Fire ulike typer ADHD

Det er vanlig å dele ADHD i fire typer etter hvilke symptomer som dominerer. Inndelingen av diagnosen gjelder for både barn og voksne.

VARIANTER AV ADHD: Er ikke en ensartet diagnose, men kan ha forskjellige symptomer. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB
VARIANTER AV ADHD: Er ikke en ensartet diagnose, men kan ha forskjellige symptomer. Illustrasjon: Lightspring / Shutterstock / NTB Vis mer
Psykiater
Publisert
Sist oppdatert

En utredning for ADHD bør være grundig og inneholde mange ulike elementer. Personens historie, fortalt både av hovedpersonen selv og pårørende, informasjon fra barnehage og skole i tillegg til forskjellige undersøkelser og nevropsykologisk testing er nødvendig.

Les vår hovedsak om ADHD: Hva er ADHD?

Fastleger kan utrede, men det er mer vanlig å henvise til spesialister i psykiatri, psykologi eller nevrologi. Det er vanlig å dele ADHD i fire typer etter hvilke symptomer som dominerer:

1) ADHD uoppmerksom presentasjon/type

Hyperaktivitet og impulsivitet er mest fremtredende.

Barna oppfattes som energibunter, og strever med å kontrollere seg fysisk. De vrir seg på stolen, løper omkring og avbryter andre. De har problemer med å følge rutiner i barnehagen og på skolen.

For få diagnosen, må de oppfylle seks av ni kriterier (eldre ungdommer og voksne trenger bare oppfylle fem):

  • Fikler ofte med hendene eller vrir seg på stolen
  • Forlater stolen sin på skolen når han eller hun egentlig skal sitte stille
  • Løper og klatrer overdrevent i situasjoner hvor det ikke passer (hos voksne: følelse av indre rastløshet)
  • Har vanskelig for å delta i rolige aktiviteter
  • Virker drevet av en indre motor
  • Snakker veldig mye
  • Plumper ut med svar før spørsmål er stilt
  • Vansker med å vente på tur
  • Avbryter andre eller trenger seg på

2) Nedsatt oppmerksomhet er det som dominerer

Denne typen ADHD ble kalt ADD tidligere.

Barn med denne varianten oppdages ofte i senere barndom eller ungdomstid. De strever med å følge anvisninger, gjør slurvefeil, er glemsomme og har problemer med å organisere aktivitetene sine. De kan misoppfattes på skolen som late eller likegyldige. Det hender de faller ut, og det kan gi mistanke om epilepsi.

For få diagnosen, må de oppfylle seks av ni kriterier (eldre ungdommer og voksne trenger bare oppfylle fem):

  • Gjør slurvefeil eller følger ikke med på detaljer
  • Strever med å holde oppmerksomheten rettet mot én ting
  • Virker uoppmerksomme når de blir snakket til
  • Har problemer med å fullføre oppgaver
  • Har problemer å organisere oppgaver
  • Unngår, misliker eller er motvillige til å delta i aktiviteter som krever vedvarende mental oppmerksomhet (f.eks. skolearbeid)
  • Mister ofte blyanter, linjaler, bøker eller verktøy
  • Blir lett distrahert av ytre stimuli
  • Er distré og glemsomme i dagliglivet

3) Kombinert variant

Personer som oppfyller kriteriene for både 1) og 2). Dette er den vanligste formen.

4) Uspesifisert ADHD

Personen har nedsatt funksjon på grunn av symptomer på ADHD, men fyller ikke alle kriteriene for en av diagnosene. Disse barna kan også ofte ha god hjelp av behandling.

Kilder:

1) BMJ Best Practice. Attention Deficit Disorder in Children. Sist oppdatert 27.april 2021. 2) Helsenorge. ADHD. Sist oppdatert 29. januar 2020. 3) Helsedirektoratet. Behandling og oppfølging av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Sist oppdatert 13.juni 2018. 4) Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU NORD. Helsedirektoratet. Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser hos barn og unge med ADHD. Sist oppdatert 13.juni 2018. 5) Merete Glenne Øie. Psykologforeningen. Hva er ADHD? Sist oppdatert 12. april 2021. 6) Ove Heratstveit og Magnus Jackson Krogh. Hjelptilhjelp.no. Det er 13 ting du må tenke på om du bryr deg om noen med ADHD. Sist oppdatert 14.januar 2021.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer