Apati

Apati beskriver en tilstand med mangel på initiativ, interesse og følelse. Å bli apatisk kan være en beskyttelsesreaksjon etter et traume eller være et symptom på en sykdom.

APATISK: Lite inititativ, lite aktivitet, likegyldig, likeglad, uinteressert - dette er apati. NTB Scanpix/Shutterstock.
APATISK: Lite inititativ, lite aktivitet, likegyldig, likeglad, uinteressert - dette er apati. NTB Scanpix/Shutterstock. Vis mer

Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen ikke er oppdatert de siste to årene. Utviklingen innen medisin går raskt, og informasjonen kan derfor være foreldet.

Publisert
Sist oppdatert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

Apati stammer fra gresk for «uten følelse».

Hva er apati?

Apati som medisinsk begrep beskriver en mangel på iniativtaking, interesse og emosjonell respons - en tilstand av indifferens (likegyldig, likeglad, uinteressert).

En apatisk person trenger ikke bry seg verken om det indre eller det ytre livet, han eller hun kan mangle glede og interesse overfor gjøremål og medmennesker, og trenger ikke finne en mening med noe i sitt liv eller andres. Den apatiske selv er som regel, kanskje definisjonsmessig, lite bekymret for sin egen apati - dog har det likevel en uheldig påvirkning på livskvaliteten og det kan oppleves som svært bekymringsverdig for de nærmeste pårørende.

Apati kan være en normal reaksjon på traume

En midlertidig periode med apati er noe de fleste mennesker kan oppleve på ulike stadier, for eksempel som en ganske normal reaksjon på traumatiske hendelser i livet - nærmest en slags beskyttelsesreaksjon mot negative følelser og tanker. Unormal eller sykelig apati snakker man spesielt om når dette skjer over lengre tid.

Apati som symptom på sykdom

Apati kan være et symptom på underliggende sykdom, kanskje først og fremst i relasjon til diagnoser i psykiatrien, men apati kan også ha kroppslige (somatiske) årsaker - forekomsten av apati blir gjerne høyere jo mer alvorlig sykdom som foreligger, og til en viss grad kan dette være et noe forståelig resultat av de fysiske eller psykiske begrensningene som pasientene får av sin sykdom.

Selv om apati som symptom kan forekomme ved en rekke tilstander, virker utviklingen av apati å være sterkt forbundet med skade eller påvirkning av spesifikke områder i hjernen, blant annet områdene kjent som frontallappen, parietallappen og basalgangliene. (1) (2)

I denne saken ser vi litt nærmere på noen tilstander der apati kan være et mulig assosiert symptom:

Schizofreni

Schizofreni er en kronisk psykisk lidelse som kjennetegnes av en unormal sosial oppførsel og psykose (tap av kontakt med virkeligheten). Vanlige symptomer ved schizofreni inkluderer blant annet vrangforestillinger og tankeforstyrrelser, hørselshallusinasjoner, og perioder med såkalte «negative symptomer», hvorav det sistnevnte også inkluderer apati.

Apati er et tidlig, svært vanlig og sentralt symptom ved schizofreni og kommer blant annet til uttrykk ved redusert sosialt engasjement, følelsesmessig flathet og gledesløshet, mangel på motivasjon og manglende mimikk. Schizofreni er en alvorlig, kronisk lidelse, men både apatien og andre symptomer kan ha en relativt god effekt av antipsykotisk behandling. (3)

Les mer om schizofreni

Depresjon

Depresjon er en psykisk lidelse vanligvis karakterisert av uttalt nedstemthet. Andre symptomer kan inkludere betydelig redusert selvtillit, mangel på energi og uspesifikke smerter. Apati kan noen ganger være et framtredende symptom hos deprimerte, og sees da som en følelse av at ingenting betyr noe, og mangel på motivasjon til å gjøre eller fullføre det aller meste av aktiviteter.

Den deprimerte trenger heller ikke føle glede av å se sine nærmeste. Apati vil kunne være hemmende for det videre forløpet av en depresjon, da mangel på motivasjon vanskeliggjør igangsetting av tiltak som kan bedre grunntilstanden, og således kan apatien bidra til å opprettholde en ond sirkel. Depresjon må alltid vurderes som en mulig diagnose hos en apatisk person, da det mot depresjon i forhold til flere andre årsaker finnes relativt effektive behandlingsmuligheter. (1) (2)

Les mer om depresjon

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens, og er en kronisk sykdom som kjennetegnes av et progredierende tap av nerveceller i hjernen, spesielt i spesifikke områder, med symptomer som nedsatt hukommelse, språkproblemer og nedsatt orienteringsevne.

Apati er også svært vanlig og er ofte et dominerende symptom ved Alzheimers sykdom. Apati oppstår ofte tidlig i forløpet av Alzheimers sykdom og kan være til stede og progredierende gjennom hele det årelange sykdomsforløpet. I endestadiet av sykdommen, når den syke er totalt pleietrengende, kan det i tillegg til de andre symptomene ofte sees en ekstrem apati med nærmest total tiltaksløshet.

Apati ved Alzheimers sykdom kan respondere på behandling med såkalte acetylcholinesterasehemmere, som er medikamenter som øker nivåene i hjernen av acetylcholin, som er et viktig signalstoff i hjernen. (1) (4)

Les mer om ulike typer demens

Andre årsaker

Apati kan komme av mange årsaker. Apati kan som nevnt være en tilnærmet normal eller unormal reaksjon på traumatiserende hendelser, eller være assosiert med psykisk sykdom, men det kan også skyldes kroppslige grunntilstander eller ytre påvirkinger som rusmiddel- eller medikamentbruk. Videre følger noen andre tilstander som kan ha apati som et mulig symptom:

Hvordan behandler man apati?

Det finnes lite evidensbasert forskning hva angår behandling av apati. Behandlingen man normalt kan tilby mot apati vil være avhengig av den underliggende årsaken, og avhengig av hva denne er kan apatien være reversibel ved behandling av grunnlidelsen.

Ved noen tilstander kan apati være vanskeligere å behandle, og kan da som den underliggende tilstanden være kronisk og progredierende, som for eksempel ved demenstilstander.

Såkalt kognitiv terapi kan forsøkes mot apati - kognitiv terapi er en form for psykoterapi med bevist effekt mot flere psykiske helseproblemer, som forsøker rette seg inn mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tanker, følelser og handlinger hos pasienten.

Medikamenter kan også forsøkes i behandlingen, men hvilke man velger vil også avhenge av underliggende årsak - eksempler på medikamenter kan inkludere antipsykotika, acetylcholinesterasehemmere mot demenstilstander spesielt, og antidepressiva. (1) (2) (4)

Kilder:

1) BMJ Apathy: a practical guide for neurologists 2) NCBI : US NAtional Libary of Medicin Neural Correlates for Apathy: Frontal-Prefrontal and Parietal Cortical- Subcortical Circuits 3) Tidsskriftet.no : 2010: Apati-et-viktig-symptom-ved-psykose 4) Psychiatrictimes.com: Apathy and its treatment alzheimers disease and other dementias

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer