Spiseforstyrrelser er alvorlige tilstander som rammer flere jenter enn gutter. Ved anoreksi er den syke som regel undervektig, har stor frykt for vektoppgang og har forstyrrelser i eget kroppsbilde. Tilstanden kan være svært alvorlig, og for dem som rammes av denne sykdommen er det viktig å få helsehjelp.

Anoreksi kalles også nervøs spisevegring, og er én av tre typer spiseforstyrrelser. I tillegg til anoreksi, finnes bulimi og overspisingslidelse.

Anoreksi er den mest sjeldne av de tre sykdommene. Det anslås at forekomsten av anoreksi i befolkningen er omtrent 0,5 prosent. Til sammenlikning er forekomsten av bulimi og overspisingslidelse henholdsvis 1-2 prosent og 2-3 prosent.

I helsevesenet er omtrent 9 av 10 pasienter jenter. Sannsynligvis er store mørketall blant gutter, og det er grunn til å tro at omtrent 30 prosent av anorektikere er gutter/menn.

Blant kvinner i Vest-Europa er forekomsten av anoreksi opp mot 6 prosent.

Depresjon

Hvordan stilles diagnosen?

For en lege er samtale med pasienten viktig for å komme på sporet av anoreksidiagnosen. Om mulig bør det også innhentes informasjon fra familie og venner. I starten kan symptomer og kroppslige forandringer være vanskelige å oppdage. Pasientene bagatelliserer og benekter ofte plagene, og sykdomsinnsikten kan være dårlig.

Det er viktig at den som plages av anoreksi får helsehjelp tidlig. Sykdommen er da enklere å behandle enn dersom personen har anoreksi i lang tid.

Årsaken til at personen søker legehjelp er ofte for noe annet enn spiseforstyrrelsen. Plagene man ønsker råd og hjelp for kan for eksempel være uteblitt menstruasjon, tretthet eller svimmelhet. Ofte er familien og personene rundt den syke mer bekymret enn pasienten selv.

I tillegg til en kroppslig undersøkelse, hører det med at legen tar blodprøver og et hjertekardiogram (EKG).

Starter oftest hos ungdom

Anoreksi er en psykisk lidelse. Den debuterer som regel i ungdomsårene mellom alderen 14 til 18 år. Noen får sykdommen før puberteten eller i voksen alder. Mange av dem som får sykdommen, har andre psykiske plager som tvangshandlinger og perfeksjonisme. Arv kan også spille en rolle i sykdomsutviklingen. Å tilhøre øvre sosioøkonomiske lag kan øke sannsynligheten for anoreksi.

For at diagnosen skal stilles, må følgende krav være oppfylt (2):

• Kroppsvekten holdes minst 15 prosent under forventet vekt eller kroppsmasseindeks (BMI/KMI) under 17,5.
• Vekttapet er selvfremkalt. Fetende mat unngås. Ett eller flere av følgende kan også være til stede: Selvfremkalte brekninger og bruk av avføringsmidler, overdreven trening og bruk av appetittdempende midler og diuretika.
• Forstyrret kroppsoppfatning der frykten for å bli overvektig vedvarer. Individet pålegger seg selv en lav vektgrense.
• Omfattende hormonsykdom. Kvinner mister menstruasjon og menn tap av seksuell interesse og potens. Det kan også være økt mengde av veksthormoner og stresshormonet kortisol, endring i stoffskiftehormoner og insulin.
• Hvis utbruddet er før puberteten blir den forsinket. Jenter stopper å vokse og brystene utvikles ikke. Hos gutter utvikles ikke genitaliene normalt. Ved helbredelse blir puberteten ofte fullført normalt, men hos jenter inntreffer den første menstruasjonen seint.

Anoreksi gir flere tegn og symptomer

Det finner også andre kjennetegn på sykdommen som ikke er kriterier som kreves for å få diagnosen anoreksi. De som rammes plages ofte av generalisert tretthet (fatigue), muskelsvakhet og nedsatt konsentrasjon. Kroppen har lite underhudsfett, noe som ofte gir spesielt utstikkende knokler. De er svært opptatt av mat og dets innhold, blant annet mengde kalorier og fettprosent.

Ofte foreligger lavt blodtrykk som kan gi svimmelhet når de skal reise seg fra liggende stilling. Pulsen er ofte lav. Episoder med overspising er ikke uvanlig. Noen kaster opp med vilje, og de som gjør dette kan få dårlig tannstatus på grunn av det sure mageinnholdet som kommer opp. Noen har en del plager fra magen, og dette kan dreie seg om blant annet luftplager og forstoppelse.

Symptomer på angst

Andre synlige forandringer som kan oppstå, er endringer i hår, hud og negler. Håret blir ofte tynnere. Mange får såkalt lanugohår på kroppen, dunete hår som man vanligvis ser hos spedbarn – såkalt fosterpels. Huden er ofte tørr og neglene sprø. Slike forandringer kommer på grunn av dårlig ernæringsstatus.

Sjelden kan anorektikere får benskjørhet. Dette skjer som regel bare hos dem som har vært syke i mange år.

Det finnes også en tilstand som kalles atypisk anoreksi. Denne sykdomskategorien brukes om personer som mangler ett eller flere av de mest sentrale kjennetegnene ved anoreksi, men som ellers arter seg som en typisk anorektiker.

Hvorfor er anoreksi farlig?

I tillegg til å være en alvorlig psykiatrisk sykdom, kan flere av kroppens organer blir alvorlig påvirket ved anoreksi.

Hjertet kan påvirkes, og på et EKG kan det iblant ses forandringer. Forstyrrelses i saltbalansen er ikke uvanlig, og det kan foreligge alvorlig vitaminmangel. Pasientene kan være blodfattige og ha lavt stoffskifte. Leverfunksjonen kan påvirkes. Benskjørhet gjør at knoklene brekker lettere.

Reernæringssyndrom er relativt uvanlig ved anoreksi, men kan oppstå når pasienten behandles og går opp i vekt. I denne situasjonen kan saltbalansen forverres ytterligere, og i tillegg kan regulering av kroppens vanninnhold og omsetting av sukker bli påvirket. Dette kan føre til alvorlige hjertekomplikasjoner.

Spiseforstyrrelser - ulike typer

Hvordan behandles anoreksi?

Hovedmålet ved behandlingen av anoreksi, er at pasienten skal gjenvinne normal kroppsvekt og ha normale spisevaner. Behandlingsmetodene varierer, mye på grunn av ulike pasienter har ulik alvorlighetsgrad av sykdommen.

Psykologisk behandling står sentralt. Spesielt viktig er det at pasientene lærer seg strategier for å unngå tilbakefall.

Mange av pasientene må behandles med medisiner. Dette kan være på grunn av de psykiske plager som ofte forbindes ved sykdommen, og for å behandle de kroppslige komplikasjonene som ofte følger med. Det er ikke uvanlig at pasientene får antidepressiva av legen, men sannsynligvis øker ikke slike medisiner sjansen for å bedre matinntaker og øke vekten. Medisiner som brukes for å bedre appetitten viser seg også å fungere dårlig.

De fleste pasientene kan behandles poliklinisk, det vil si at de følges med regelmessige timer hos en lege, psykolog og/eller andre profesjonelle aktører. Ved de mest uttalte tilfellene av anoreksi, kan tilstanden bli livstruende. Da kan det bli aktuelt med tvangsbehandling og tvangsernæring på sykehus.

Som regel er en vektoppgang på én til to kilo per uke er godt mål, men kaloriinntaket må ofte økes gradvis. Det er viktig å gi pasientene de vitaminene og mineralene som trengs.

Kilder:

1. BMJ Best Practice. Anorexia nervosa. September 2019.

2. Helsedirektoratet. Spiseforstyrrelser, nasjonal faglig retningslinje. April 2017.