Spiseforstyrrelsen bulimi heter bulemia nervosa på latin.
Hva er bulmi?
En person som har bulimi er overfokusert på vekt og kroppsfasong, og har tilbakevendende episoder med overspising og påfølgende oppkast for å forhindre vektoppgang. Sykdommen kan være svært skadelig, både fysisk og psykisk.
Under episodene med overspising mister ofte den rammede kontrollen over matinntaket – som ofte er veldig stort. Ikke sjelden spiser en bulimiker mer enn dobbelt så mye som et vanlig måltid.
Oversikt over ulike spiseforstyrrelser
Svingende vekt
Selv om oppkast er den vanligste måten å forhindre vektoppgang på, brukes det også andre metoder ved bulimi. Faste, uttalt trening og misbruk av avføringsmidler, klyster og vanndrivende medisiner kan ses.
Personer med bulimi er som regel normal- eller undervektige, men noen utvikler også overvekt. Vekten kan være svingende.
Bulimikere skammer seg ofte over sykdommen sin, og mange vil ikke innrømme at de har disse plagene. Derfor er det viktig at personene omkring den syke melder sin bekymring.
Diagnostisering
Sykehistorien er det som setter en lege på sporet av diagnosen bulimi, og det er flere «krav» for at diagnosen skal settes. Kravene er noe ulike mellom internasjonale diagnoseverktøy. Dette er eksempler på kriterier:
- Episodene med overspising skal skje minst to ganger per uke og vare i minst tre måneder.
- Ved overspising skjer et stort matinntak over kort tid.
- Personen skal være svært opptatt av mat, og opplever sterk lyst til å innta mat.
- Personen bruker minst én av følgende metoder for å forhindre vektoppgang: Oppkast av mat, selvpåført sulting, og misbruk av medisiner for å hindre vektoppgang.
- Personene føler seg tykk og har stor frykt for overvekt – noe som kan føre til undervekt.
Sykdommen opptrer vanligvis i aldersgruppen 20 til 35 år, og er mye vanligere hos kvinner enn hos menn. Det finnes ingen blodprøver som kan påvise bulimi, men det hører med å følge med på blodverdier ettersom sykdommen kan gi elektrolyttforstyrrelser, vitaminmangel og gjøre pasientene blodfattige.
Et hjertekardiogram bør også tas, siden hjerterytmeforstyrrelser kan oppstå.
Symptomer og plager
Bulimi i seg selv er en psykiatrisk sykdom. Plagene er tunge og bære, psykiske plager med angst og depresjon er ikke uvanlig.
Pasientene kan få mange kroppslige følger av sykdommen. I tillegg til varierende vekt, har ofte personene uregelmessig menstruasjon og humørsvingninger.
Årsak
Hvorfor får noen bulimi? Selv om sykdommens særegenheter er velkjent, vet man lite om de bakenforliggende årsakene. Trolig er det både genetiske, psykologiske og sosiale faktorer som spiller inn.
Risikofaktorer for å utvikle bulimi er kvinnelig kjønn, perfeksjonistiske personlighetstrekk, misnøye med egen kropp, impulsivitet, tidligere seksuelt misbruk, familiebelastning med alkoholisme, depresjon eller spiseforstyrrelser, tidligere overvekt og press fra media.
Reernæringssyndrom
Utbredelse
– Det antas at omkring to til fire prosent av den kvinnelige befolkningen rammes av bulimi i løpet av livet, sier Marianne Hatle, psykiater og leder for Spiseforstyrrelsesklinikken.
Komplikasjoner
Bulimi kan være svært skadelig. Man kan få et lavt blodnivå av kalium, som igjen kan gi rytmeforstyrrelser i hjertet – i verste fall hjertestans.
På grunn av hyppige episoder med oppkast, får pasientene ofte skader dårlig tannstatus, med skader på tannemaljen og hyppige hull i tennene.
– Det forekommer irritasjon av magesekken og spiserøret, noe som kan føre til sure oppstøt, svekket lukkemuskel mellom spiserør og magesekk, og potensielt massiv blødning fra spiserøret – som kan føre til død. Langvarig bulimi kan øke risikoen for spiserørskreft, sier Hatle.
Bulimi er også knyttet til psykiske plager, slik som depresjon og betydelig svekket livskvalitet.
– En studie som fulgte bulimipasienter over flere år, viste at omtrent fire prosent døde, hvorav 23 prosent av disse dødsfallene skyldtes selvmord.
Varselsignaler
Personer med bulimi er ofte flinke til å skjule det, men man vil ofte merke at de har svært varierende spisevaner. De kan spise svært små måltider eller mat med få kalorier, mens de i andre anledninger spiser store måltider med høyt kaloriinnhold.
– De store måltidene vil da som oftest være etterfulgt av toalettbesøk. Andre vil kaste opp i dusjen, ute mens de går tur, eller i plastposer på rommet sitt, forklarer Hatle.
Oppkast frambringes på forskjellige måter. Dersom fingre blir brukt vil man kunne se et rødt sår/område med irritasjon på knoken på pekefingeren.
– Man vil også merke en endring i humøret, med irritasjon og humørsvingninger, samt sosial isolasjon. Det vil også bli merkbart at de i økende grad blir mer opptatt av kroppen sin, og ytrer bekymring rundt det å være eller bli tykk.
Tegn på spiseforstyrrelse
Behandling
Kognitiv atferdsterapi er den psykoterapi-formen som har best virkning. Omtrent halvparten som får slik behandling blir bedre.
– Det er en del pasienter som bruker antidepressiva. Slike medisiner kan redusere overspising og oppkast, men ikke hos alle, sier Jorunn Gjerken, rådgiver ved Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS).
God oppfølging og veiledning ved kognitiv atferdsterapi er viktig. Man kan se at personer som tidligere har hatt anoreksi, kan utvikle enten bulimi eller overspising seinere i livet.
– Dette kan skje fordi det kan være vanskelig å opprettholde de strenge og restriktive reglene ved kostholdet.