El-overfølsomhet blir også omtalt som elektrosensitivitet eller el-allergi. Men el-overfølsomhet er ikke en medisinsk anerkjent diagnose. Forskning har vist at el-overfølsomme ikke klarer å kjenne om de er utsatt for elektromagnetisk stråling, eller ikke (1). Symptomene oppstår altså kun hvis man opplever at man er utsatt for stråling, og har ingen sammenheng med om man faktisk er det. Dette fenomenet er kjent som «Noceboeffekten».

El-overfølsomhet har fått mye oppmerksomhet i forbindelse med installering av nye strømmålere.

Les også: Ulike typer angst.

Symptomer

Foreningen for el-overfølsomme (2) lister opp følgende symptomer på tilstanden, men sier den ikke er utfyllende:

• Tretthet, utmattelse og mangel på energi.
• Søvnproblemer og rastløshet.
• Hjertebank.
• Muskel- og leddsmerter,
• Konsentrasjonsproblemer og hukommelsesvansker.
• Vannlatingstrang.
• Svimmelhet.
• Øresus

Ekte lidelse med potensielt store konsekvenser

Selv om el-overfølsomhet ikke har noen ekte sammenheng med elektromagnetisk stråling, er symptomene og konsekvensene for de som er rammet alvorlige. På grunn av utbredelsen av elektronikk i det moderne samfunnet byr det på store utfordringer for de som vil isolere seg fra slik påvirkning. For noen medfører tilstanden at de faller ut av yrkeslivet og blir sosialt isolert (3). Lidelsen kan også medføre økt risiko ved annen sykdom, hvis personen på grunn av sin el-overfølsomhet har redusert tillit til fastlegen og helsevesenet generelt (4).

Medisinske uforklarte symptomer

I helsevesenet faller el-overfølsomhet inn i kategorien medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS). Denne gruppen lidelser er hyppigere hos de som har depresjon og angstlidelser. Helseangst er også vanligere hos disse pasientene. Nyere forskning tyder på at både kroppslige faktorer, personlighet, tidligere opplevelser, tankemønstre og erfaringer med helsevesenet påvirker disse komplekse lidelsene (5).

Stråling fra mobiltelefoner er ikke helseskadelig.

Fastlegen som viktig støttespiller

Aase Aamland er lege og spesialist i allmennmedisin. Som leder for legeforeningens faggruppe for medisinsk uforklarte plager og symptomer er hun opptatt av at symptomene ved el-overfølsomhet tas alvorlig:

- Først vil jeg presisere at et symptom er og blir subjektivt. Ingen kan bestride at en pasient som føler seg svimmel ikke er svimmel. Det er avgjørende at pasienter med langvarige funksjonsnedsettende symptomer uten objektive funn, møter helsepersonell som behandler dem med respekt og at plagene tas på alvor.

Her har fastlegen en viktig hovedrolle i utredning og oppfølging av alle MUPS pasienter. Aamland mener et godt lege-pasient forhold er viktig:

- Det viktigste er kanskje ikke å omforenes om en felles årsaksforståelse, men i fellesskap finne ut hvordan en best mulig kan innrette livet sitt for å beholde en så god funksjonsevne som mulig. Da er en god allianse mellom legen og pasienten nødvendig. Min erfaring er at mange fastleger er gode til å forholde seg til el-overfølsomme pasienter, særlig fordi de ikke går inn i en kamp om definisjonsmakten. De bruker mange hjelpsomme strategier i møte med pasientene.

LES OGSÅ:

Hypokondri er en angstlidelse

Aamland har bidratt til forskning på nettopp hvilke av disse strategiene som fungerer (6). El-overfølsomme kan få hjelp hos flere yrkesgrupper.

- Det er flere helseprofesjoner som kan bidra til at de funksjonsnedsettende symptomene blir mildere, eller i alle fall, at de ikke i så stor grad som før får negativ innvirkning på pasientens hverdagsliv. Samtaler med fokus på mestring (care, not cure), økt kroppsbevissthet og tilrettelegging er vel viktige stikkord her, tenker jeg. Av og til er det mest hensiktsmessig at pasientene får slik hjelp av et tverrfaglig team der fastlegen har det medisinske behandlingsansvaret. Andre aktører i teamet kan for eksempel være fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier, psykomotorisk fysioterapeut eller ergoterapeut.

Medisinsk uforklart betyr ikke uforklarlig

Aamland understreker at ikke all sykdom kan måles objektivt, men at det fortsatt finnes hjelp å få innenfor skolemedisinen.

LEs også:

Slik får du den fastlegen du vil ha

- Det at vi med dagens kunnskap og metoder ikke klarer å påvise årsaken til helseplagene ved hjelp av vanlige diagnostiske metoder som blodprøver, røntgenbilder eller andre spesifikke tester, viser at helseplagene er uforklart for dagens biomedisin, men likevel kan legen og pasienten i felleskap komme fram til en konstruktiv forklaring. Dersom legene bygger sitt sykdomssyn på en biopsykososial sykdomsmodell, støttet av forskningsbasert kunnskap om psykonevroimmunologi og psykonevroendokrinologi, så er det fullt ut mulig å komme fram til en konstruktiv forklaring i fellesskap med pasientene. Slike konstruktive forklaringer må være troverdige både for legen og pasienten, og ikke legge skyld over på pasienten. Dernest er det viktigste med en slik forklaring at den bærer i seg et budskap om å se fremover slik at den gir grobunn for videre hensiktsmessig oppfølging.

Kilder:

1. Röösli, M. Radiofrequency electromagnetic field exposure and non-specific symptoms of ill health: A systematic review. Environmental Research, VolumE 107, Issue 2, 2008, Side 277-287, ISSN 0013-9351.
2. FELO: Hva er eloverfølsomhet. 2018.
3. Rubin, G. Das Munchi, J. Wessely, S. Electromagnetic hypersensitivity: a systematic review of provocation studies. Psychosom Med. 2005 Mar-Apr;67(2):224-32.. DOI:10.1097/01.psy.0000155664.13300.64
4. Levenson, J. Uptodate: Psychological factors affecting other medical conditions: Clinical features, assessment, and diagnosis. 2018.
5. Burton, C. Beyond somatisation: a review of the understanding and treatment of medically unexplained physical symptoms (MUPS). Br J Gen Pract, Vol. 53, Issue 488, Mars 2003. PMCID: PMC1314551.
6. Aamland, A. Fosse, A. Ree, E. Abildsnes, E. Malterud, K. Helpful strategies for GPs seeing patients with medically unexplained physical symptoms: a focus group study. Br J Gen Pract. 2017 Aug;67(661):e572-e579. doi: 10.3399/bjgp17X691697. Epub 2017 Jul 3.