Hva er dysmorfofobi?

- Dysmorfofobi (DMF), eller body dysmorphic disorder (BDD), karakteriseres av et overdrevent fokus på en innbilt eller minimal defekt i eget utseende i så stor grad at det gir betydelig angst og ubehag, sier Hans Nordahl, professor ved NTNU.

Han forteller at lidelsen medfører sterk sosial og arbeidsmessig funksjonsnedsettelse for mange.

- Dette er ikke forfengelige mennesker i seg selv, men en selvopplevelse av sterk mislykkethet og avvik. Pasientens opplevde defekter anses som ulidelige og nærmest ikke til å leve med. Noen pasienter tar livet sitt grunnet dette.

Ifølge ICD-10 er individer som lider av dysmorfofobi overbevist om at en spesifikk kroppsdel (ofte i ansiktet) er abnorm eller misdannet, uten at dette er observert av andre. ICD klassifiserer dysmorfofobi som enten en hypokondrisk lidelse eller paranoid psykose avhengig av overbevisningenes styrke og varighet.

Symptomer

Professoren forteller at typiske selvopplevde defekter er knyttet til ansiktet. For eksempel hudens utseende som arr, akne og farge. Håravfall, tynt eller for mye hår, og nesas form og størrelse er også vanlige defekter.

- Besettelsen kan ramme nær sagt hvilken som helst del av kroppen, og ofte flere deler samtidig, sier han.

Oversikt: Psykiske lidelser

Ifølge UptoDate er tvangshandlinger sentralt i DMF. Troen om at man ikke ser akseptabel ut fører til angst, depressivt stemningsleie og skam. I forsøk på å redusere disse negative følelsene utfører man tvangshandlinger som å fikse, gjemme eller søke bekreftelse fra andre. Denne tidskrevende oppførselen kan være vanskelig å kontrollere og er ikke noe pasienten liker å gjøre. Mange tvangshandlinger kan observeres av andre, men mentale ritualer er også vanlig.

• Kamuflering: Rundt 90 prosent av denne pasientgruppen prøver å gjemme eller tildekke mislikte kroppsdeler. Eksempler kan være å bruke hatt, mye sminke, tildekke seg med klær, hår eller solbriller.
• Sammenlikning: Nesten alle som lider av DMF sammenlikner jevnlig deres mislikte kroppsdeler med andre i omgivelsene, men også med folk i avisa, TV eller på nettet. Denne oppførselen kan ta så mye oppmerksomhet at pasienten kan ha problemer med å fokusere i samtaler eller på oppgaver. Sammenligning pleier å øke de negative følelsene, fordi pasientene ofte underestimerer eget utseende og overvurderer andres.
• Speil-sjekking: Rundt 90 prosent av pasientene sjekker hvordan defektene deres ser ut i speil og andre reflekterende overflater, ofte flere timer om dagen.
• Overdreven kroppsstell: Dette kan innebære repeterende styling av håret, sminking eller napping av hår.
• Søke bekreftelse: Rundt halvparten av pasienten søker hyppige bekreftelse fra andre om hvordan de ser ut. Pasientene tror typisk ikke på forsikringene, fordi de har ofte liten selvinnsikt i eget utseende.

Sosial angst og isolasjon er vanlig hos denne pasientgruppen. Mange isolerer seg fordi de frykter at andre skal se «defektene» deres. Mange pasienter benytter også dermatologisk, kirurgisk og andre kosmetiske behandlinger for å «fikse deformitetene». Et stort flertall føler seg verre etter kosmetiske inngrep. Mange pasienter med BDD er plaget av andre psykiske lidelser som unipolar depresjon, sosial angst, personlighetsforstyrrelser, rusmisbruk, OCD og spiseforstyrrelser.

Årsak

Ifølge Nordahl er det ikke kjent nøyaktig hva som utløser DMF. Lidelsen pleier å starte tidlig i tenåra.

- Som ved de fleste andre mentale lidelser antar man at det er en kombinasjon av flere faktorer som nevrobiologiske forskjeller, genetikk, miljø og kulturelle idealer. Kvinner synes å være mest utsatt.

Diagnose

For å få diagnosen dysmorfofobi, opplyser UptoDate må følgende kriterier være oppfylt:

• Pasienten må være opphengt av minst en ikke-eksisterende, eller minimal defekt med eget utseende. Dette må oppta minst en time av dagen.
• På et tidspunkt må bekymring for eget utseende føre til repeterende oppførsel eller tanker.
• Klinisk signifikant nød eller psykososial svekkelse som følger av bekymring for utseende.

• Fokus på utseende er ikke bedre forklart med spiseforstyrrelser

Utbredelse

Basert på studier gjort i Australia, Kina, Tyskland, Italia, Pakistan, Sverige, Tyrkia og USA hadde to til fire prosent av ungdom DMF. Blant studenter var antallet rundt tre prosent, mens to til fire voksne hadde diagnosen. Ifølge UptoDate er lidelsen ofte underdiagnostisert.

Behandling

I behandling av DMF forteller Nordahl at samtaleterapi er det vanligste. Spesielt kognitiv eksponeringsterapi (ERP) eller metakognitiv terapi.

- Medikamentell behandling er også anbefalt i medisinske miljøer (SRRI), sier han.

Psykose

Liknende lidelser

Professoren nevner sosial fobi, depresjon, tvangslidelse (OCD) og psykotiske vrangforestillinger som nærliggende psykiske lidelser. UptoDate inkluderer også normal bekymring for utseende, åpenbare kroppsdefekter, spiseforstyrrelser og angstlidelser.

Når bør lege kontaktes?

Ifølge NTNU-professoren bør man få hjelp dersom dette fokuset vedvarer over tid.

- Bruker man for eksempel mer enn to timer om dagen på sin «fiksering», og dette går utover sosial og daglig funksjon i vesentlig grad, må personen oppsøke lege for konsultasjon, sier han.

Prognose

Nordahl forteller at lidelsen har en usikker prognose. Mange strekker seg lang for å rette opp opplevde defekter med kosmetisk kirurgi eller andre inngrep. Mens noen sliter gjennom hele livet, kan andre respondere godt på behandlingen.

- Selv har jeg behandlet et titall pasienter med denne lidelsen, og hvis de kommer selv til psykolog for behandling er prognosen langt bedre enn hvis de går til psykolog på oppfordring av lege eller andre i familien, sier han.