Alle mennesker opplever perioder med godt humør og med dårlig humør, med lite energi og med mere energi. Det er helt normalt å ha et humør som varierer. Av og til kan svingningen bli store, og blir de tilstrekkelig store kan det hende at de går ut over fungeringen i dagliglivet eller livskvaliteten.
Det er glidende overganger, men har man mange plager, kan det hende man oppfyller kriteriene for det som kalles bipolar lidelse. En diagnose sier ikke noe om hvem man er, men kan oppsummere plager og utfordringer man har i hverdagen, og kan utløse rettigheter til for eksempel behandling.
Hva er bipolar lidelse?
Ordet bipolar betyr «to poler», og viser til humørsvingninger mellom å være «høyt oppe» og «langt nede». Det er normalt å ha humørsvingninger, men ved en bipolar lidelse er svingningene mye større enn hos folk flest. Tidligere ble bipolar lidelse kalt manisk-depressiv lidelse.
To typer bipolar lidelse
Det er vanlig å snakke om to ulike typer bipolar lidelse:
- Bipolar lidelse type 1
- Bipolar lidelse type 2
Ved bipolar lidelse type 1, er både maniske og depressive episoder til stede. Manisk er fagbetegnelsen på «høyt oppe» og depressiv på «langt nede». Ved bipolar lidelse type 2, er ikke de maniske fasene så uttalte, men ligger litt «under» en mani, derfor kalles episodene hypomani. «Hypo» betyr «under».
Hvordan merker jeg at jeg har bipolar lidelse?
Maniske episoder merker du ved at du har et endret stemningsleie eller en forandring i følelsene. Noen får et høyt stemningsleie med god humør og løssluppenhet, mens andre kan blir mer irritable og ampre i humøret. Tankegangen er rask, du snakker fort og hektisk og har et høyt aktivitetsnivå.
Du kjenner lite på behovet for å sove, og sover for lite om natten. Du kjenner deg ofte full av selvtillit, og har høye tanker om deg selv og det du kan utrette. Kanskje bruker du penger på ting du ellers ikke ville brukt penger på, du handler mye og bruke mer penger enn du egentlig har råd til. Kanskje innleder du seksuelle forhold til andre mennesker uten å tenke så mye over det, og oppfører deg på en måte vi gjerne kalle «ukritisk». Det er vanlig å gjøre slike ting i en manisk fase, men det blir ofte til at man skammer seg mye over det man har gjort i ettertid fordi man har gjort ting man egentlig ikke synes er okay.
En manisk fase kan starte ganske brått etter utvikle seg i løpet av kort tid. Uten behandling kan episoden vare fra én uke til flere måneder.
Har du en hypoman fase, er du kanskje bare i svært godt humør og kjenner deg full av energi og selvtillit uten at det går ut over dagliglivet på samme måte som i en mani. Du opplever kanskje å snakke fortere enn vanlig og kjenne på rastløshet. Du mister vanligvis ikke kontrollen slik som i en manisk fase. Hypomani kan var i noen dager til uker.
Det er normalt å ha perioder i livet hvor man er trist, ikke har det så bra eller sørger over vonde ting som har skjedd. Hvis man er trist, opplever håpløshet, skyldfølelse eller tenker svært dårlig om deg selv i mer enn to uker, kan det være at du har en depressiv episode – en depresjon. Da mister du interessen for ting du vanligvis er opptatt av, du sover og spiser annerledes enn vanlig, du sliter med konsentrasjonen og kan etter hvert utvikle tanker om at livet ikke er verdt å leve. Du mister evnen til å glede deg over ting som vanligvis betyr mye for deg og kjenner deg energitom.
En depressiv episode varer ofte minst to uker, og uten behandling kan den vare i flere måneder. Mellom fasene lever du vanligvis et vanlig liv i uker, måneder eller år.
LES OGSÅ: Test deg selv for depresjon
Hvorfor får noen bipolar lidelse?
Bipolar lidelse er en ganske vanlig lidelse. Vi tror at ca. 2 % av befolkningen har en bipolar lidelse. Noen får lidelsen allerede som barn, men er mest vanlig hos ungdommer og yngre voksne under 30 år. Det er mulig å få lidelsen senere også. Arv spiller en stor rolle når det gjelder bipolar lidelse. De enkelte episodene med mani eller depresjon utløses gjerne at stress, lite søvn, belastende hendelser i livet. Rusmidler og uregelmessig hverdagsliv kan også ha betydning. Hos noen er det sånn at episodene kommer på samme tid hvert år.
Er bipolar lidelse arvelig?
Er det farlig?
Sykdommen er farlig på den måten at man kan få sterke selvmordstanker når man er alvorlig deprimert. Tanker om å ta sitt eget liv er ikke farlige i seg selv, men hvis man handler ut ifra disse tankene, kan man risikere å dø ved selvmord.
De maniske fasene kan gjøre at man utsetter seg for farlige ting, som ubeskyttet sex eller illegale rusmidler. Begge deler kan ha stor konsekvenser for helsa.
Hva kan jeg gjøre selv?
Hvis du tror du har en bipolar lidelse, bør du søke hjelp. Hvis du vet at du har en bipolar lidelse og ønsker å forebygge episoder med mani eller depresjon, er det mye du kan gjøre selv. De fleste med en bipolar lidelse lever helt vanlig liv, og bruker kanskje medisiner eller går til samtaler hos en lege eller psykolog iblant.
For mange er det nyttig å lage seg en kriseplan så de vet hva de skal gjøre hvis de kjenner at en episode er under utvikling. I kriseplanen kan man skrive opp telefonnumre til det hjelpetilbudet man vil ha kontakt med hvis man blir syk, hvilke venner eller familiemedlemmer man ønsker at skal kontaktes, hvor og hva slags behandling man vanligvis trenger når man blir syk, hvilke medisiner man eventuelt bruker og praktiske ting man ønsker hjelp til, som pass av hund, ivaretakelse av barn, vanning av planter og lignende, og hvem som har sagt seg villig til å gjøre det i tilfelle man utvikler en sykdomsepisode.
Hvordan diagnostiseres bipolar lidelse?
Vanlige årsaker til tilbakefall er stress av ulike typer, på jobb eller i privatlivet, for mye eller for lite søvn eller bruk av rusmidler/alkohol. Hvis man går på stabiliserende medisiner og plutselig slutter med dem, kan det også utløse tilbakefall. Hvis du går på medisiner, er det lurt å diskutere med legen din før du eventuelt gjør noen endringer.
Tegn på at en episode er under utvikling kan være forskjellig fra person til person. Det er derfor viktig å bli kjent med seg selv og sin måte å ha bipolar lidelse på. Da kan man sammen med for eksempel en terapeut, finne ut «sine» tegn. Et eksempel kan være at du begynner å sove mindre.
Når bør jeg oppsøke hjelp, og hva slags hjelp finnes?
Hvis du tror du er i ferd med å utvikle en manisk eller depressiv episode, bør du så rask som mulig snakke med noen om det slik at du kan komme i kontakt med noen som kan hjelpe. Noen finner ut hvordan de skal leve livet sitt uten hjelp fra helsevesenet, men det er gjerne etter at man har rukket å bli godt kjent med seg selv og lidelsen sin. I begynnelsen er det viktig å få hjelp og støtte, for sykdommen kan virke voldsom og gå ut over mange områder av livet hvis den forblir ubehandlet.
Video: Slik foregår samtaleterapi
Det er ganske vanlig å bruke medisiner når man har en bipolar lidelse. Det finnes selvsagt mennesker som finner ut hvordan de skal håndtere sykdommen og livet sitt uten hjelpe av medisiner, men for mange er det en hjelp å bruke det som kalles stemningsstabiliserende medisiner. Disse medisinene kan ha bivirkninger, så det er nødvendig å diskutere fordeler og ulemper med legen som skal skrive ut medisinene, og ha regelmessige samtaler om hvordan medisinene virker og eventuelle plagsomme bivirkninger. Han man bivirkninger som er plagsomme i hverdagen, går det an å prøve en annen medisin.
Den andre viktige behandlingen av bipolar lidelse, er samtaleterapi. Det man ofte legger vekt på i samtaler når man har en bipolar lidelse, er hvordan mestre stress og påkjenninger i hverdagen. Viktige temaer er også livsstil, søvnvaner, rusmidler og gode rutiner i hverdagen.
LES OGSÅ: Hvordan diagnostiseres bipolar lidelse?
Kommer jeg til å bli frisk?
Mange klarer å holde lidelsen i sjakk størstedelen av tiden, ofte med hjelp av terapi og medisiner.
Tilbakefall hender innimellom likevel. De fleste lever vanlige liv mellom episodene, og kan også lære seg så mye om både forebygging og håndtering av episodene at de ikke blir så plagsomme.
Ettersom årene går og man blir eldre, går det vanligvis lenger og lengre tid mellom episoder med mani eller depresjon.
