Aspergers syndrom

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse. Les om symptomer hos voksne og barn, diagnose, hvordan det er å leve med syndromet og hvordan du kan være en god venn til en som har Aspergers.

MINDRE SOSIAL LEK: Barn med asperger liker alenelek og er mindre opptatt av sosial lek enn andre barn. Illustrasjonsfoto: Yulia Vybornyh / Shutterstock / NTB
MINDRE SOSIAL LEK: Barn med asperger liker alenelek og er mindre opptatt av sosial lek enn andre barn. Illustrasjonsfoto: Yulia Vybornyh / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Hva er Aspergers syndrom?

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse (ASD) og kalles noen ganger høytfungerende autisme. Det betyr at en person kan fungere godt i noen sammenhenger, men dårlig i andre. Begrepet nevroutviklingsforstyrrelser brukes også.

Noen med Aspergers syndrom fungerer godt og får aldri noen diagnose, mens andre opplever det som et stort handikap.

Selve navnet «Aspergers syndrom» stammer fra den østerrikske barnelegen Hans Asperger som var den første som beskrev tilstanden på en systematisk måte.

Hvor mange har Aspergers syndrom?

Forekomsten av Aspergers syndrom er antatt å være omtrent 0,03 %.

Det har vært en økning i antallet barn med autismespekterforstyrrelser de siste tiårene. Grunnen er trolig økt oppmerksomhet og bedre diagnostisering i tillegg til at noen diagnoser er slått sammen. I det nye diagnosesystemet som er på vei inn i helsevesenet nå, ICD 11 er Aspergers syndrom slått sammen med andre autismespekterforstyrrelser (ASD).

Hvorfor får noen Aspergers syndrom?

Arvelighet er den faktoren som antakelig har størst betydning ved autismespekterforstyrrelser. Det er sannsynlig at miljøfaktorer har betydning, men det er ikke bevist noen konkrete sammenhenger.

I familier hvor en person har ASD, kan det være andre slektninger med ASD eller lignende tilstander. Det hender også at foreldre eller andre nære slektninger har spesifikke lærevansker eller milde atferds- eller personlighetstrekk som minner om ASD selv om de ikke oppfyller kriteriene for en diagnose.

Lurer du på om en du kjenner eller du selv har Asperger?

I og med at Asperger nå regnes som en ASD, skilles det ikke mellom symptomer på Asperger og på andre ASDer. Det som er beskrevet under er derfor generelt for ASD.

Symptomer hos barn

Barn som senere får en ASD-diagnose, er ofte enten veldig stille og rolige eller veldig urolige og vanskelig å roe ned som babyer. Peking og blikkontakt er ikke til stede eller brukes ikke på samme måte som hos andre barn. De er mindre interessert i «titt-titt, borte»-leker og søker mindre sosial lek med sine omsorgspersoner. De er også mindre interessert i vise fram ting.

Aspergers syndrom har ikke noe med intelligens å gjøre.

Barna kan foretrekke spesielle rutiner, og kan lett bli stresset ved endringer, for eksempel hvis ting flyttes på. De vil kunne ha noe forsinket språkutvikling, og språket kan være preget av gjentakelse av ord og fraser andre bruker. Barna kan også ha mindre ansiktsmimikk enn andre barn, og det synes ikke alltid i ansiktet hvordan de har inni seg. Det kan gjøre at omgivelsene opplever at de skifter humør raskt. I småbarnsalderen kan barna foretrekke å leke alene, og søker i mindre grad enn andre barn sosial kontakt andre.

Mange mennesker med Aspergers syndrom er usedvanlige dyktige på noen områder. De kan være gode underholdere, kunstnere eller musikere.

Når barna blir eldre, vil de kunne streve med kommunikasjonen med andre. Selv om mange får til noe samhandling, er det vanskelig å forstå underforståtte og nonverbale elementer i det sosiale spillet. Det kan lede til misforståelser og vanskeligheter med å utvikle og beholde vennskap. Jo mer avansert den sosiale kontakten blir, desto vanskeligere blir det å få den til. Behovet for rutiner, regler og spesielle interesser bidrar også til at den sosiale kontakten med jevnaldrende blir vanskelig. Både livet og læringssituasjonen i et klasserom kan være krevende. Sosial utestengning er en risikofaktorer for utvikling av psykiske helseplager.

Symptomer hos voksne

Vedvarende vanskeligheter i sosiale interaksjoner og i sosial kommunikasjon, fastlåste og gjentakende handlinger eller væremåte, svært begrensede interesser, problemer med å få seg eller holde på arbeid/utdanning, problemer med å innlede eller opprettholde relasjoner og kontakt med behandlingsapparatet på grunn av psykiske helseutfordringer eller lærevansker kan være grunnlag for å kontakte fastlege med tanke på utredning av Aspergers syndrom.

Kan det være noe annet?

Autismespekterforstyrrelser defineres ut fra en samling av enkeltsymptomer som danner en mønster. Hvert av enkeltsymptomene kan sees hver for seg eller sammen med andre ved flere andre tilstander. Noen av de tilstandene som kan ligne, men som likevel ikke er det samme som Aspergers syndrom/ASD er psykisk utviklingshemning, tale- eller språkforstyrrelser, selektiv mutisme, tvangslidelse (OCD), tidlig debuterende schizofreni, schizoid personlighetsforstyrrelser, hyperkinetisk forstyrrelse, angstlidelser eller tilknytningsforstyrrelser.

Hvordan setter man diagnosen Aspergers syndrom?

ASD-diagnoser settes av barneleger, barnepsykiatere eller barnepsykologer og andre fagfolk som jobber i tverrfaglige team. Hos voksne settes diagnosen av tilsvarende fagpersoner i helsetjenester for voksne.

De fleste barn viser tegn på tilstanden før de fyller 2 år.

Diagnosen settes etter en helhetsvurdering. Både utviklingshistorie og symptomer kartlegges, og det finnes ulike intervjuer og observasjonsmaler som er til hjelp i utredningen. Fysiske undersøkelser inngår også. Det er vanlig å snakke med pårørende i tillegg til hovedpersonen selv. De som setter diagnosen trenger informasjon om hvordan barnet/personen har det og fungerer på flere steder, det vil si både hjemme og på skolen eller arbeidsplassen.

De fleste barn med ASD viser tegn på tilstanden før de fyller 2 år, og foreldre og barnehagepersonell legger gjerne merke til at utviklingen er litt annerledes enn hos andre barn allerede mellom 12 og 18 måneders alder.

Tidlig diagnostisering kan være fint for å komme tidlig til med støttetilbud.

Hos voksne kan diagnosen stilles på hvilket som helst tidspunkt, men ofte er det nødvendig med informasjon om tidlig utvikling fra andre.

Autismespekterforstyrrelser er klassifisert i det samme diagnosekapittelet i ICD 10 som psykiske lidelser, kapittel F.

LES PÅ VI.NO: Fikk aspergers i voksen alder: Diagnosen min er verst for kona

Kan man bli frisk av Aspergers syndrom?

Aspergers syndrom er ikke en sykdom, men en samling av symptomer. Det er ingen behandling som kan fjerne syndromet eller gjøre folk «friske». Men det finnes mange tilbud som kan være til hjelp og støtte. Bare det å få en diagnose oppleves nyttig for mange fordi det gjør det lettere forstå seg selv og utfordringene sine.

Hvordan er det å leve med Aspergers syndrom?

Mennesker er forskjellige, og det er også stor variasjon i hvordan mennesker med Aspergers syndrom er og har det. Noe går likevel igjen hos mange:

Det er vanskelig å vite hva man skal si og gjøre seg i sosiale sammenhenger, og man kan fort komme til å si «feil» ting uten at det er meningen og derfor kan man oppfattes som sær, rar eller uhøflig. Mange kjenner seg fremmede og annerledes enn andre.

Det er utfordrende å forstå seg på andre menneskers intensjoner og følelser, og det er vanskelig å tolke ansiktsuttrykk, intonasjon og andre nonverbale uttrykk. Det er vanskelig å sette seg inn i andre menneskers situasjon. Mennesker med Aspergers syndrom har ofte venner, men kanskje bare én eller noen få gode. Det kan være utfordrende å få venner, men også interessen for å få nye venner kan være fraværende.

Å organisere, planlegge og utføre oppgaver kan være vanskelig.

Det kan være lett å bli så opptatt av detaljer at helhetsbildet glipper. Det kan også være slik at man blir så opptatt av konkrete betydninger av ord og uttrykk at meningsinnholdet blir vanskelig å forstå.

Man kan være interessert i spesielle ting, noen ganger så spesielle ting at man blir sett på som eksentrisk. Opptattheten kan bli så sterk at det forstyrrer hverdagslivet. Samtidig kan interessen bidra til at man blir svært god i jobben sin eller finner tilhørighet i et miljø med andre som deler interessen.

Man liker å ha ting på bestemte måter, og kan stritte imot endringer. Det er trygt med rutiner og forutsigbarhet, mens forandring er svært stressende og kan utløse angst. Mange er så følsomme for stress at reaksjonene på opplevd stress kan utvikle seg til angst og depresjon, tvangslidelse eller lav selvfølelse.

Man kan reagere på sanseinntrykk på en annen måte enn andre. Noen er ekstremt følsomme, mens andre er underfølsomme. Følsomheten gjelder alle typer sanseinntrykk. Å oppleve å bli overstimulert er som å bli bombardert av inntrykk. Lyd, lys, smak og berøring er alle sanseinntrykk som kan gjøre at en med Aspergers syndrom blir stresset på en måte som gjør det vanskelig å tenke klart eller å finne måter å håndtere situasjonen på.

LES PÅ VI.no: Var 53 da hun fikk diagnosen. Mye kunne ha vært annerledes

SPESIELLE INTERESSER: Noen med Asperger fordyper seg i interesser, og kan bli svært kunnskapsrike ressurspersoner innenfor nisjer. Foto: MariesImages / Shutterstock / NTB
SPESIELLE INTERESSER: Noen med Asperger fordyper seg i interesser, og kan bli svært kunnskapsrike ressurspersoner innenfor nisjer. Foto: MariesImages / Shutterstock / NTB Vis mer

Hvordan være en god venn for en person med Aspergers syndrom?

  • Vær en som det er trygt å spørre om ting, for eksempel «selvsagte ting» og opplevelser personen har.
  • Vær en som tror på det personen forteller om sine opplevelser.
  • Vær en som kan bidra i sosiale situasjoner, gi råd og oversette noen av de forventningene og underliggende budskap som kan være vanskelig å fange opp.
  • Vær en som kan minne om alt som er fint og positivt og som kan bidra til å styrke selvtilliten.

Les mer om hvordan være en god venn.

Forening for autisme

Autismeforeningen er en sammenslutning av mennesker med autismespekterdiagnose, heretter kalt ASD, samt foreldre og andre pårørende, fagfolk og andre interesserte. Foreningen er nøytral i forhold til partipolitikk, religion, kjønn og etnisk tilhørighet. Autismeforeningen har om lag 6000 medlemmer og lag i alle fylker.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer