Alle opplever vi humørsvingninger innimellom. Det er helt normalt. Bipolar lidelse er en psykisk lidelse hvor det er svært sterke svingninger i humøret og aktivitetsnivået. Svingningene er med andre ord større enn hos folk flest.
Bipolar betyr to poler, og disse «to polene» representerer nedstemthet og oppstemthet, eller sagt med andre ord; depresjon og mani/hypomani.
Myte 1: Alle med bipolar lidelse har de samme symptomene
Svar: Feil!
Selv om alle med bipolar lidelse opplever svingninger i humøret er det store individuelle forskjeller på hvilke symptomer som er mest framtredende, og hvor alvorlige symptomene er.
Man deler typisk bipolar lidelse i to typer: type 1 og type 2.
Ved bipolar lidelse type 1 svinger man mellom å ha depressive episoder og episoder med mani, hvor humøret er svært hevet, og det er økt energi, overaktivitet, taleflom og færre sosiale hemninger. Personen kan legge ekstravagante planer, og ha hemningsløs pengeforbruk, tilfeldige seksuelle kontakter eller utvise aggressivitet.
Hvordan diagnostiseres bipolar lidelse?
Er depresjon arvelig?
Ved bipolar type 2 er de maniske episodene mindre uttalte. Da kalles det for hypomani.
Både i manisk og depressiv fase kan symptomene bli så sterke at pasienten kan anses for å være psykotisk.
Myte 2: Personer med bipolar lidelse veksler mellom mani og depresjon hele tiden.
Svar: Feil!
Personer med bipolar lidelse kan ha flere år uten sykelige svingninger i humøret, hvor de har et helt normalt stemningsleie. Spesielt gjelder dette i de første årene.
Det er også mulig å ha blandede episoder, hvor det er symptomer på en hypomani/mani og alvorlig depresjon på samme tid. Da har man både symptomer på mani og alvorlig depresjon nesten hver dag i minst ei uke.
Symptomene forstyrrer funksjonen i hverdagen i alvorlig grad. I stedet for oppstemthet, føler mange ukontrollerbar irritasjon, sinne og uro.
Myte 3: Bipolar lidelse påvirker bare humøret ditt
Svar: Feil!
Det er ikke bare humøret som blir påvirket av en bipolar lidelse. Også andre plager er forbundet med lidelsen.
Personer med bipolar lidelse har ofte store søvnproblemer. I noen tilfeller kan søvnproblemene være så uttalt at personen nesten ikke sover, eller at personen sover altfor mye, også om dagen.
I tillegg ses ofte angstlidelser eller spiseforstyrrelser. Misbruk av alkohol, beroligende medisiner eller narkotika, for å dempe uro og angst, er vanlig.
Ved bipolar lidelse er selvmordsfaren økt, spesielt gjelder dette i de depressive- og blandede episodene. Risikoen for selvmord er omkring 15 ganger høyere enn hos folk flest.
Bipolar lidelse er også forbundet med hyppigere forekomst av migrene, diabetes type 2, metabolsk syndrom og hjerte- og karsykdommer. Det er derfor viktig å selv passe på å spise sunt og mosjonere regelmessig, i tillegg til å kontrollere vekt, midjemål, blodsukker og kolesterolet hos fastlegen.
Er bipolar lidelse arvelig?
Håkon forsto ikke hva som feilte ham. Så fikk han et råd fra en venn
Myte 4: Mennesker med bipolar lidelse kan ikke leve et normalt liv
Forløpet til personer med bipolare lidelser varierer i høy grad. Mange kan være velfungerende og leve godt med lidelsen sin, mens andre blir alvorlig syke med stort funksjonstap og mange innleggelser.
Det finnes ingen helbredende behandling for bipolar lidelse, men hos de fleste kan tilstanden stabiliseres med legemidler og god oppfølging fra blant annet fastlege, psykolog og psykiater.
Man kan selv påvirke lidelsen ved å ta de foreskrevne medisiner, unngå situasjoner som tidligere har utløst episoder, unngå rusmiddelbruk og sørge for regelmessige søvnrutiner, og regelmessige rutiner i livet generelt.
Det er en fordel å være oppmerksom på varselssignaler for maniske eller depressive episoder. Ofte vil man sammen med en behandler kunne utarbeide en plan for raske tiltak når de første tegnene på oppstemthet eller depresjon viser seg. Det kan være regulering av medisinen eller tillegg av andre medisiner.
Selv om behandling og tiltak kan gjøre en stor forskjell, er det likevel en betydelig risiko for nye episoder. En studie av pasienter som var innlagt for første gang med mani viste at nesten halvparten fikk tilbake full funksjonsevne i løpet av to til fire år, mens resten hadde varige symptomer eller utviklet én eller flere nye episoder.
