Eksamensnerver

Nerver før eksamen er normalt, men hvis stresset tar overhånd og du føler uro og panikk snakker vi om eksamensangst.

NERVER, STRESS, ANGST FØR EKSAMEN? Å være nervøs før eksamen er normalt og prestasjonsfremmende. Men panikk kan være et tegn på en usunn eksamensangst som ikke vil hjelpe deg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
NERVER, STRESS, ANGST FØR EKSAMEN? Å være nervøs før eksamen er normalt og prestasjonsfremmende. Men panikk kan være et tegn på en usunn eksamensangst som ikke vil hjelpe deg. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Nervøsitet er bra og bør brukes til din fordel. Lær teknikker for å holde fokus under forberedelse og gjennomføring av eksamen.

Har du sommerfugler i magen, kjenner det går kaldt nedover ryggen og at beina skjelver ved tanken på eksamen som nærmer seg? Frykter du jernteppet og vet ikke hva du skal gjøre for å holde hodet kaldt?

Å være nervøs i forkant av en eksamen er noe de fleste studenter opplever. Det er normalt og bør anses som positivt.

Hva er eksamensangst?

Når stresset derimot tar over blir det verre. Når forberedelsestiden blir preget av uro og panikk – og påvirker prestasjonsevnen, snakker vi om eksamensangst. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Sohot) fra 2018 kommer det fram at hele 44 % av studentene oppgir at de har eksamensangst (1). Bare 12 % angir å ikke kjenne noe angst i det hele tatt.

LES OGSÅ: Ulike typer angst

Hva skjer i kroppen?

Når hjernen oppfatter en trussel blir hele kroppen satt i beredskap. Kroppen gjør seg klar til å flykte eller slåss. En rekke hormoner skilles ut hvorav adrenalin er sentralt. Luftveiene utvides, pusten går raskere og lungene henter mer oksygen. Økt puls og blodtrykk gjør at oksygenet transporteres til kampviktige muskler. Du kan merke dette ved at beina skjelver. Tarmsystemet nedprioriteres, det får mindre blod og du kjenner ”sommerfugler” i magen. Blodårene i huden trekker seg sammen, huden er kald og til tider kaldsvett. Hjernen er ekstra våken og fokusert.

I utgangspunktet burde trusselen være en løve eller kriger, men hjernene våre har en tendens til å overdrive og vurderer blant annet eksamen som en potensiell fare.

Dette er noe vi tar fordel av i eksamensperioden. Nervøsitet og litt angst er faktisk bra og fører til bedre prestasjoner (2). Vi kan tenke oss et kontinuum der passe mye angst er best. For mye angst som gir sterkt ubehag, jernteppe, panikk og trang til å unngå eller forlate situasjonen er derimot ødeleggende.

LES OGSÅ: Angstanfall

MEDIUM STRESS GIR HØY PRESTASJON: Graden av stress kan påvirke eksamenresultatet. Medium grad av stress er gunstig, mens et høyt stressnivå kan medføre at du gjør det dårligere på eksamen. Illustrasjon: Lommelegen.no
MEDIUM STRESS GIR HØY PRESTASJON: Graden av stress kan påvirke eksamenresultatet. Medium grad av stress er gunstig, mens et høyt stressnivå kan medføre at du gjør det dårligere på eksamen. Illustrasjon: Lommelegen.no Vis mer

Vi kan dele eksamensangst i to komponenter:

  • Kroppslige sensasjoner
  • Bekymringer.

Det har vist seg at det er bekymringene som skaper problemer (3). Vi vet altså at litt angst, det vil si passe mye av den fysiske følelsen er bra, men at bekymringer lager trøbbel.

Hvordan yte optimalt?

En oppskrift for å gjennomføre en god eksamen kan være:

  • Ha en god basis
  • Kunne håndtere bekymringer
  • Fokus på arbeidet underveis
  • Roe ned når det trengs

En god basis

Prioriter god søvn, sunn mat og mosjon. Unngå alkohol, energidrikker, koffeintabletter og puggedop. I søvnen bearbeides det du har lært, koffein hindrer god søvn. Ha en sympatisk holdning; karakteren er ikke karakter på deg som person. Belønn og berøm deg selv for små steg. Ta også pauser som minner deg på at livet inneholder mer enn eksamen.

Bekymringer

For å håndtere bekymringer er første bud å bli oppmerksom på tankene sine:” Hva er det jeg tenker på? Hva har jeg fokus på når jeg leser til eksamen?”

Tenker du på at det er viktig med et godt resultat eller husker du hvor dårlig det gikk sist? Kjenner du hjertet dunke og tenker at dette går aldri bra? Eller hører du alt de andre sier; hvordan de jobber og kanskje noen forteller deg at du får sikkert en bra karakter.

Dersom bekymringer dukker opp, er det ok å anerkjenne at tankene er der, for så å fokusere på her og nå. Bekymringstanker skal ikke nødvendigvis dyttes vekk, da blir de bare mer fremtredende. Det blir som å ikke tenke på en rosa elefant. Si heller:” ja, der er de igjen, det er ok, bare vær der mens jeg gjør dette …”

OVERSIKT OG PLAN: I tillegg på å øve i faget du skal ha, bør du også øve på selve eksamenssituasjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock
OVERSIKT OG PLAN: I tillegg på å øve i faget du skal ha, bør du også øve på selve eksamenssituasjonen. Foto: NTB Scanpix/Shutterstock Vis mer

Fokus på arbeidet underveis

Det beste er å ha fokus på delmål og ikke det endelige resultatet. Lag en oversikt og plan over fagstoffet. Sett opp mål. Bruk gjerne kalender og legg inn arbeidsoppgavene. Øv på både det faglige og selve eksamenssituasjonen. Ha konkrete steg i hvordan du skal jobbe på eksamen, tren inn dette til det går automatisk. Gjør som idrettsutøverne: visualiser. Se for deg at du er på eksamen og mestrer det (4) (5). Da har hjernen gjort det en gang og det er lettere å gjenta.

Roe ned når det trengs

Her finnes det mange metoder. Den aller enkleste er å ta lange pust. Da går det et signal til hjernen om å roe ned hele kroppen. Du kan for eksempel akkurat nå ta et langt hjertesukk. Eller pust inn, tell 1-2-3, pust ut, 1,2,3,4,5.

Du kan blåse ut imaginære kakelys eller bruk en app som hjelp til lange pust. Finn en pusteteknikk som passer og bruk den regelmessig, helst daglig, for å innarbeide teknikken.

Videre er det mange øvelser for avslapning innen meditasjon, mindfulness, yoga eller annen trening.

Så oppsummert: Tren på å være i eksamenssituasjon, både med fantasien og i virkeligheten. Kjenner du at hjertet dunker? Husk at uroen gjør deg skjerpet, ha fokus på delmål, hei på deg selv og ta lange pust når nødvendig.

Lykke til!

LES OGSÅ: Behandling av angst

Kilder:

1) UIO – Studentenes trivselsundersøkelse 2018 2) When does anxiety help or hinder cognitive test performance? The role of working memory capacity – Owens – 2014 – British Journal of Psychology – Wiley Online LibraryFrontiers | Subjective Well-Being, Test Anxiety, Academic Achievement: Testing for Reciprocal Effects | Psychology. 3) The efficacy of interventions for test anxiety in university students: A protocol for a systematic review and meta-analysis – ScienceDirect. 4) Tidsskrift for Norsk psykologforening – Mestring av prestasjons- og eksamensangst: Forståelse og behandlingsmetoder. 5) Effects of cognitive behavioral therapy with relaxation vs. imagery rescripting on test anxiety: A randomized controlled trial – ScienceDirect

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer