Angst etter en sykdomsperiode

Spørsmål

Hei! Jeg har en sønn på snart 13 år som siste 3 mnd har slitt med engstelse. Det ble utløst av en sykdomsperiode i vinter hvor han var veldig kvalm over 2 dager og deretter hadde influensa. Etter dette har han slitt med redsel for å bli kvalm og oppkast. Han har ikke kastet opp på flere år. Han klarer nå ikke spise seg skikkelig mett, han er redd for å ‘overspise’ og bli kvalm, noe han har opplevd en gang for 6 mnd siden. Han har gått ned i vekt disse månedene, men er aktiv og trener og leker med venner. Han kan få panikkanfall helt plutselig og får da urolig mage etterpå og blir redd. Han har hatt et par samtaler med skolepsykologen som hjelper noe, men problemene er der fortsatt om enn ikke hver dag. Han har blitt veldig avhengig av tryggheten hjemme og oss som foreldre og gruer seg veldig til vi skal bort en helg nå, selv om han er trygg på besteforeldre som også vet om dette. Han får ikke til overnatting hos venner nå, og må noen ganger ringe meg fra skolen for å spør om jeg tror han kommer til å kaste opp for han føler seg uvel. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal hjelpe han videre. Han er redd dette aldri vil gå over selv om vi og barnepsyk har trygget han på at det vil det med tid Og stunder. Har du noen råd til meg i denne prosessen? Tror du det bare er angst for kvalme og oppkast som utløser dette? Han har alltid vært en tenkende gutt, men ikke så engstelig som nå og avhengig av oss som nå.

Kvinne 37
Svar

Hei,

du beskriver at sønnen din er blitt meget engstelig for å bli kvalm og for å kaste opp etter en sykdomsperiode og at det har ført til vedvarende symptomer. Du beskriver at han fortsatt er redd for kvalme og oppkast, men også at han ikke lenger tørr å spise seg mett, går ned i vekt og er blitt mer avhengig av dere. 


Du spør om det er bare angst for kvalmen og oppkast som har utløst symptomene. 

Samlet sett vil jeg anta at den opprinnelige sykdomsperioden har gjort ham ganske utrygg på egen mestring og har fremkalt angst hos ham som til tiders fører til panikkanfall som du beskriver. 

Angst har dessverre en tendens til å generalisere (= utvide seg til andre arenaer) dersom den ikke behandles. 


Det er derfor viktig at han får hjelp for å mestre angsten samt at han får lov til å oppleve mestring igjen. 

Dette kan oppnås for eksempel ved bruk av kognitiv terapi. 

Dere kan for eksempel lage et opplegg til gutten der han - i økende grad - kan oppleve å mestre på egenhånd igjen.

Dette kan eksempelvis bestå i en avtale der han får belønning hver gang han klarer seg en hel skoledag uten å måtte ringe hjem for å trygges. 

Jeg vil dog anbefale at dere lager et slikt opplegg i samråd med en profesjonell behandler, for eksempel skolepsykologen, fastlegen eller psykiatri-tjenesten, siden det er viktig at hver eneste trinn av planen er vellykket og at opplegget bygges gradvis ut.


Det som jeg anser som bekymringsverdig er at han ikke lenger tørr å spise seg mett samt at han taper seg i vekt. 

I forhold til dette rådes dere til å søke profesjonell hjelp. 

Ta kontakt med fastlegen og drøft med vedkommende om for eksempel en henvisning til BUP kan være aktuell. 


Jeg håper at jeg har klart å hjelpe dere på veien videre og ønsker dere lykke til i prosessen!