– Man pleier å stille spørsmålet: Har du følt deg nedfor de fleste dagene de siste to ukene? Det er vanlig å føle seg nedfor iblant, men hvis du har vært nedfor de fleste dagene og mesteparten av dagen de siste to ukene, kan det tyde på en depresjon under utvikling, sier Anne Kristine Bergem, psykiater.

Bergem forteller at depresjon er svært vanlig. Hun forteller at en depressiv episode ofte varer i fire til seks måneder uten behandling.

Depresjon kan også ramme barn

Hva er depresjon?

Depresjon er en vedvarende tilstand av nedstemthet, manglende glede og initiativtaking. Det innebærer ofte negative tanker om en selv, og ofte med kroppslige symptomer som søvnløshet, redusert matlyst og energitap samt konsentrasjonsvansker. I motsetning til normal “tristhet”, er depresjoner dypere, varer lengre og er ofte tilbakevendende.

Testene som kan fortelle om du er deprimert

Hva er årsaken til depresjon?

Årsaken til at depresjon oppstår er ikke helt forstått. Som med mange psykiske lidelser vil det ofte være flere faktorer som spiller inn. Ved depresjon kan det foreligge faktiske fysiske/biologiske endringer i hjernen, og nivåer av signalstoffer i hjernen og hvordan de virker synes å være endret hos de med depresjon. Hormonelle faktorer kan være av betydning – for eksempel kan depresjon sees som følge av fødsel og tilstander som gjør noe med hormonproduksjonen i skjoldbruskkjertelen. I tillegg er depresjon assosiert med arv, og man er mer utsatt for å selv bli deprimert om førstegradsslektninger (mor, far) har vært plaget med depresjon.

LES MER: Er depresjon arvelig?

Forekomst

Depresjon er svært vanlig, og mellom 6-12% av befolkningen vil til enhver tid. En langt større andel av befolkningen vil være deprimert en eller annen gang i løpet av livet. Depresjon er en av de ledende årsakene til sykdom i verden, og en av de aller viktigste grunnene til arbeidsfravær.

Trist og lei eller deprimert?

– Det å ha dårlige dager, føle seg trist og lei over ting som skjer, er helt naturlig. Det er når det går utover evnen til å fungere i hverdagen, at det handler om sykdom. Klarer man å ivareta alt man holder på med, er man ikke deprimert. Men mister man konsentrasjon, ikke spiser og har en indre uro, da begynner man å snakke om sykdom, forklarer Bergem.

LES OGSÅ: Alle kan utvikle en psykose

Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Så fikk han et råd fra en venn...

Symptomene på depresjon

Hovedsymptomene på depresjon er:

• Tristhet mesteparten av tiden
• Nedsatt interesse for ting du vanligvis liker
• Følelsen av å være veldig trett

Hvis du er deprimert, har du hatt noen av disse symptomene mesteparten av tiden, i minst to uker. Du kan også ha noen av følgende symptomer:

• Problemer med å sove, eller for mye søvn
• Vansker med å konsentrere deg eller å ta avgjørelser
• Lav selvtillit
• Enten lite matlyst, eller økt appetitt
• Grunnløs skyldfølelse
• Følelse av å være enten "giret", eller at alt går sakte
• Selvmordstanker

Når bør man søke hjelp?

– Dersom man har opplevd disse symptomene uten spesiell grunn de siste to ukene, kan det være lurt å ta en tur til fastlegen. Det er viktig å finne ut hvilken årsak symptomene har. For eksempel er det andre sykdommer, som lavt stoffskifte, som gir samme symptomer som en depresjon, sier Bergem.

Hvordan får man diagnosen depresjon?

Tre grader av depresjon

Depresjon er ifølge Bergem en psykisk sykdom som påvirker tanker og følelser.

– Primært tenker og føler vi hele tiden, derfor preger en depresjon enkelt forklart i stor grad hele hverdagen. De fleste depressive episoder vil gå over av seg selv, men det vil gå raskere med behandling. Dessuten har man økt risiko for nye episoder hvis man har hatt det en gang. Derfor kan behandlingen bestå av å forebygge nye episoder, sier psykiateren.

Depresjon deles inn i tre hovedgrupper.

• Mild
• Moderat
• Alvorlig

LES OGSÅ: Angst og depresjon – hva er forskjellen?

– Ved alvorlig depresjon blir ofte personen sittende fast. Pasienten kommer seg ikke i gang med ting. Det er en sykdom som medfører selvmordstanker. Mange mennesker tar sitt eget liv hvert år, en del av disse er deprimerte, forteller Bergem.

Depresjon er ikke EN sykdom, det finnes mange ulike typer depresjon.

Dystymi, et personlighetstrekk – en kronisk, lett depresjon

I tillegg er det noen personer som får en type depresjon som er mer varig. Dette kalles dystymi.

– Dystymi er mer en type personlighetsbetinget, at man er en depressiv person. Altså, at man er litt deprimert hele tiden, men ikke like dypt som ved en fullverdig depresjon. Det varer lengre og sitter mer fast, fordi det er vanskeligere å endre på personlighet enn å behandle enn sykdom, forklarer Bergem.

TEST: Test deg selv for depresjon, og graden av depresjon

Se video: Slik foregår samtaleterapi

Forebygge depresjon

Depresjon kan ofte utløses av stor belastning over tid. Både fysisk og psykisk. Ifølge Bergem kan depresjon forebygges ved:

• Å få nok søvn.
• Spise regelmessig.
• Dagslys. Bare 30 min i dagslys om vinteren har en forebyggende effekt på depresjon.
• Nettverk. Hold kontakt med andre mennesker.
• Trivsel. Holde på med noe du trives med. Mistrivsel i jobb over tid er en stor belastning, og kan etter hvert føre til utvikling av depresjon.

– Ta tak i det før man blir deprimert, oppfordrer Bergem.

Det er registrert flere tilfeller av depresjon hos kvinner enn hos menn, men Bergem er ikke sikker på at tallene stemmer.

– Kvinner er flinkere til å oppsøke hjelp. Hvor store tallene egentlig er for menn, er vanskelig å vite. Menn er også deprimerte, men det kan ofte gi symptomer som sinne, irritasjon og misnøye.

Utsatt fra barndommen av

– Hvis man har opplevd belastning tidlig i livet, har man økt risiko for depresjoner. Barn som vokser opp med syke foreldre har økt risiko for depresjoner, forteller Bergem.

- Det gir en økning i sårbarhet, men ikke alle utvikler depresjoner, sier hun. Anne Kristine Bergem, psykiater

Hun mener det derfor er viktig å forebygge for de utsatte barna.

– Barna som har syke foreldre, trenger informasjon. Barn får med seg at noe skjer, og kan skape fantasier og bekymringer hvis de ikke får informasjon, sier Bergem.

Hun anbefaler å forklare hva som skjer, og hvem sitt ansvar det er at mamma eller pappa skal bli bedre.

– Barn tar på seg ansvar, og noen kan tenke at det er deres skyld. Man må fortelle at slik er det ikke, sier Bergem.

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse

Pårørende – hva kan de gjøre?

Ifølge Bergem regner man med at 6–12 prosent har en depresjon til enhver tid i Norge, som innebærer at mange pårørende må forholde seg til kjente og kjære med depresjon.

– Mange mennesker er plaget med dette.

- Det har ikke noe med moral å gjøre, man kan ikke bare ta seg sammen og komme seg ut av det. Det er en sykdom, og er ikke noe man kan noe for. Anne Kristine Bergem, psykiater

Hvis du som pårørende er bekymret, gir psykiateren følgende råd:

– Det lureste er å snakke med vedkommende. Gi uttrykk for din bekymring, for eksempel ved: – Jeg kjenner en uro over at du ikke har det bra, råder Bergem.

Hun anbefaler ikke å konfrontere personen med depresjon, men du kan stille spørsmål rundt symptomer.

Hvordan være en god venn for en som er deprimert?

– Hvordan sover du? Hvordan spiser du? Har du mange triste tanker? Det er grunn til tro at folk vil svare. De fleste folk liker at andre bryr seg.

Bergem presiserer at man ikke kan «snakke folk ut av» en depresjon. Det er lite vits i å si ting som «du som har så mye leve for». Hun anbefaler å bidra med tilrettelegging og praktisk hjelp til å komme i gang.

– Det beste er å si «jeg forstår at du har det vanskelig, la oss sammen bestille en time hos fastlegen. Så kan jeg komme å hente deg og kjøre deg dit».

– Du kan med trygghet si «jeg vet du har det vanskelig, men det vil bli bedre. Depresjon går over, særlig hvis du tar imot litt hjelp».

LES OGSÅ: Dette er bipolar lidelse – depresjon og mani

Behandling

Les egen, fyldig sak på Lommelegen om behandling ved depresjon.

I hovedsak går behandling av depresjon ut på samtaleterapi og medisinering.

Ifølge Folkehelseinstituttet kan samtalebehandling og medisiner hjelpe ved å korte ned tidsperioden man er deprimert, eller behandlingen kan mildne symptomene inntil depresjonen letter av seg selv. Alvorlig depresjon er i noen tilfeller forbundet med selvmordsfare, da er behandling særlig viktig.

Legemidler benyttes ved moderate og alvorlige depresjoner som har vart en tid eller som stadig vender tilbake. Det finnes ulike antidepressiva, som er medisiner mot depresjon.

En type samtalebehandling er såkalt kognitiv behandling der pasienten lærer å bli bevisst på og ta tak i sine negative tankestrømmer.

– Noen mennesker har også vist god effekt av elektrostimulering. Dette benyttes ikke så ofte i dag, men ved alvorlige tilfeller kan dette ha god effekt, legger Bergem til.

Oversikt: Psykiske lidelser

Depresjon og selvhjelp

Ved mild depresjon, kan selvhjelp noen ganger være nok, hvis man vet hvordan – hvis ikke kan legen din hjelpe deg på vei med informasjon og øvelser, såkalt veiledet selvhjelp. Hvordan man kan hjelpe seg selv ut av en depresjon vil variere fra person til person, men man vil vanligvis fokusere på å forsøke bryte med negative tankemønstre basert på prinsipper fra kognitiv terapi, gjøre ting forbundet med å stresse ned, og gjøre ting som man selv liker å gjøre.

Det finnes ingen fasit her og forskningen er ikke entydig, men eksempler på konkrete ting som kan hjelpe positivt er å være sosial og bedrive aktiviteter man liker og mestrer, regelmessig fysisk aktivitet samt tid ute i naturen, et godt kosthold, gode søvnvaner, avstand fra bruk av rusmidler, meditasjon og andre former for nedstressing. (1) (2)

Kilder

Revidert og utvidet 25.04.19. av Rune Erlandsen, lege. Kilder brukt til revisjon:
1) Mayo Clinic, Depression (major depressive disorder) 2) Helsedirektoratet, Depresjon
3) Helsedirektoratet, Angst
Opprinnelig skrevet 31.05.16. av Caïssa Gjølberg, journalist.