La oss få det sagt med det samme:
Årsaken til ADHD er ikke dårlig oppdragelse eller lite selvdisiplin. Det er gamle fordommer som bør legges vekk for godt.
«Men hva er årsaken?», tenker du kanskje. Og hvilken betydning har arv og miljø?

Hvilke symptomer har en person med ADHD?
Hva er ADHD?
ADHD er en nevrologisk forstyrrelse som innebærer økt uro, impulsivitet og vansker med oppmerksomheten. Personen med ADHD har problemer med konsentrasjonen, og har ofte utfordringer med å følge instruksjoner og gjennomføre oppgaver.
Tilstanden viser seg fra tidlig barnealder, og kan vare inn i voksen alder. I Norge regner Sosial – og helsedirektoratet med at 3 til 5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD.
Les mer om de fire forskjellige typene ADHD her.
Ja, arv betyr mye for utvikling av ADHD!
Tvilling- og adopsjonsstudier viser at genetikk spiller en betydelig rolle for utvikling av ADHD. Faktisk regner man med at genetikk kan forklare opp til 80 prosent av tilfellene.
Hvis foreldrene har symptomer, vil barna deres ha omkring 25 prosent risiko for å få ADHD.

Hvordan være en god venn for noen som har ADHD?
Et eller flere gener?
Forskning på ADHD er ikke et ferdig skrevet kapittel.
Forskning tyder på at arveligheten særlig knytter seg til gener som styrer omsetningen av signalstoffet dopamin i hjernen. Dopamin betyr blant annet mye for hjernens regulering av oppmerksomhet og atferd.
Internasjonal forskning publisert i Nature Genetics identifiserte i 2018 en rekke genetiske varianter som øker risikoen for ADHD. Mange av genene har betydning for hjernens utvikling. Noen har betydning for hvordan hjernecellene kommuniserer med hverandre, mens andre har betydning for kognitive funksjoner som språk og læring.
Jo flere av disse risiko-variantene man har, jo større er ens risiko for å utvikle ADHD. Likevel kan man ha alle risiko-variantene uten å utvikle ADHD, så det er derfor tydelig at andre faktorer også spiller en rolle for utvikling av ADHD.

Å unngå krav, kan være et alvorlig symptom hos barn og unge
Miljøets betydning
Debatten om arv og miljø har eksistert i årevis. For mange sykdommer og tilstander gjelder en kombinasjon av de to. Mye tyder på at dette også er tilfellet for ADHD.
For selv om arv betyr mye, er det også flere faktorer i miljøet, eller komplikasjoner under graviditet og fødsel, som også kan ha en sammenheng med ADHD.
Både alkohol og røyking under graviditeten er forbundet med ADHD. ADHD forekommer også oftere hos barn som er født for tidlig eller som har lav fødselsvekt.
Sykdommer som epilepsi, samt hjernehinnebetennelse i de tidlige barneårene, øker risikoen, og det er også sterke holdepunkter for at bly kan gi ADHD-symptomer hos barn.

Thomas fikk diagnosen ADHD i voksen alder. – Tanken hadde aldri slått meg
Psykososiale faktorer
Forskning har ikke kunnet påvise at spesifikke psykososiale faktorer som for eksempel disharmoni i familien, sosial klasse eller psykisk sykdom i familien, er direkte årsak til utvikling av ADHD. Dette er faktorer som påvirker utviklingen hos alle barn, men er ikke spesifikt knyttet til ADHD.
Symptomene hos barn med ADHD kan imidlertid forsterkes hvis de ikke har støttende omsorgspersoner og en strukturert hverdag med passende krav og forventninger.
Høye krav, manglende struktur og støtte, voldsomme sosiale konflikter og ustabilt familieliv kan medvirke til at symptomene ved ADHD forsterkes, og at langtidsutsiktene dermed blir verre.