt i kognitiv terapi og veiledet selvhjelp.

Les mer om rask psykisk helsehjelp her

Angstringen - selvhjelpsorganisasjon

Det finnes egne foreninger hvor mennesker med angst støtter og hjelper hverandre. Angstringen er en slik organisasjon. Angstringen legger til rette for selvhjelpsgrupper og drives av og for mennesker med angst. Angstringen er en ikke-kommersiell og livssynsnøytral organisasjon.

Les mer om angstringen her

Hjelpetelefoner, chattetjenester og ulike nettressurser kan også være til god hjelp for å komme i gang med å endre situasjonen dine.