Er ADHD arvelig?

Både arv og miljø kan ha betydning. Dette vet vi så langt om årsaken til utvikling av ADHD.

ADHD: Omkring 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB
ADHD: Omkring 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

La oss få det sagt med det samme:

Årsaken til ADHD er ikke dårlig oppdragelse eller lite selvdisiplin. Det er gamle fordommer som bør legges vekk for godt.

«Men hva er årsaken?», tenker du kanskje. Og hvilken betydning har arv og miljø?

Hva er ADHD?

ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomheten. Personen med ADHD har problemer med konsentrasjonen, og har ofte utfordringer med å følge instruksjoner og gjennomføre oppgaver.

Tilstanden viser seg fra tidlig barnealder, og kan vare inn i voksen alder. I Norge regner Sosial – og helsedirektoratet med at 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.

Les mer om de fire forskjellige typene ADHD her.

Ja, arv betyr mye for utvikling av ADHD!

Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle for utvikling av ADHD. Faktisk regner man med at genetikk kan forklare opp til 80 prosent av tilfellene.

Hvis foreldrene har symptomer, vil barna deres ha omkring 25 prosent risiko for å få ADHD.

Et eller flere gener?

Forskning på ADHD er ikke et ferdig skrevet kapittel.

Forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin betyr blant annet mye for hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.

Internasjonal forskning publisert i Nature Genetics identifiserte i 2018 en rekke genetiske varianter som øker risikoen for ADHD. Mange av genene har betydning for hjernens utvikling. Noen har betydning for hvordan hjernecellene kommuniserer med hverandre, mens andre har betydning for kognitive funksjoner som språk og læring.

Jo flere av disse risiko-variantene man har, jo større er ens risiko for å utvikle ADHD. Likevel kan man ha alle risiko-variantene uten å utvikle ADHD, så det er derfor tydelig at andre faktorer også spiller en rolle for utvikling av ADHD.

Miljøets betydning

Debatten om arv og miljø har eksistert i årevis. For mange sykdommer og tilstander gjelder en kombinasjon av de to. Mye tyder på at dette også er tilfellet for ADHD.

For selv om arv betyr mye, er det også flere faktorer i miljøet, eller komplikasjoner under graviditet og fødsel, som også kan ha en sammenheng med ADHD.

Både alkohol og røyking under graviditeten er forbundet med ADHD. ADHD forekommer også oftere hos barn som er født for tidlig eller som har lav fødselsvekt.

Sykdommer som epilepsi, samt hjernehinnebetennelse i de tidlige barneårene, øker risikoen, og det er også sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD-symptomer hos barn.

Psykososiale faktorer

Forskning har ikke kunnet påvise at spesifikke psykososiale faktorer som for eksempel disharmoni i familien, sosial klasse eller psykisk sykdom i familien, er direkte årsak til utvikling av ADHD. Dette er faktorer som påvirker utviklingen hos alle barn, men er ikke spesifikt knyttet til ADHD.

Symptomene hos barn med ADHD kan imidlertid forsterkes hvis de ikke har støttende omsorgspersoner og en strukturert hverdag med passende krav og forventninger.

Høye krav, manglende struktur og støtte, voldsomme sosiale konflikter og ustabilt familieliv kan medvirke til at symptomene ved ADHD forsterkes, og at langtidsutsiktene dermed blir verre.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer