Gruppeterapi hjelper ved sosial angst

Sosial angst kan være forferdelig å leve med. Heldigvis er det hjelp å få.

GRUPPETERAPI: Kan være en effektiv måte å behandle sosial angst. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB. Innfeldt: Psykologiprofessor Bjarne Hansen. Foto: Håvard Kallestad
GRUPPETERAPI: Kan være en effektiv måte å behandle sosial angst. Foto: Pixel-Shot / Shutterstock / NTB. Innfeldt: Psykologiprofessor Bjarne Hansen. Foto: Håvard Kallestad Vis mer
Publisert

Er du en av dem som får hjertebank og kaldsvette bare ved tanken om å møte nye mennesker? Føler du deg svimmel og nær besvimelse hvis du skal ta ordet i grupper, eller ringe opp til en fremmed person?

Mange mennesker sliter med sosial angst. De får høy puls, svette håndflater eller andre angstsymptomer når de skal møte på skolen eller arbeid, snakke høyt i grupper eller spise foran andre.

Frykten for å oppføre seg pinlig eller bli kritisert fyller så mye i hverdagen, at de kan ende med å trekke seg fra sosiale sammenkomster, og det kan føre til isolasjon og ensomhet.

Heldigvis er det hjelp å få. Gruppebehandling av sosial angst er for mange ikke en særlig kjent mulighet, men behandlingen viser lovende resultater inntil videre.

Blir kvitt angsten på fire dager

I Bergen har to psykologer utviklet en intensiv behandlingsform.

Psykologiprofessor Bjarne Hansen er en av pionerene som vil OCD og alvorlig angst til livs på rekordtid. Han har, sammen med psykologiprofessor Gerd Kvale, utarbeidet en metode for behandling av tvangslidelser (OCD) og alvorlige angstlidelser, som for eksempel sosial angst.

Metoden kaller de for 4-dagers behandling, B4DT, fordi den innebærer fire dager med intensiv behandling av lidelsene.

BJARNE HANSEN: Psykologiprofessor som har laget en metode mot angst og OCD som innebærer fire dagers intensiv behandling. Bilde: Håvard Kallestad
BJARNE HANSEN: Psykologiprofessor som har laget en metode mot angst og OCD som innebærer fire dagers intensiv behandling. Bilde: Håvard Kallestad Vis mer

Fire dager høres ikke ut som mye. Men Bjarne Hansen understreker at det er mer enn nok tid for veldig mange.

– Fire hele dager gir mer enn nok tid til å terpe, forteller han. Og det handler også mye om forarbeid og forberedelse.

I gruppen er det like mange terapeuter som pasienter. Det er intense dager med mange eksponeringsoppgaver. Oppgavene varierer fra pasient til pasient. For eksempel kan det være å snakke til en fremmed, bruke stemmen høyt i grupper eller holde en fast blikkontakt i møtet med andre mennesker.

– Men selve eksponeringen er ikke nytt for pasientene, forteller Hansen. Alle pasienter har forsøkt på egen hånd, fordi de tidligere har fått høre at det er viktig å utsette seg for det man er redd for. Dette er ikke nytt. Det er jo ikke sånn at man blir frisk bare man driver med eksponering.

Hansen forklarer at eksponeringstreningen er en arena hvor man som pasient blir kjent med sin egen regulering, og lærer seg å bryte mønsteret, i samarbeid med en terapeut og de andre i gruppen.

– Man skal være villig til å gi slipp. Ofte er mønstrene blitt til vaner. Endringen komme først når man gir slipp på kontrollen, og opplever mestring, forteller Hansen.

Savner lengre oppfølging

Resultatene er oppløftende, og de ser ut til å holde seg over tid.

– Samtidig er det betydelig forbedringspotensial, forteller Hansen. At 60 til 70 prosent blir bedre betyr jo også at 30 til 40 prosent ikke kommer i mål.

Hansen har konkrete ideer til forbedring. Han ønsker større grad av individuell tilpasning, og mindre grad av pakkeformat. I tillegg etterlyser han lengre oppfølging i etterkant av behandlingen.

– Mangelfull oppfølging, og tilbakefall, er kjempeproblemer innenfor psykisk helse. Det burde være en fast årlig innsjekk med pasienten i minst fem år etter behandlingen, mener han.

Han påpeker at mange senker skuldrene når de vet at de har et oppfølgingsteam bak seg, og ikke står alene.

– Det i seg selv kan virke forebyggende mot angsten, påpeker han.

Møter andre med samme problematikk

Det virker kanskje paradoksalt at gruppeterapi kan være effektivt for behandling av sosial angst. Det ville være nærliggende å tro at denne form for behandling nettopp trigger angstsymptomene, da man ved sosial angst er redd for å dumme seg ut foran andre.

Simon-Peter Neumer er psykologspesialist med årelang erfaring innenfor angstbehandling, primært hos barn og unge. Han påpeker at gruppeterapi har flere fordeler.

SIMON-PETER NEUMER: Psykologspesialist med stor erfaring i angstbehandling hos barn og unge. Bilde: Privat.
SIMON-PETER NEUMER: Psykologspesialist med stor erfaring i angstbehandling hos barn og unge. Bilde: Privat. Vis mer

Ikke alene!

– En av de store fordelene er normalisering. Mange barn tror de er alene, men angst er en hyppig utfordring. I gruppeterapien ser barna andre som strever med noe av det samme som dem selv.

Han forteller også at barna kan lære mye ved å være vitne til andre barns mestringer. Det heter «modellæring». Barnet innlærer ønskede ferdigheter ved å observere holdninger og atferd hos andre barn i gruppen. Slike observasjoner av jevnaldrende barn er mer troverdig, og derfor verdifull for læringsprosessen.

Fordeler både for pasient og samfunn

Gruppeterapi innebærer en del eksponeringsterapi, hvor man skal stå i situasjoner hvor angsten blir trigget. Det kan være motiverende og lærerikt å se hvordan andre møter frykten sin.

– Barna får en bredere erfaringsbakgrunn som de kan overføre til seg selv. Det er en stor fordel. I tillegg er det et stort sosialt element i gruppeterapien, med mye lek, og selve deltakelsen i gruppen oppleves som belønnende. Det er vanskeligere å få dette like godt til i individuell terapi.

At terapien er effektiv og pasienten får det bedre er selvfølgelig viktigst. Men rent samfunnsøkonomisk er det også fordeler ved gruppeterapi.

– Gruppeterapi er kostnadseffektivt fordi man behandler flere på samme tid. Det gjør at behandlingen blir tilgjengelig for flere barn og voksne med angst. Hvis man oppnår de samme resultater ved gruppeterapi som ved individuell terapi, burde man bruke gruppebehandling mer, påpeker Neumer.

«Mestringskatten»

Spørsmålet er så det. Er det mulig å oppnå det samme resultatet ved gruppeterapi som ved individuell terapi, hvor behandlingen blir tilrettelagt hvert enkelt individ?

Neumer har arbeidet mye med en behandlingsform kalt «Mestringskatten». Her møter først barnet terapeuten alene, og fra time 4 blir opp til 5 barn ført sammen i en gruppe. Det er stort sett to terapeuter i hver gruppe, og behandlingen går over 12 uker med én time hver uke. I tillegg kommer to foreldretimer.

– Det viktigste er at man får lov til å bli behandlet, og ikke går med ubehandlet angst over lengre tid. Hvis man har et barn i BUP med angst, er det ingen garanti for at man får tilbud om «Mestringskatten»-programmet eller annen forskningsbasert gruppeterapi. Foreldrene må etterspørre dette, forteller Neumer.

Behandlingstrapp

Gruppeterapi har mange fordeler. Men ingen behandling er egnet for alle, og noen vil ha størst effekt av individuell terapi. Simon-Peter Neumer påpeker at det ikke er noe i veien for å tilby gruppeterapi først, og deretter individuell terapi hvis behovet fremdeles er der.

– Man kunne forestille seg angstbehandling organisert etter en «stepped care» modell, påpeker han.

– Det laveste nivået vil for eksempel være assistert selvhjelp eller foreldreveiledning. Neste trinn vil være forebyggende tiltak i skolen eller på helsestasjonen. Hvis angstlidelsen er så alvorlig at det krever høyere dosering kunne man prøve gruppebehandling i BUP med for eksempel «Mestringskatten». Og hvis angstproblemet deretter er betydelig nok så vil det være hensiktsmessig at BUP lager et individuelt terapiopplegg, forklarer Neumer.

Hvordan får man hjelp?

At psykisk helse er viktig er det vanskelig å være uenige i. At det også er et område det kan være vanskelig å finne hode og hale i, er det mange som vil nikke gjenkjennende til. For hva er egentlig den beste behandlingen, og hvor skal man henvende seg hvis man har bruk for hjelp?

Er du ung og sliter med sosial angst, bør du snakke med noen om det, enten det er foreldre, helsesøster, miljøterapeut på skolen eller fastlegen. Ofte vil det være nødvendig med hjelp fra en psykolog eller psykiater, og det kan hende du vil bli henvist til Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUP), hvor de er vant til å hjelpe mennesker med angst.

Det kan være en fordel å undersøke hvilke muligheter som finnes, slik at man kan etterspørre eller ønske seg effektive tiltak.

Ungsinn.no lager de grundige kunnskapsoppsummeringer om enkelttiltak, og rangerer de i forhold til den dokumenterte effekten av tiltakene.

Er du voksen og sliter med sosial angst, vil fastlegen ofte være et godt sted og starte. Fastlegen kan henvise videre til psykolog eller psykiater.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer