Dissosiative lidelser er en gruppe psykiske lidelser som preges av perioder med svekket, uklar bevissthet og en fordreid opplevelse av seg selv og/eller omgivelsene, ifølge Are Holen.
Are Holen er stressforsker, spesialist i psykiatri, og professor ved Institutt for nevromedisin ved NTNU.
Assosiasjon betyr vanligvis å knytte noe til noe annet. Dissosiasjon innebærer at man kobler seg fra noe, blir fjern eller oppretter en psykologisk distanse til noe.
LES OGSÅ: Alle kan utvikle en psykose
Symptomer på dissosiative lidelser
Vanlige symptomer på dissosiative lidelser kan ligne på symptomer man ofte ser hos personer med nevrologisk sykdom. Man kan også få anfall som ligner epilepsi.
– Dissosiasjon kan ramme en persons identitet, sanseopplevelser, hukommelse og kroppsopplevelse, forklarer Holen.
En person som lider av dissosiative lidelser vil ofte, men ikke alltid, oppleves som fjern, lite kontaktbar og «i sin egen verden», uten å være beruset eller alvorlig skadet.
– Dissosiative tilstander inntrer spontant. Det er ikke et resultat av en viljeshandling eller beslutning hos den det gjelder.
Dissosiative lidelser kan knyttes til blant annet depresjon og angst.
Hvordan kan en dissosiativ lidelse oppleves?
En person som dissosierer kan for eksempel oppleve å se andre eller verden gjennom en glassvegg eller hinne. Sanseinntrykk som ellers er vanlige, kan fremstå som svært sterke og påtrengende, mens andre sanseinntrykk kan bli helt borte.
– Det som skjer, foregår nærmest som en drøm med innslag av uvirkelighet (derealisasjon). Personens egen kropp kan også oppleves som endret (depersonalisasjon). Man kan se seg selv utenfra – kroppen kjennes fremmed, for eksempel uvanlig stor eller liten, sier Holen.
Tidsopplevelsen kan også endre seg – tiden går utrolig raskt eller langsomt, eller man mister fullstendig grep om tid.
– Noen husker overhodet ingenting fra det som har skjedd, hva de selv har sagt eller gjort – såkalt dissosiativ amnesi.
8 Personlighets-forstyrrelser: De fleste kjenner seg igjen i noen av trekkene
Kan føle at man er en annen person
Dersom dissosiasjon rammer personens identitet, kan man kjenne seg som en annen person – i noen kulturer oppfattes det som en besettelse, ifølge Holen.
– En sjelden variant kalles multippel personlighet, hvor man opptrer med ulike personligheter til ulike tider. I ekstreme tilfeller glemmer man hvem man er, sitt eget navn, hvor man kommer fra, hvilket språk man snakker og så videre.
Ved denne tilstanden kan det ta uker og måneder før man gradvis, og med hjelp, greier å gjenfinne sin opprinnelige identitet.
LES OGSÅ: Man må skille dissosiative lidelse fra schizofreni - det er to ulike diagnoser
Årsaker til dissosiative lidelser
Dissosiative lidelser opptrer oftest etter traumatiske opplevelser. Det kan også ha en sammenheng med psykiske belastninger, og at man har uheldige måter å takle stress på.
Dissosiasjon kan inntre etter at man har blitt utsatt for sterkt rystende opplevelser.
– Dissosiasjon kan inntre etter at man har blitt utsatt for sterkt rystende opplevelser, slik som for eksempel krig, overgrep eller plutselig tap av nærstående, forklarer Holen.
Dissosiative lidelser rammer svært få. Ifølge amerikanske undersøkelser er det 1-1,5 prosent av befolkningen som rammes – sannsynligvis er tallet en del lavere i Norge, mener Holen.
– Unge mennesker som blir utsatt for sterke traumer, har lettere for å dissosiere enn andre – enten under eller rett etter den traumatiske hendelsen, men i noen tilfeller også senere i livet.
LES OGSÅ: Bipolar lidelse -manisk depressiv
Er tilstanden kronisk?
Dissosiative lidelser er, ifølge Ulrik Malt, en betegnelse for flere ulike tilstander som har en del fellestrekk.
– Fremmedfølelse overfor verden og en opplevelse av å være utenfor seg selv er ikke uvanlig, og noen kan blant annet få lammelser slik at de ikke klarer å bevege seg. Andre opplever tap av egen identitet. Dissosiative lidelser kan altså arte seg på mange måter.
Malt er overlege ved avdeling for forskning og undervisning, Nevroklinikken, ved Oslo universitetssykehus. Han er også professor i medisin ved Universitetet i Oslo.
Mange av de som har en form for dissosiativ lidelse, vil bli bedre i løpet av noen uker eller måneder. Dissosiative lidelser som varer i flere år blir vanligvis kroniske.
– Om lidelsen kan bli kronisk eller ikke, avhenger litt av hva slags type dissosiativ lidelse man har, og hvor lenge den har vart. Hvis man for eksempel blir tilsynelatende bevisstløs (dissosiativ stupor), og det ikke skyldes en skade, vil det ikke bli kronisk.
LES OGSÅ: Bulimi - spiseforstyrrelse med overspising og oppkast
Behandling for dissosiative lidelser
Diagnosen stilles klinisk, ved at en fagperson gjennom inngående samtaler, vurderer vedkommendes erfaringer, livshendelser og motiver. Det kan være vanskelig å stille diagnosen.
– I hovedsak behandles dissosiative lidelser som andre psykiske lidelser. Terapeutiske samtaler kan føre til gradvis symptomreduksjon om ikke personligheten er for belastet. Medikamenter blir sjelden brukt, sier Holen.