Tanker er aldri farlige

Spørsmål

Hei!

Jeg er en gutt på 20 år. Jeg sliter litt med tanker som kommer og sier at jeg holder på å bli gal. Jeg blir livredd når disse tankene kommer, tanker som kommer og sier at eg kan komme til å skade andre og meg selv, selv om eg aldri i livet kunne tenke meg å gjøre noe av dette. Tanker om at eg kommer til å bli psykisk syk. Disse tankene kommer og går. Var til psykolog når eg var rundt 10 år pga tvangstanker. Dette var blandt annet at eg måtte feks skru av og på lyset 11 ganger før eg kunne la det stå på/av, og hvis jeg ikke gjorde dette ville forferdelige ting skje. Dette har eg ikke nå lenger. Har ikke hatt noen problemer helt til disse skumle tankene begynte å komme for ca 3 år tilbake. Så har det gått helt bort en tid og så kommet tilbake etter en tid. Tenker også av og til at: Hvorfor er verden slik? Hvorfor skal ting vere slik? Hvorfor er vi her, hva er poenget? Og dette skremmer meg. Blir redd når disse tankene kommer, jeg vil jo ikke ha disse tankene. Jeg er jo en glad person og glad i livet ellers. Men det skremmer meg en god del da disse tankene kommer om at eg holder på å bli gal, eg vil jo ikkje bli det. Så skjønner ikke hvorfor de kommer. Jeg tror jeg har litt angst, blir fort veldig flau og rød i ansikt når eg får oppmerksomheten feks,dette skjer ofte når jeg blir usikker,blir veldig fort usikker,tror ikkje selvtillitten min er den beste akkuratt, men likevel liker jeg oppmerksomhet,litt rart men. kan det vere noe som har med angst å gjør? jobber jo på trelast så møter mange folk hver dag og har ingen problemer med dette,spøker og ler når det passer seg. Er bare så redd disse tankene som kommer. Det plager meg. Kan dette vere en form for angst? Eller holder eg på å bli gal?? Har snakket med mamma om dette og hun sier at dette er bare tanker som kommer, det har ingenting å si. Men jeg blir redd uansett, og dette plager meg en del.Kan det vere angst som skyldes alt dette? Jeg vil bare ha alle disse forvrengte tankene bort.

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Du vil ha disse tankene bort, det skjønner jeg. Men samtidig så er det nok slik at jo mer opptatt du er nettopp av å IKKE tenke slike tanker, jo mer vil du bli plaget av det. Der er en slags automatikk i det.
Et eksperiment som belyser dette:
Du kan f.eks. prøve ABSOLUTT ALT DU KLARER å IKKE tenke på en grønnprikkete elefant på trehjulssykkel, i ti minutter. Gjør gjerne dette eksperimentet, for det er svært lærerikt. Du lærer mye om hvordan sinnet virker.
Hvis du virkelig prøver skikkelig hardt å ikke tenke på denne elefanten på sykkel, så vil du garantert ikke klare det. Du kommer til å tenke på elefanten. Kanskje mye, faktisk.
Men om du overhodet ikke forsøker å la være å tenke på det, så vil du mest sannsynlig ikke tenke på det heller. Du har jo f.eks. ikke tenkt på det før idag, og det er fordi det ikke har vært viktig for deg å ikke tenke på det.

Du er redd for disse tankene du beskriver her, og derfor ønsker du dem vekk.
Men: Tanker er kun tanker, og tanker er ALDRI farlige. Det er kun tanker. Vi kan tenke hva som helst, og det er uansett ikke farlig. Men det er "farlig", dvs plagsomt for oss, om tankene gjør oss redde, og det blir vi kanskje hvis vi tenker at vi ikke burde tenke slike tanker, eller at tankene kan gjøre oss gale e.l.
Det er altså våre følelser og tanker omkring tankene som eventuelt plager oss. Vi kan endre hva vi tenker, f.eks. ved kunnskaper. Her får du nå kunnskaper om at tanker aldri er farlige. Det vil du kunne bruke til å ta vekk din frykt for disse tankene.
Og hvis du slutter å være redd for tankene, vil du automatisk heller ikke være opptatt av å bli kvitt dem, for de gjør jo ingenting.

Det er en annen øvelse du også kan gjøre, som hjelp i å lære deg og erfare at tanker ikke er farlige:
Sett deg ned i en stol, og tenk de absolutt verste tanker du klarer, om et hvilket som helst tema. Når du tror det ikke kan bli verre, blåser du det opp og gjør det vesentlig verre. Mye verre! Tenk gjerne på slike ting som vi hverken tør si eller tenke til vanlig. Bryt tabuer så det suser. Og ta det videre, la det bli verre og verre, og du erfarer og merker hele tiden at absolutt ingenting skjer. Du forblir sittende i en stol, ingenting skjer, det er tanker.

Mitt beste råd til deg er altså å IKKE prøve å bli kvitt disse tankene, for jo mer du forsøker på det, jo mer definerer du dem som "farlige fiender" som det er viktig å bli kvitt.
Det er den omvendte strategien du skal bruke: Du skal ikke definere slike tanker som "farlige fiender", men helt uinteressante fenomen, "kun tanker", og når de kommer må du gjerne forsøke å blåse dem opp og gjøre dem ti ganger verre. Altså en "paradoksal teknikk".

Forøvrig så er du ikke i ferd med å bli gal. Det som skjer (til nå) er at du har tillatt deg å bli redd for noe du absolutt ikke trenger å bli redd for, -bl.a. fordi du ikke kommer til å bli "gal" av slike tanker, uansett hva du måtte tenke.

I denne prosessen som du nå har bestemt deg for å snu, og som du får en del teknikker av meg her for, så trenger du en fagperson til å veilede deg og å samtale med. Ta derfor kontakt med fastlegen, og ta med spørsmål og svar her og vis legen, slik at han/hun vet hva vi har snakket om og hva problemet handler om. Fastlegen vil da kunne sette deg opp på noen samtaler fremover, slik at du får luftet disse tingene og slippe og gå med det alene, eller evt henvise deg til en psykolog, dersom ikke fastlegen er fortrolig med denne typen problemstillinger.

Når det gjelder dine tanker om "Hvorfor er verden slik? Hvorfor skal ting vere slik? Hvorfor er vi her, hva er poenget?" så sier du at disse tankene skremmer deg.
Da kan jeg fortelle deg følgende:
Det finnes vel ingen tanke som er mer tenkt, og intet spørsmål som er oftere stilt og aldri har blitt besvart, enn akkurat disse eksistensielle spørsmålene. De er så grunnleggende almenmenneskelige, at jeg nærmest vil si at om det er slike tanker som faktisk kjennetegner et menneske, og skiller oss fra dyrene.
Disse spørsmålene har vært stilt av filosofer, forfattere og tenkere så lenge der har fantes mennesker, og det vil fortsette å være slik. Spørsmålene finnes der ikke svar på. Vi skal leve i den totale uvisshet om "meningen" og poenget, og det er helt klart at å kjenne på dette, vil gi ethvert tenkende menneske en solid dose angst av den type vi kaller eksistensiell angst. Det er klart at det er svimlende å stille slike spørsmål og aldri få svar. Men som sagt, så er det kjennetegnet på at du er et tenkende menneske.
Så du må ihvertfall ikke prøve å kvitte deg med slike spørsmål, for det er en del av det å være menneske.

Du spør om det er en form for angst, disse tankene du har. Det kan vi kanskje si, men samtidig mener jeg at det ikke er så forferdelig interessant eller nyttig å sette en eller annen merkelapp på tankene. Prøv heller å si det som sant er, at det kun er tanker, og tanker er aldri farlige, og prøv for all del ikke å bli kvitt dem, for da er du virkelig "stuck", jfr det jeg skrev innledningsvis om dette.

Jeg håper og tror at du vil få dette til, bl.a. vha rådene her og ved hjelp av en fagperson i litt tid fremover. Følg det rådet.

Lykke til!

Har du spørsmål om Allmennmedisin?

Spør en av våre spesialister og få svar innen 1 – 3 virkedager.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Still et spørsmål
Brynjulf Barexstein ALLMENNLEGE
Pris fra 259,-