DEPRESJON

Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Men en god kamerat skjønte hva som foregikk

Istedenfor å søke hjelp, jobbet Håkon Boye Bergum (37) hardt for å skjule hvordan han hadde det. Til slutt fikk en venn ham til å innse at han måtte være åpen om tilstanden og ta imot profesjonell hjelp.

DEPRIMERT: Overgangen fra studietid til arbeidsliv, ble brå og vanskelig for Håkon Boye Bergum. Uten at han forsto det selv, havnet han i en depresjon det var vanskelig å komme ut av. Foto: Privat
DEPRIMERT: Overgangen fra studietid til arbeidsliv, ble brå og vanskelig for Håkon Boye Bergum. Uten at han forsto det selv, havnet han i en depresjon det var vanskelig å komme ut av. Foto: Privat Vis mer

Håkon Boye Bergum (37) var en ung mann med et stort og profesjonelt nettverk, god utdannelse, og en lys fremtid. Han hadde god selvtillit, og følte at ingenting var umulig. Da han skulle ut i arbeidslivet i midten av 20-årene, opplevde han en gradvis endring; han våknet med null energi, og bare det å stå opp av sengen ble en daglig kamp.

- Jeg begynte å bli deprimert og tidvis føle på angst, men i starten hadde jeg problemer med å innse hva jeg slet med. Jeg var nedstemt, i dårlig humør og hadde problemer med å se noen klare lyspunkt i hverdagen. I tillegg hadde jeg noen veldig negative tankerekker som gikk i repetisjon i hodet, som jeg ikke klarte å kvitte meg med.

Håkon hadde aldri slitt psykisk før, så han prøvde å riste det av seg og bare «ta seg sammen», uten å sette i gang noen konkrete tiltak for å få det bedre. Men det ble ikke bedre.

- For meg var tilværelsen først og fremst uvanlig. Jeg sov tidvis dårlig, og syntes livet var et ork.

Brå overgang

Det er vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som utløste depresjonen, men i ettertid har Håkon innsett at han trolig fikk litt kunstig høy selvtillit i løpet av studietiden, og at overgangen ble for brå.

image: Symptomer på depresjon

Symptomer på depresjon

- Jeg følte at jeg traff bra på utdanningsvalget, fikk gode tilbakemeldinger under praksis og i sommerjobber, og det tok ikke lang tid før jeg fikk fast jobb i hjembyen slik jeg ønsket. Nedturen ble derfor ganske stor da jeg ble sittende i en jobb der jeg ikke fikk utviklet meg faglig, og heller ikke utnyttet potensialet mitt.

På dette tidspunktet i livet, var Håkon veldig opptatt av karriere.

- Jeg savnet visse aspekter fra studietiden, og slet nok litt med overgangen fra studier til arbeidslivet.

Kamerat turte å snakke om det

Håkon som pleide å være en sosial mann, traff sjelden venner uten at det var alkohol involvert.

- Med litt promille blir man fort i bedre humør, slik at det blir enklere å skjule vonde følelser.

Å holde depresjonen skjult, og opprettholde fasaden, var Håkon god til. Men en av hans nærmeste kompiser, merket at noe ikke var som det skulle.

«I bilen på vei hjem etter trening tok han det opp med meg. Han var den første personen jeg pratet åpent om dette med.» Håkon

- Han merket at jeg mentalt ikke var helt til stede på en innebandy-trening, da tankene fløy litt hit og dit. I bilen på vei hjem tok han det opp med meg. Han var den eneste personen jeg pratet åpent om dette med, før jeg gikk til psykolog.

image: Hvordan være en god venn for en som er deprimert?

Hvordan være en god venn for en som er deprimert?

Vanskelig å åpne seg opp

Kompisen fikk overtalt Håkon til å oppsøke en psykolog. Han syntes det var litt flaut, og ga opp etter to forsøk.

- Jeg tror det handlet om manglende personlig kjemi, og det faktum at jeg på daværende tidspunkt ikke hadde helt troen på at jeg hadde behov for å gå til psykolog. Jeg var heller ikke helt komfortabel med å åpne meg opp og dele min egen historie med noen ukjente.

Etter to år nye år, valgte Håkon å oppsøke en ny psykolog. Han innså at han ikke ville komme seg ut av mørket på egenhånd.

- Å gå til psykolog er første steg, men arbeidet må man legge ned selv. Det viktigste for meg var å innse at jeg hadde et problem, slik at jeg sammen med en psykolog kunne legge en strategi for å håndtere det.

Løsningen for Håkon ble å bytte jobb, slik at han fikk mestringsfølelse i hverdagen, i tillegg til at han følte seg verdsatt. I den nye jobben slipper han turnus med ugunstige arbeidstider, noe som har gjort det lettere å legge opp en hverdag med gode rutiner.

Ville unngå stempel som «psykisk syk»

- Hvorfor var det så viktig for deg å holde depresjonen skjult?

- Jeg synes det er veldig vanskelig å svare på. Jeg var veldig opptatt av karriere, og ønsket ikke å få et stempel som «psykisk syk», og bli sykmeldt.

«Om en potensiell arbeidsgiver ikke vil ansette meg på grunn av en lidelse i fortiden, vil jeg heller ikke jobbe der.» Håkon

De siste årene mener Håkon at det har blitt mer åpenhet rundt psykisk helse, samtidig som det er et økende problem. Til slutt innså han at han måtte slutte å bry seg om hvilke negative konsekvenser åpenheten hans kunne ha.

- Om en potensiell arbeidsgiver ikke vil ansette meg på grunn av en lidelse i fortiden, vil jeg heller ikke jobbe der.

Valgte å være åpen

Etter hvert ble det å være åpen om lidelsene, et mål for Håkon. Derfor skrev han blant annet et innlegg på «Mental helse», og stilte opp i «God morgen Norge».

- På den måten kunne jeg gå foran som et godt eksempel, og være med på å senke terskelen for å være åpen om egen psykisk helse. At jeg klarte å være med på direktesendt TV og prate om tematikken, føltes som en slags eksamen jeg måtte igjennom for å kunne legge dette bak meg.

I dag bor Håkon i Lillehammer, hvor han lever et helt normalt liv. Erfaringene fra depresjonen vil han alltid bære med seg, men det er et tilbakelagt kapittel som ikke preger livet hans i nevneverdig grad.

- Etter kronikken og deltakelsen i God Morgen Norge ble det veldig mye oppmerksomhet i form av telefoner og meldinger fra både kjente og ukjente som takket for åpenheten. Mange åpnet opp om egne erfaringer knyttet til psykisk sykdom. Det tok mye energi, men samtidig var det godt å få bekreftelse fra folk som satte pris på det jeg gjorde.

ÅPEN: Håkon valgte til slutt å være åpen om sine psykiske utfordringer. Foto: Privat
ÅPEN: Håkon valgte til slutt å være åpen om sine psykiske utfordringer. Foto: Privat Vis mer

Tiltak for å hindre tilbakefall

- Er du redd for tilbakefall?

- Jeg er ikke redd for tilbakefall, men jeg er naturlig nok svært oppmerksom på at jeg må ta vare på min egen psykiske helse, på lik linje med min fysiske helse.

For å unngå tilbakefall trener Håkon så å si hver dag, sørger for å få nok søvn, og spiser godt og regelmessig.

- Jeg har et mer fornuftig forhold til alkohol, og jeg passer på å omgås personer som gjør at jeg opprettholder god livskvalitet.

Behandling ved depresjon

Det finnes flere ulike behandlingsmuligheter for pasienter med depresjon. Ifølge nasjonale retningslinjer skal pasienter med depresjon først få tilbud om samtaleterapi, hvor kognitiv terapi er vanligst.

Behandling med medikamenter, som antidepressiva, bør ikke være førstevalget – pasienten skal hovedsakelig få tilbud om rådgivning og psykologiske tiltak først – blant annet hjelp til problemløsning og stresshåndtering.

image: Behandling av depresjon - hva virker?

Behandling av depresjon - hva virker?

- Flere studier viser at samtaleterapi har god effekt hos pasienter med mild til moderat depresjon, men de med mer alvorlige symptomer vil oftest ha bedre effekt av en kombinasjon av samtaleterapi og medisiner, sier Lars Lien.

Lien er psykiater og spesialist i samfunnsmedisin, og leder av Norsk psykiatrisk forening.

- Medisiner bør ikke være førstevalget, da de fleste har en del bivirkninger, og det kan ta lang tid før man får effekt. Det kan også være vanskelig å vurdere hvor lenge pasienten skal gå på medisinene.

Det finnes flere forskjellige medisiner som kan tas i bruk, og det bør tilpasses hver enkelt.

PSYKIATER: Lars Lien. Foto: Privat
PSYKIATER: Lars Lien. Foto: Privat Vis mer

Ulike former for samtaleterapi

Om man ikke kommer i mål med tradisjonell kognitiv terapi, finnes det andre alternativer, slik som interpersonlig terapi eller problemløsende terapi.

- Psykodynamisk terapi kan være et alternativ om pasienten sliter med traumer, forklarer Lien.

Veiledet selvhjelp er et annet alternativ, hvor helsepersonell formidler eller henviser til selvhjelpsmateriell (brosjyrer, bøker eller nettbaserte programmer), med oppfølgingssamtaler. Andre har nytte av kurs i mestring av depresjon, eller gruppeterapi.

- Selvhjelp kan være et fint alternativ til pasienter som har milde symptomer. Det kan også være et nyttig forebyggende verktøy, da mange får bedre forståelse og lærer teknikker som kan hjelpe senere. Vi vet også at riktig kosthold og fysisk aktivitet er viktig for å kunne behandle og forebygge depresjoner, understreker Lien.

Utelukke rusproblematikk

- Hvor lenge skal man forsøke samtaleterapi, før man eventuelt prøver andre alternativer?

image: Testene som kan fortelle om du er deprimert

Testene som kan fortelle om du er deprimert

- Det er vanlig at pasienten får 10-12 timer. Om man ikke får effekt etter fem-seks timer, må man se på muligheter for å gi annen behandling i tillegg, slik som for eksempel medisiner.

Lien understreker at det også er viktig å undersøke om depresjonen kan knyttes til rusproblematikk.

- Mange av disse pasientene selvmedisinerer med rusmidler, derfor er det viktig å utelukke at rusmidler bidrar til problemene.

Elektrosjokkterapi

Om man har forsøkt både samtaleterapi og medisiner uten at det har god nok effekt, vil neste trinn ofte være ECT (elektrosjokkterapi). Denne behandlingen gis i narkose, hvor hjernen får svake, korte strømstøt, ofte i en serie med 12 behandlinger.

- Problemet er at behandlingen kan gi kortvarig svekkelse av hukommelsen. Likevel har helsepersonell blitt flinkere til å dosere riktig. Dosen bestemmes ut ifra ulike faktorer, slik som pasientens alder og kjønn, sier Lien.

image: Symptomer på depresjon

Symptomer på depresjon