Ør i hodet, redd for hjernesvulst

Spørsmål

Hei
Har i 4,5 uke hatt en form for ørhet i hodet. Det føles som om at jeg har drukket 2-3 øl. Har ingen problem med balansen, det føles mer ut som at det sitter i hodet. Litt sånn ute av seg følelse. Er meget ubehagelig. Har også fått en del trykk i hodet som kommer og går, også når jeg våkner om morgenen. I tillegg til litt dotter og piping i ørene som også kommer og går. Av og til føles ørheten så sterk at jeg tror jeg får en følelse av å besvime uten å gjøre det. Første gang jeg kjente ørheten var for ca 7 uker siden, da var den ganske kraftig, men det ga seg etter en dag og kom nå tilbake for 4,5 uke siden og har vært der siden. Har til tider litt stiv nakke. Merker også at jeg føler at lys føles litt sterkere og at jeg myser litt når jeg er ute. Har vært hos legen som har tatt en del blodprøver der de var fine, men at jeg hadde litt lite folsyre. Kjenner at jeg begynner å bli litt stresset med å ha det sånn. Legen mener at det ikke er noen røde flagg å bekymre seg for, men ser at mange av symptomene jeg har kan tolkes som en eventuell svulst, enten på balansenerven eller hodet.
Føler at jeg ikke kommer noe videre med tankesettet mitt og føler at det burde vært tatt MR av hode/nakke for å utelukke de verste scenario, kan i alle fall begynne å vurdere mulig stress eller angstsymptomer da, men det klarer jeg ikke nå. Hva bør være neste skritt for å finne ut av dette?

Kommersiell tjeneste fra Lommelegen:

Har du spørsmål om din egen helse?

Spør en spesialist i dag og få svar allerede i morgen

Svar

Hei.

Her har vi altså en situasjon som består av følgende:

Du har symptomer som din lege ikke anser som tegn på mulig sykdom, og legen har forklart deg dette, mens du ikke våger helt å stole på det. Du har lest om symptomene dine på nettet, og ser at hjernesvulst m.v. kan gi symptomer som det du har. Det er en ytterst vanlig situasjon å komme oppi, det du her beskriver.

Det er mange sider ved denne saken:
Det første og viktigste er kanskje det at "som man roper i skogen får man svar". Dvs at du finner det du søker om på nettet. Det er sikkert mulig å kjenne slike ting som du beskriver her, ved hjernesvulst, men det er NB ikke det samme som at det å kjenne slike ting, gir mistanke om hjernesvulst.

Hjernesvulst vil vanligvis gi andre og alvorlige symptomer i tillegg. Og så er det også slik at det er ekstremt vanlig å kjenne slike ting som du gjør, det høres til "hverdagsplager" som de fleste av oss kommer borti av og til, og det er da åpenbart og klart at det vanligvis IKKE skyldes hjernesvulst, spesielt ikke når der ikke er tegn til sykdom forøvrig, hvilket din lege har funnet ut.

Det blir på en måte som å tolke en enkelt sky på himmelen som et tegn på at det blir tornado, flom og naturkatastrofe. Det stemmer at slike naturfenomen ofte starter med at en enkelt sky på himmelen, men samtidig er det at der er en sky på himmelen så vanlig at det blir helt feil å tolke det som en "kommende naturkatastrofe". Slik er det også med slike plager som du har, og det er denne måten å tenke på, som du dessverre har viklet deg inn i nå, sannsynligvis mye takket være at man "finner det man leter etter" på nettet, og at man så feiltolker egne symptomer i retning av katastrofetenkning.

Du sier jo også selv at du føler at du "ikke kommer videre med tankesettet" ditt, og det betyr at du etter alt å dømme selv ser at du tenker noe uhensiktsmessig her.

Der er en side til ved saken:
Nå har to personer tolket dine symptomer:
1) Din lege
2) Du
Situasjonen din nå er på en måte at du uansett hva du gjør, velger hvem du vil stole mest på av de to, du eller legen. Er det mest sannsynlig at din tolking er korrekt, eller er det mest sannsynlig at legens tolking er korrekt?
Jeg tenker følgende om det:
Legen din har lang utdannelse OG erfaring i å tolke symptomer, finne ut om det kan skyldes sykdom, om det er såpass tvil at det bør taes et bilde e.l., og legen er objektiv.
Du er alt annet enn objektiv, du er "inhabil" til fingerspissene i å tolke dine egne symptomer, og i tillegg har du ikke den kompetansen til å tolke symptomer som legen din har. I en slik situasjon sier det seg selv at det er vesentlig mer sannsynlig at legen din har rett, enn at du har det. Derfor er det et godt valg å bestemme seg for å stole på legen, fremfor på egne tanker om forferdelig sykdom.

Når du spør hva neste skritt bør være her, så tenker jeg at det å tenke gjennom slike ting jeg har tatt opp her, selv om det er selvfølgeligheter, er en veldig viktig og nyttig start, og kanskje det er nok i seg selv. Dersom du merker at du allikevel fortsetter å være redd for alvorlige sykdommer og ikke "våger helt" å stole på din leges konklusjoner, så anbefaler jeg deg en grundig samtale med legen din om dette. BEstill isåfall time og ta med deg en utskrift av spørsmål og svar her, og la legen lese dette i begynnelsen av legetimen, for da får dere en riktig start på konsultasjonen med en gang, og legen vil se hvordan og hva du tenker, og på den måten kunne skjønne hvordan han/hun kan hjelpe deg best mulig.
Erfaringsmessig hjelper et bilde, en spesialundersøkelse osv, usedvanlig lite mot frykt for sykdom. Det stopper noenganger angst for sykdom og tanker om alvorlig sykdom helt midlertidig, men slike tendens til feiltolking og katastrofetenking dukker oftest opp igjen, evt på annen måte, med mindre man innser den uhensitksmessige tankemåten og få endret den, gjerne med legens hjelp, og det er derfor jeg anbefaler en grundig samtale med legen din om temaet, basert på det vi har drøftet her, som det som etter alt å dømme vil hjelpe deg best med å komme ut av dette tankemønsteret.

Lykke til, følg rådene, for de er basert på erfaring om hva som hjelper.

Vent litt. Fikk du ikke svar på det du lurte på?

Send inn ditt spørsmål nå, og få svar fra en lege på mail innen 3 dager fra kr. 199,-.

  • Få skriftlig legesvar på mail
  • 100 % anonymitet
  • 30 leger fra 10 ulike fagfelt
Skriv inn spørsmålet her:
0/2000 tegn