Ung mann ønsker benzodiazepiner mot angst.

Spørsmål

Hei, Jeg er en 22 år gammel ung mann som har hatt angst, både generalisert angst og stor grad av sosial angst. Angsten startet på videregående når jeg var 16-17år. Jeg har også hatt helseangst og ble ved et tilfelle hentet av ambulanse da jeg plutselig fikk et panikkanfall og trodde jeg skulle dø. Dette skjedde for 2 år siden. Nå er det mest sosial angst som plager meg. Jeg har vært innom legen og ble henvist til BUP, og ble oppfordret til å oppsøke situasjoner som gir meg angst for å naturlig redusere angsten. Dette har så langt ikke virket, og jeg har ikke vært hos psykolog på flere år. I løpet av det siste året har jeg fått tilgang på Xanor 2mg fra bekjente. Er klar over risikoen ved bruk av dette, spesielt uten å få det på resept av lege. I begynnelsen tok jeg det en gang i uken, etter å ha tatt det noen dager sammenhengende for så å gå tom har jeg opplevd milde-sterke abstinenser som har vart alt fra 3-5 dager til 2 uker. Nå ser jeg kun 2 muligheter. Enten fortsette å ta Xanor daglig uten resept for å håndtere angsten eller få orden på problemet skikkelig. Jeg er redd for å gå til legen og bli stemplet som rusavhengig og risikoen for å miste retten til å kjøre bil og slikt. Jeg har også ikke tro på at en lege vil gi meg benzodiasepiner eller annen angstdempende medisin. Jeg føler jeg er i en situasjon hvor behandling uten medikamenter har sviktet, og sitter nå igjen med liten tro på å få riktig oppfølging av en spesialist som vil innse at det kanskje er best at jeg får et benzodiazepin på resept (helst et med lavere halveringstid slik som Valium). Sitter i en skikkelig dårlig situasjon og jo lengre jeg tar Xanor jo verre vil nok abstinensene bli hvis jeg stopper. Hva anbefaler du at jeg gjør i denne situasjonen? Dette er ikke litt, men jeg ønsker hovedsakelig muligheten for å faktisk få en medisin jeg kan ta for å ikke min livssglede. Angsten har stoppet meg fra å ha et verdig liv. Jeg vil gjerne vite hva jeg kan gjøre i den situasjonen jeg er i uten nå

Mann 22

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.


Jeg har full forståelse for din fortvilelse, og for din usikkerhet om hva du nå skal gjøre, og jeg skal gi deg best mulig råd om dette her:


Benzodiazepiner virker betydelig angstdempende mens en har virkningen i kroppen. Og det er faktisk selve hovedproblemet med slike medikamenter: De virker "så godt" at en ikke ønsker å slutte med dem. Det er jo fullt forståelig og ytterst menneskeig, at vi velger å ha det mindre vondt enn mer vondt, når det er mulig. Når en erfarer at en får det bedre med f.eks. en Xanor eller en Valium, øker det selvfølgelig sjansen for at en velger å ta dette påny, og påny. Enda verre er det at slike medikamenter faktisk gir ØKT angst, når konsentrasjonen i blodet er synkende. Det er det som heter mikroabstinenser. Det er til forveksling lik angst, og den som kjenner dette, vil naturligvis tenke "nå har jeg angst", og da har en jo erfart at det hjelper med en Xanor eller Valium. Men det man da gjør, er jo kun å forlenge og forsterke problemet og skyve det frem i tid. 

Ingenting endres, angsten forblir den samme, dvs verre over tid, og en annen ting med slike medikamenter er at en tilvennes, slik at man gradvis må ha høyere og høyere dose for å få samme (midlertidige) angstdempende virkning.

Slike medisiner kan faktisk på en måte sammenlignes med alkohol: En får mindre angst mens en er påvirket av dem, men det blir verre etterpå. Avhengighetsfaren er svært stor, og spesielt stor hos personer med kronisk angst, for da ligger jo forholdene ytterst til rette for et jevnt og fast forbruk, siden kronisk angst varer langvarig, om man ikke får behandling som faktisk kurerer angsten. Jeg har snakket med mange narkomane, både heroinmisbrukere og blandingsmisbrukere, og blant disse er det "opplest og vedtatt" at abstinensene fra benzodiazepiner er verre enn heroin, især fordi abstinensene er så langvarige, og så "lumske", på den måten at man tolker det som at det er selve sykdommen som er blitt verre (angsten) i stedet for å se på det som det det er, abstinens. 

Du er kun 22 år, og har hele livet fremfor deg. Å gi benzodiazepiner til et ungt menneske som deg, med kronisk angst, er så uheldig og feil behandling som vel overhodet mulig. Det er i praksis det samme som å gi deg et kronisk problem i tillegg til angsten: medikamentavhengighet. Og stor sannsynlighet for stadig verre angstproblemer over tid, når medisinen begynner å virke dårligere, og en må ha stadig høyere doser for å få samme midlertidige angstdemping.

Benzodiazepiner skal kun brukes helt kortvarig, f.eks. i akutte kriser og lignende, nettopp på grunn av de mekanismene jeg har forklart deg ovenfor.

Det vil føles som "god hjelp" å få fast forskrivning av benzodiazepiner fra en lege, det er klart du vil oppleve, men det er det altså ikke. Det er å kronifisere angsten din, og gi deg mulig livslang avhengighet av slike preparater. Utrolig mange mennesker har fått slike problemer ved "for snille" leger. Og du som har hele livet foran deg, må for enhver pris unngå å gå i samme fella som så mange andre. Det er også viktig å presisere at de tingene jeg har forklart deg ovenfor, er ikke "worst case" og noe som kan skje om du er spesielt uheldig, som f.eks. muligheten for lungekreft ved røyking, nei det er snarere rett og slett noe du nesten kan forvente, i en situasjon som din, om du starter med slike medisiner fast.


Angst går imidlertid an å behandle effektivt, slik at du blir kvitt det eller får dempet det betydelig, slik at din livskvalitet blir mye høyere, og behovet for å ta bezodiazepiner ikke er tilstede. Det at du ikke til nå har fått nytte av behandling hos psykolog og med det som heter eksponeringsterapi (å utsette seg for det som gir angst) er alt annet enn et bevis på at det ikke vi kunne hjelpe, også hos deg. Det forteller oss ikke noe som helst annet enn at det til nå ikke har fungert.

Du bør derfor oppsøke din fastlege for å få igangsatt behandling som faktisk kan gjøre deg friske(ere), men ikke for å medisiner som fastlåser og forverrer situasjonen din. Kort fortalt vil både psykologisk behandling og medikamenter, for eksempel medisiner av SSRI-typen, kunne hjelpe betydelig. Jevnlig og hard fysisk aktivitet er også dokumentert angstdempende. Det er derfor mulig at en kombinasjon av alle disse tingene er det som du vil kunne ha nytte av. Diskuter dette videre med legen din. Ta med fordel med deg en utskrift av spørsmål og svar her til legen din, for det er særdeles viktig at legen din får den informasjonen du har gitt til meg her, for å kunne hjelpe deg på en optimal måte. 


Du er nå i ferd med å starte voksenlivet ditt, det er resten av livet ditt dette handler om, så ta ordentlig tak i dette og få behandlig som hjelper, og hva du enn gjør, så styr unna benzodiazepiner med din type helseproblemer.

Jeg er fullt klar over at det vil føles som en vesentlig tyngre og vanskeligere avgjørelse enn å fortsette å dempe (og forlenge/forverre) angsten med benzodiazepiner, men du må allikevel velge det, siden alt annet er en ganske så sikker vei til verre problemer. 

Håper at svaret er opplysende og motiverende for deg, og jeg ønsker deg lykke til med riktige valg. Ha det bra.

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-