Spiseforstyrrelse:

Anne-Pia var alvorlig syk.
- Jeg målte min verdi etter hvor mye jeg veide

I Norge er det en økning i antall personer med spiseforstyrrelser. Anne-Pia var syk i 13 år.

SPISEFORSTYRRELSER: Anne-Pia Lystrupar syk med spiseforstyrrelse i 13 år. Bilde: privat.
SPISEFORSTYRRELSER: Anne-Pia Lystrupar syk med spiseforstyrrelse i 13 år. Bilde: privat. Vis mer
Publisert

Du vil fra 1. mai 2023 ikke finne noe nytt innhold på Lommelegen. Vi jobber med å avvikle siten. Inntil videre kan du fortsatt lese alt innholdet som før. Lommelegens rådgivningstjeneste ble lagt ned fra 1. mai 2023 og det er ikke lenger mulig å sende inn helsespørsmål til Lommelegen.

Har du spørsmål om personvern? Send en mail til pvo@aller.com. Andre spørsmål kan sendes til kundeservice@aller.no..

PS: Artiklene på Lommelegen er laget for å gi deg generell kunnskap og skal ikke erstatte medisinske råd eller behandling hos helsepersonell. Oppsøk lege hvis du trenger medisinsk hjelp.

– Øyeblikket står fremdeles klinkende klart for meg, forteller Anne-Pia Lystrup (34).

Hun skulle feire 31-års dagen sin, og hadde brukt hele dagen på å gjøre alt klart. Egentlig var hun inne i en god periode, men de siste ukene hadde hun spist mindre og mindre, og på bursdagen spiste hun ikke hele dagen. Da selskapet startet klarte hun heller ikke å få i seg noe mat, men hun drakk noen få glass alkohol istedenfor.

– Plutselig ble jeg fryktelig dårlig, forteller hun. Kroppen kollapset rett og slett. Jeg la meg i senga og klarte ikke å bevege meg. Samtidig hadde jeg 10 gjester i etasjen over.

Og det var da «øyeblikket» oppsto. Mens hun lå kapitulert i senga og hørte vennene le og kose seg i overetasjen bestemte hun seg for at hun ikke ville miste en opplevelse som den igjen.

«Vennene mine er viktigere enn å være tynn», tenkte hun for seg selv.

– Fra den dagen spiste jeg aldri for lite igjen.

FRISK: Anne-Pia er i dag helt frisk fra sin spiseforstyrrelse. Bilde: privat.
FRISK: Anne-Pia er i dag helt frisk fra sin spiseforstyrrelse. Bilde: privat. Vis mer

Utviklet spiseforstyrrelse

Spiseforstyrrelsen startet i slutten av tenårene. Som barn var jeg mye trist og redd, og jeg hadde en veldig lav selvfølelse. Da kroppen begynte å forandre seg, og jeg ikke var like slank som tidligere, bestemte jeg meg for å gå ned i vekt, forteller Anne-Pia.

Hun kuttet først ned på usunne matvarer. Etter hvert stoppet hun også med annen mat som ikke nødvendigvis var usunn, men som hun følte bidro til for høy vekt. Etter hvert ble det færre og færre matvarer hun ga seg selv lov til å spise.

– Færre matvarer og mindre mengder mat føltes fremdeles som for mye, og til sist spiste jeg nesten ingenting. I tillegg gikk jeg overalt. Faktisk gikk jeg i timevis hver dag. Jeg tenkte på kropp, mat og vekt hele tiden.

«Jo mindre jeg veide, jo mer var jeg verdt»

I en lang periode veide Anne-Pia seg hver eneste dag. Hun talte kalorier i hodet om og om igjen, selv om hun nesten ikke hadde spist noe.

– Det eneste som betød noe var vekta, forteller hun. Jo mindre jeg veide, jo mer var jeg verdt.

«Jeg hadde en indre stemme som hele tiden sa stygge ting til meg.» Anne-Pia

Hun ble svak, mistet energi og orket ingenting. Alt gikk i slow motion. Hun mistet venner, og ble isolert og ensom. I tillegg mobbet hun seg selv hele tiden.

– Jeg hadde en indre stemme som hele tiden sa stygge ting til meg. For eksempel at jeg var en elendig person som ikke fortjente å spise. Jeg hadde en utrolig lav selvfølelse, sier hun.

Store konsekvenser

Line Orvedal er drifts- og faglig leder ved Rådgivning for Spiseforstyrrelser (ROS). Hun forteller at spiseforstyrrelser som regel har store konsekvenser, både fysisk, psykisk og sosialt.

LINE ORVEDAL: Drifts- og faglig leder ved Rådgivning for Spiseforstyrrelser (ROS). Bilde: privat.
LINE ORVEDAL: Drifts- og faglig leder ved Rådgivning for Spiseforstyrrelser (ROS). Bilde: privat. Vis mer

– Jo mer alvorlig tilstanden blir, jo flere konsekvenser vil det ofte få, sier hun.

De fysiske konsekvensene avhenger av hvilken type spiseforstyrrelse man har. Ved anoreksi vil konsekvensene av undervekten påvirke de fleste av kroppens organer. Lav kroppstemperatur, dårlig blodsirkulasjon, uteblivelse av menstruasjon og benskjørhet er vanlig. Alvorlig undervekt kan være livstruende.

– I tillegg får man ofte følgesymptomer som nedstemthet, depresjon og angst. Personen med spiseforstyrrelse vil ofte også isolere seg og trekke seg tilbake fra sosiale forhold, noe som kan gi problemer med studier, jobb og trivsel generelt.

Ambivalente følelser

Anne-Pia var syk med spiseforstyrrelse de neste 13 åra. I perioder gikk det bedre, og hun spiste mer, men hun var aldri helt frisk. Flere ganger var hun innlagt til behandling.

– Jeg ble en gjenganger i helsevesenet, forteller hun. Det ble forsøkt med forskjellige typer behandlinger, men min egen motivasjon var svingende, og jeg var veldig ambivalent til om jeg ville bli frisk eller ikke. På den ene siden ville jeg bli frisk, men jeg ville samtidig fortsette å veie så lite som mulig.

For Anne-Pia var spiseforstyrrelsen blitt en måte å regulere følelser på. En mestringsstrategi hun kunne stole på. Hun hadde mindre av de vonde følelsene da hun lot være å spise. Da hun så fikk behandling og begynte å spise mer normalt, kom alle de ubearbeidede følelser tilbake til henne for fullt.

– Det gjorde det vanskelig å gå inn for å bli frisk. Jeg ville ikke bli fratatt min metode å håndtere følelser på, som var å spise så lite som mulig.

Det er vanskelig å behandle en som ikke selv ønsker behandling.

– Til slutt fikk jeg beskjed om at jeg nok aldri kom til å bli frisk.

Tidlig hjelp

Line Orvedal understreker at det er viktig med tidlig hjelp for å unngå at spiseforstyrrelser utvikler seg til en alvorlig tilstand.

– Å vise sin bekymring, og våge å ta en samtale rundt det en er bekymret for, er første skritt på veien, sier hun.

Hun påpeker at det er like viktig å være oppmerksom på endringer i atferd som på vektendringer, fordi de fleste med en spiseproblematikk eller spiseforstyrrelse er normalvektige eller overvektige.

– Det er en myte at personer med spiseforstyrrelser nødvendigvis er undervektige, forteller hun. Anoreksi er faktisk den lidelsen med lavest forekomst. Deretter kommer bulimi, mens uspesifiserte spiseforstyrrelser og overspisingslidelse er mest utbredt.

Ny identitet

Tilbake til «øyeblikket». Vendepunktet. Tidspunktet hvor Anne-Pia bestemte seg for å bli helt frisk.

– I løpet av de siste åra opp mot 31-års dagen min var jeg blitt stadig bedre. Jeg hadde jobbet med selvfølelsen min, og følte at jeg fortjente gode ting i livet.

Flere ting i livet hennes handlet om annet enn spiseforstyrrelsen.

– Jeg hadde mer kontakt med vennene mine, og hadde kommet inn på skole for å bli erfaringskonsulent. På bursdagen min var det som om den endelige dråpen kom. Jeg fikk rett og slett nok, forteller hun.

Viljestyrken, som hun tidligere hadde brukt på å gå ned i vekt, fikk hun nå god nytte av til å bygge opp en ny identitet uten spiseforstyrrelse.

Ansatt samme sted som hun var innlagt

– I dag spiser jeg hva jeg vil. Jeg har ingen begrensninger, veier meg ikke og trener fordi jeg har lyst, ikke fordi jeg skal gå ned i vekt, sier hun.

Hun ble ferdig utdannet erfaringskonsulent, og fikk et arbeid på samme avdeling hvor hun tidligere var innlagt.

GATEKUNST: Anne-Pia selger her selvlagde t-skjorter på et gatemarked. Hun startet et gatekunstprosjekt som en del av hennes bedringsprosess, og t-skjortene var en del av prosjektet. Bilde: privat.
GATEKUNST: Anne-Pia selger her selvlagde t-skjorter på et gatemarked. Hun startet et gatekunstprosjekt som en del av hennes bedringsprosess, og t-skjortene var en del av prosjektet. Bilde: privat. Vis mer

– Det var sprøtt, ler hun. Jeg var kjempestolt av meg selv. Det var veldig meningsfullt for meg å ha en relasjon til pasientene, og de hadde en annen tillit til meg fordi jeg hadde gått igjennom det samme som dem.

I dag er hun regionsansvarlig for RIO, som er en landsdekkende brukerorganisasjon på rusfeltet, og hun holder ofte foredrag om spiseforstyrrelser og psykisk sykdom.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme hit jeg er i dag, sier hun.

Fullt mulig å bli frisk

Anne-Pia har et viktig budskap til andre som sliter med spiseforstyrrelser.

– Det er fullt mulig å bli helt frisk, slår hun fast. Det er ikke noe som gjør meg mer rasende enn når folk sier at man aldri kan bli helt frisk fra en spiseforstyrrelse. Det er noe tull!

«Det er viktig for meg å formidle håpet. Det er mulig å bli helt frisk.» Anne-Pia

Hun forteller at mange ikke prøver å bli friske, fordi de er redd for å feile.

FOREDRAG: Anne-Pia holder i dag ofte foredrag om spiseforstyrrelser og psykisk sykdom. Bilde: privat.
FOREDRAG: Anne-Pia holder i dag ofte foredrag om spiseforstyrrelser og psykisk sykdom. Bilde: privat. Vis mer

– Det er viktig for meg å formidle håpet, sier hun. Uansett hvor dårlig man har vært, så kan man bli helt frisk hvis man får den rette hjelpen, og våger å prøve, avslutter hun.

Artikler på Lommelegen er skrevet av leger, sykepleiere, andre helsefaglige yrkesgrupper eller journalister. Forfatter, helseprofesjon og dato oppgis på alle artikler.

Vi har strenge retningslinjer for hvilke kilder vi bruker i våre artikler, og vi fremmer ikke fenomener som ikke er vitenskapelig bevist, som for eksempel alternativ behandling.

Lommelegen arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Vi ønsker at våre medisinske artikler skal være så nøyaktig som mulig, og hvis du finner noe feil eller unøyaktig informasjon i våre artikler, kontakt redaksjonen. Artikler som er utdatert er merket.

Les mer om medisinsk kvalitetssikring
Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

Lommelegen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer