Angst og hjertebank.

Spørsmål

Hei ! Jeg er ei jente på 23 år som den siste måneden har slitt med mye hjertebank knyttet til ekstremt store stresspåkjenninger og angst. Den manifesterer seg i kroppen min som ren brennende følelse, med en alltid akutt tilstand av forkjølelse (særlig sosial angst) dette oppstod da jeg var inne på en psykiatrisk døgnpost, og etter at jeg kom hjem så har jeg hatt ekstreme sammenbrudd i den grad at jeg ofte ligger og rister som et lignende epilepsianfall. Jeg tok også Zoloft da jeg var der inne, men bare en på 25 mg da jeg opplevde at trykket på brystet ble så ubehagelig og jeg var alltid svimmel. Så her kommer jeg tilbake til tråden om hjertebank ; etter at blodtrykket faller litt og hjertebanken gir seg så har jeg merket at det er et trykk på halspulsåren opp til hodet. Jeg kan faktisk føle dette, så det er ikke noe visuelt eller noe relatert til den skremmende opplevelsen jeg hadde der inne (?) Har tatt et engangs-EKG, men da var jeg roligere og ingenting viste galt med selve hjertet, ei heller på vanlig sjekk. Har nå blitt henvist til hjertelege, men det kan være alt fra to til fire måneders ventetid. Fastlegen min sier at det "bare" er psykiske plager, men jeg er nå ikke alltid helt enig. Forsåvidt så går ikke angstnivået mitt ned heller, og jeg opplever i høy grad å være "paralysert" i en slags sjokktilstand store deler av dagen. Spiser nesten ikke, sover dårlig. Har ofte mareritt og i etter oppholdet også hallusinasjoner på dagtid. Tar Sobril 10-20 mg for å få sove. (Men det fjerner jo ikke tankene, roer bare ned kroppen) for øvrig hjelper det nesten ikke. Sist jeg var innlagt i 2014 slet jeg også lenge med psykiske ettervirkninger, men var da sendt hjem med antidepressiva så det tok den verste knekken. Nå har jeg ikke noe. Har du noen råd? Vil slike massive angsttilstander gå ned over tid ? Det er en enorm belastning på kroppen, og jeg har gått så mye ned i vekt. For øvrig er det ingen i min familie som sliter med hjerteproblemer. Mvh Kvinne 23

Svar

Hei.

Jeg skjønner godt at du sliter for tiden, for du har virkelig fått beskrevet det her.
Du har angst og du har hjertebank, og du stoler ikke helt på legen din som sier at du ikke har noen hjertesykdom. Det ville jeg har gjort, om jeg var deg. For nå får du sterkt økt angst av å være redd for hjertesykdom. Du spør om råd.

Jeg ville absolutt ha bestilt en time hos fastlegen til å snakke nærmere om dette, slik at du får forklart legen din det du har forklart til oss her. Med stor fordel kan du faktisk ta med deg en utskrift av spørsmålet ditt her, til legen din. Evt svaret mitt også. Dette fordi du har beskrevet så utførlig om hvordan du har det, hva som trigger din angst nå, og hva slags hjelp du derfor trenger nå.
Det finnes ingenting som taler for at du har hjertesykdom, og i praksis så får heller ikke unge kvinner på 23 år nyoppstått hjertesykdom. Problemet ditt er derfor ikke "mulig hjertesykdom" eller ventetiden for å komme til hjertespesialist, men problemet er angsten din, som forverres betydelig av frykten for å ha en uoppdaget hjertesykdom.

Dette kan du få hjelp for av legen din, evt i samarbeid med psykolog. Men det er svært viktig at legen får rede på eksakt hvordan du har det nå, hva du er redd for osv., for da kan legen gi deg mest mulig presis og effektiv hjelp og behandling. Det er heller ikke utenkelig at du kan ha nytte av medikamentell behandling nå, i tillegg til samtaler med legen din evt psykolog, så det er også noe du snarest skal ta opp med legen din.

Spør også legen din om du har fått sjekket stoffskiftet ditt, for høyt stoffskifte kan gi både angst og hjertebank som symptomer.

Avslutningsvis spør du: "Vil slike massive angsttilstander gå ned over tid ? "

Jeg skjønner selvfølgelig godt at du spør, men spørsmålet er på en måte litt "feil spørsmål". For der finnes jo like mange varianter av angst som der finnes mennesker som har angst, og det er særdeles mange. Og derfor kan i liten grad si noe generelt om varighet av angst, som er det du spør om her.
Angst har jo med følelser og tanker å gjøre, og de er som kjent individuelle. Angst er almenmenneskelig, og de fleste mennesker som er ærlige og som kjenner etter, vil nok bekrefte at angst er noe som de fleste av oss opplever i løpet av livet, noen oftere, noen sjeldnere. Så angst vil som hovedregel kunne gå over, men samtidig vet vi at noen få får en mer kronisk angsttilstand, spesielt uten korrekt behandling. Derfor er det viktig at du får hjelp og behandling nå, for der finnes som du vet effektiv behandling for dette.

Jeg håper at du har nytte av informasjonen her, og fremfor alt håper jeg at du følger rådene jeg har gitt deg her. Lykke til.