Fødselspsykose

Fødselspsykose er en alvorlig psykisk tilstand, som inntreffer de første ukene etter fødsel.

FØDSELSPSYKOSE: Heldigvis rammes svært få kvinner av lidelsen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
FØDSELSPSYKOSE: Heldigvis rammes svært få kvinner av lidelsen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Som ved andre psykose-lidelser opplever disse pasientene en virkelighetsbrist. De oppfatter ikke lenger virkeligheten som alle andre. De nybakte mødrene kan bli agiterte, aktive og hektiske, med følelser som svinger mellom dyp fortvilelse og eufori.

- De kan ha vrangforestillinger, men ofte ikke så mye hallusinasjoner. Fødselspsykose kan minne litt om mani, forteller Signe Karen Dørheim, overlege og psykiater.

PSYKIATER: Signe Karen Dørheim er psykiater ved Stavanger Universitetssykehus. Foto: Privat.
PSYKIATER: Signe Karen Dørheim er psykiater ved Stavanger Universitetssykehus. Foto: Privat. Vis mer

Symptomer

Hun forteller at for kvinnene selv, kan det være vanskelig å gjenkjenne symptomene når de står midt i det.

- Pasienter har fortalt meg at det føles som tankene raser av gårde, uten at man har kontroll eller evne til å formidle dette, sier Dørheim.

Det er derimot lett for andre å oppdage at noe er galt. Psykiateren forklarer at kvinnen ikke er seg selv. Hun kan være vanskelig å roe ned, og vil sette i gang med mange prosjekter. Mistenker man fødselspsykose, er det viktig å få henne til legevakten så fort som mulig.

I noen tilfeller kan det virke som kvinnene har delir. De kan være desorientert til personer, tid og sted. Uptodate skriver ta pasientens mentale tilstand kan veksle mellom perioder med forvirring og klarhet.

Utbredelse

Fødselspsykose opptrer heldigvis sjelden, men rammer mellom en til to av 1000 fødende de første ukene etter fødsel.

Kvinner med kjent bipolar sykdom har en risiko for psykose etter fødselen på opptil 50 prosent hvis det ikke gis adekvat behandling, men er noe lavere hos kvinner med schizofreni, opplyser Folkehelseinstituttet (Fhi).

Behandling

Kvinner med fødselspsykose blir som regel innlagt på psykiatrisk avdeling for en kortere eller lengre periode, og må gå på medisiner. Ifølge Dørheim, kan noen av dem ha nytte av elektrosjokk terapi (ECT).

Risikofaktorer og årsaker

Årsaken til fødselspsykose er ikke helt kjent, men forskning peker på genetiske, immunologiske, hormonelle faktorer og muligens mangel på søvn, opplyser UptoDate. Dørheim forteller at følgende faktorer øker risikoen for fødselspsykose:

  • Arv: Man bør være spesielt oppmerksom på dette, dersom noen kvinner i familien har hatt fødselspsykose tidligere.
  • Tidligere fødselspsykose.
  • Bipolar lidelse: Dersom man lider av bipolar lidelse, anbefaler Dørheim at man har kontakt med lege allerede under svangerskapet. Faren eller partneren bør være forberedt på å ta mye ansvar de første ukene etter fødsel, spesielt om natta.
  • Stans av medisiner mot psykiske lidelser under graviditeten og første graviditet er også risikofaktorer, ifølge Uptodate.

Prognose

Dørheim forteller at fødselspsykose som regel går over, men at enkelte kan få tilbakefall og hos noen er dette starten på en lengre sykdomsperiode.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer